Er det greit med 1 barn???

[Anonym bruker]

Vi har fått 1 barn med alvorlig sykdom, h*n krever alt av oss. Vi ønsker ikke flere barn, men sliter med samvittighet i forhold til barnet vårt som skal vokse opp uten søsken.

 

Noen synspunkter??

 

Eller erfaringer?

[Anonym bruker]

Dytt

[Anonym bruker]

Dytt

[Anonym bruker]

Ingen??

[Anonym bruker]

Det må dere nesten finne ut av selv

[Anonym bruker]

Hvorfor er det så mange som tror søsken er noe barnet ønsker seg?

 

Noen søsken får et godt forhold, mange får aldri det.

 

Enebarn slipper å dele foreldrene og dere slipper å få et barn dere egentlig ikke vil ha..

[Anonym bruker]

Det er klart vi må finne ut av det selv.. ber jo ingen ta en avgjørelse for oss.

 

Men om noen (andre enn deg) er enebarn, eller har større barn som er alenebarn, så vil vi gjerne høre litt for og imot.

[Anonym bruker]

Takk..

 

Det er jo sånn vi tenker også.

 

Men så har vi familiemedlemmer som mener vi er ekstremt egoistiske som ikke velger flere barn.. for at det er så stakkars enebarnet da foreldrene dør.

[Anonym bruker]

Ok jeg har to søsken og jeg er ikke spesielt glad i noen av dem, snakker 1-2 ganger i året med min bror og min søster litt oftere men mer pga vi er søstre, dette må vi gjøre og ikke pga lyst.

 

Min mann har 3 søsken og snakker ikke med to av dem noe særlig, det blir med julekort og kort fra ferie.

 

Så drit i familien,d e må ikke oppdra unge nr 2..

[Anonym bruker]

Er enebarn selv, syns det er helt greit å bare få ett barn. Ser ikke problemet.

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok iværtfall fått et barn til ja..Kjipt å være uten søsken.Men så skal jo dere måtte ØNSKE et barn til også da..

[Anonym bruker]

Forstår ikke hvorfor familie skal blande seg i det. Det er ikke mer egoistisk å ha ett barn eller to barn. Hvis dere har mye å gjøre med det ene barnet dere har, så ville jeg heller prioritert dette ene barnet enn å få ett til bare fordi familien synes det er egoistisk å la være.

[Anonym bruker]

Jeg tror barna har veldig godt av og ha søsken å dele tinge med, sånn at de forstår at de ikke er universets sentrum. Kjenner mange enebarn, og de er utrolig sære som voksne og veldig ego.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar.

 

Vi hadde aldri fått barn på andres premisser, men jeg begynte å få så innmari dårlig samvittighet, nettopp på grunn av familiens argumenter.

 

Da skal jeg fra nå av bare roe meg ned, og la dems kommentarer passere.

[Anonym bruker]

Jeg er enebarn og har alltid savnet søsken (ja, man kan faktisk savne noe man ikke helt vet hva er!) og dermed sitter jeg nå med mitt tredje barn i magen. Mannen er også enebarn og vi var enige helt fra starten av at vi ville ha minst 3 barn, gjerne 4.

 

Selvsagt, man skal følge dem opp også og når dere har et barn som er alvorlig syk og krever dere 100%, hvor rettferdig vil det bli for det eksisterende barnet og det nye barnet?

[Anonym bruker]

Det er det vi tenker på også, dette barnet her krever så mye av oss at bare 1 av oss kan jobbe.. Noen ganger kan ingen av oss jobbe.

Derfor føler vi at det ville være urettferdig å få enda ett barn, mere jobb, og mindre til begge. Men minst til den nye..

 

Jeg har mange søsken selv, og har nesten ingen kontakt med dem.

 

Og mitt barn kan ikke få egne barn da h*n blir eldre...

Tenker på hvordan dette vil virke på H*n også...

 

Hi

[Anonym bruker]

Hvis dere føler at 1 barn er nok så er 1 barn nok! Jeg synes ikke argumenter om at det er synd på barn som må vokse opp uten søsken, barn må lære seg å dele, etc etc, skal være avgjørende for om en velger å få flere barn. En trenger ikke søsken for å lære et barn å dele, og et barn kan ha en fin oppvekst uten søsken. Hvis dere føler at barnet dere allerede har krever alt av dere synes jeg det blir feil å skulle få et barn til. Da vil begge barna få foreldre som er slitne og ikke har ork, og DET er verre enn å ikke ha søsken etter min mening.

[Anonym bruker]

Selvsagt er det greit med 1 barn, men jeg tenker litt hva med den dagen dere faller fra. Da har barnet ingen veldig nær familie. Et søsken vil man mest sannsynlig ha livet ut, sikkert godt for barnet deres å ha noen når det kanskje er 50 år og helt alene. Men du sier jo og at deres barn krever enormt mye, da vil jo det også gå ut over det nye barnet, så en må selvsagt se hvilken kapasitet en har selv også å se sine begrensinger. Men hva når barnet deres er eldre, vil det alltid trenge like mye hjelp?

[Anonym bruker]

Jeg er selv enebarn. I oppveksten savnet jeg ikke søsken, men det gjør jeg nå etter jeg har blitt voksen!!

 

Jeg ønsker selv at mitt barn ikke skal bli enebarn. Ønsker å få to barn. Da får de selskap av hverandre under oppveksten og blir ikke helt alene i verden etter at foreldre er døde. Men dette er MINE ønsker.

 

ikke hør på hva andre mener, men avgjør selv hva som passer for dere! Jeg skjønner godt at dere kanskje synes det holder med dette ene barnet siden det krever all deres oppmerksomhet. Dersom det passer dere best å bare ha dette ene barnet, så ikke få fler. Barnet kommer garantert ikke til å lide noe nød uansett. Kanskje det får et savn etter søsken etterhvert, men det er jo ikke noe verdens undergang av den grunn!

 

Lykke til uansett hva dere velger .-)