Jente som har rotet det til for seg selv :(

[Anonym bruker]

Jeg fikk meg ny kjærste i september.. Ting har gått kjempe fint mellom oss.. Vi begge bor i en liten leilighet og bestemte oss for og flytte sammen.. Vi får lån i baken og legger inn et bud på et hus og får huset.. Jeg burde være kjempe glad.. Men nå sitter jeg med en dårlig følse av at det her var noe forhasta greier og redd for hvordan dette skal gå.. Vi skal ikke flytte inn i huset før om noen mnd.. Men, det dukket opp et problem forje lørdag.. Han var på fest, skulle komme hjem til meg på natta, men kom ikke hit.. Han kommer til meg tili søndags morra, og sier han har sovet hos ei vennine.. :/ jeg overreagerer kasnje men jeg har fått en dårlig følse på hele greia etter dette ( Jeg føler meg dum og lurt.. Jeg hvet ikke hvem jenta er eller noe.. Men hvorfor sove hos en anen jente ???!

 

Hvet ikke helt hva jeg ville med det her men måtte lufte tankene mine med noen....

[Anonym bruker]

Tror du har forhastet deg. Gjorde samme feilen selv for noen år siden. Flyttet sammen etter å kun ha vært sammen i 2 mnd. Han hadde økomiske problemer. dette hadde jeg nok funnet ut av dersom vi hadde vært sammen lenger......

Nå har jeg kjæreste som jeg har vært sammen med i 2 år og vi bor fortsatt ikke sammen. Men føler jeg kjenner han ganske godt så blir vel ikke mange mnd til.

 

Hadde aldri godtatt at kjæresten min sov hos en annen jente............vi er voksne mennesker, driver ikke å sover hos en "venninne" i fylla da.

Heldigvis har ikke det skjedd her....

[Anonym bruker]

Takk for svar... skulle så idelig ønske jeg kunne ha skrudd tiden til bake.. synes det aller værste er at vi har kjøpt hus.. blir liksom litt værre og komme ut av det da.. :/

Skulle ønske vi og venta..

 

Nei det er sånn jeg tenker også.. jeg hadde allderi sovet hos en "kompiss" jeg skjønner liksom ikke at det er mulig..

 

Jeg føler meg håpløs dum akkurat nå vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre :/

 

Så bra at dere har venta en god stund med og flytte sammen ) Tror det er veldig lurt

[Anonym bruker]

Huff ja skjønner det datteren min var bare 2,5 år da vi flyttet sammen og det holdt i 1 år, men hun husker han ennå...offf.. jaja...heldigvis kjøpte vi ikke noe sammen, men det var like før. Bare flaks at vi ikke rakk det før det sprakk.

 

Siden dere allerede har kjøpt noe sammen og han ennå ikke har gjort noe(som du kan bevise) ville jeg nok prøvd å snakke med han angåënde hvilke grenser dere vil ha. Hva godtar du og hva godtar han... er dere helt uenig i viktige ting som f.eks å sove hos andre av det andre kjønn osv. så kommer det til å bli mange krangler.

Men hvis han forstår at dette er noe du absolutt ikke liker(noe jeg forresten er helt enig med deg i) å han lover å ikke gjøre det igjen, så ville jeg nok prøvd ut forholdet siden dere allerede har kommet såpass langt at dere har kjøpt dette huset.

 

Håper virkelig det ordner seg for deg... det beste er å snakke med han, eneste løsningen

[Anonym bruker]

Men ble du ikke sinna, HI? Krevde du ikke å få vite hvem denne venninnen er, og ga du ham ikke beskjed om at slik oppførsel er uaktuelt?

[Anonym bruker]

Snakk om forhasting, hør på denne jenta du: Møtte fyren i juli, gravid i september, kjøpte hus i desember, flyttet sammen i februar, flyttet fra hverandre i januar. Vips, alenemor til 2, med 2 forskjellige....

 

Jeg har lært at "drømmemannen" kan være noe halt annet. Men det trenger ikke være slik i ditt tilfelle. Har jo gått bra med folk som har "forhastet" seg også. MEN har du allerede en varsellampe som lyser, da bør du vel kanskje følge den?

 

Jeg mener ikke du sitter hard i det fordi dere har kjøpt hus, du har fremdeles leiligheten? eller? Bedre nå enn om 4 mnd. Er ikke noen grunn til å gjøre det slutt, men roe ned. Merkelig er det også at han sover hos ei vennine du ikke har hørt om!! Hvor god er denne vennina da, om du ikke har hørt om henne. Men han skal jo ha for at han ikke løy å sa han var hos en kompis da

 

Flytte sammen skal jo være rosa skyer, fryd og gammen... Det høres ikke ut som om du syntes det ....

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar Det hjelper litt )

Jeg har fortsatt leiligheten min frem til 1 mars.. Det er da vi flytter..

Hadde vi ikke kjøpt hus sammen, så tror jeg at jeg er så firkanta at jeg hadde kommet til og gjort det slutt..

 

Jeg er veldig glad han var så ærlig og sa det, men det somer veldig rart er at hu vennina bor på samme bolig felt som morra og faren hans.. Hvorfor gikk han ikke dit og sov da?!

Hmmm det hjelper ikke hvor mye jeg tenker frem og tilbake..

 

Men jeg må jo bare gi det en kjangse, men jeg har gitt tydelig beskjed om noe sånt skal skje igjen er det over og ut..

Jeg spurte han om hva han ville gjort om situasjonen var motsatt, og det ville han ikke tenke på en gang.. Han mente han hadde blitt rimelig sint..

 

(vær mot andre som du vil at andre skal være mot deg) Svarte jeg da..

 

Men tiden får vise hva som skjer HI )

 

 

[Anonym bruker]

21:42..

Akkurat der og da klarte jeg ikke og si så veldig mye..

Jeg er litt sånn som må fordøye ting føre jeg klarer og reagere.. Men jeg ble egentlig mere skuffa og såret enn sint..

 

Men jeg ga veldig klar beskjed om at det der er ikke greit.,.

Ikke i mine øyne.. :/

 

Men jeg har ikke spurt så veldig om hu vennina, jeg vet egentlig ikke om jeg vil vite noe særlig..

 

Noen ganger har enn kansje godt av og ikke vite..:/ HI..

 

[Anonym bruker]

Jeg syns det hele avhenger av hvordan han regaerte overfor deg i forhold til dette. Han var jo ærlig sier du, men viste han oppriktig anger? Sier han at dette IKKE er ok, og at det ikke skal skje igjen? Mannen min og jeg har begge problemer med at vi blir altfor fulle og gjør dumme ting: mannen min kommer hjem grytidlig om morgenen selv om han LOVER dyrt å hellig å ikke gjøre det(full og bråker, kan vekke ungene, jeg blir sinna og får ikke sove mer), sovna sittende i sofaen mens han spøy her for litt siden så det våknet 2,5åringen til... Selv får jeg "black-outs" og kysser gutter(men aldri noe mer). Etter mye prøving og feiling har jeg kommet fram til at jeg er alkoholfri på fest, og når mannen min går på fest legger han husnøkkelen igjen hjemme og jeg låser døra.. Det har tatt oss 5år å komme så langt.

 

POENGET MITT ER: INGEN er feilfri. MEN om man tar selvkritikk, og gjør de tilpasnigene som må til for at man skal kunne ha det greit sammen(ikke danse på røde roser), så mener jeg at det er alt du kan forlange, hverken mer eller mindre!!