Hadde en veldig vanskelig episode hos lege i dag

[Anonym bruker]

Jeg er usikker på om legen opptrådte korrekt her..

 

Jeg har vaginisme, og dette fører til at ingen lege har klart å gjennomføre gynekologisk undersøkelse på meg. Jeg har også problemer relatert til sexlivet, da det alltid er vondt de 5-10 første minuttene av samleie. Dette fører til at jeg ikke har sexlyst før vi er godt igang, for å si det slik. Dette er et stort handicap, og selvfølgelig et vanskelig tema i forholdet selv om vi begge er enige om at vi har det bra sammen.

 

Jeg kom til lege i dag for å utredes for vaginisme, og han var veldig konfronterende i tonen. Jeg orker rett og slett ikke å gå inn på hele episoden, men kan nevne litt. Jeg begynte jo med en gang å gråte da han ba meg forklare hva problemet mitt er. Det er jo fryktelig pinlig å gjøre det, men det ligger så mye smerte knyttet til dette. Han spurte om tidligere problemer på slike undersøkelser, og snakket til meg i en litt brysk tone: "Ja, men hva vil du egentlig her da?" "Se på deg, du sitter jo her og gråter bare fordi jeg snakker til deg, du har jo problemer som du må ta opp med psykolog" (Noe jeg forsåvidt er helt enig med ham i)

 

Det verste var når han begynte å komme inn på hvordan mitt sexliv var. Jeg fortalte ham at det var vanskelig, og at vi ikke hadde sex mer enn et par ganger i mnd pga manglende lyst hos meg. "Ja, og hvor lenge tror du mannen din gidder dette da?" Sa han. Han sa også, når jeg sa at det sikkert ikke var så lett for ham når jeg hadde vondt i begynnelsen av samleiet: "Ja, han føler seg som en overgriper". Jeg sa at vi hadde snakket om dette, og at han sier at han ikke gjør det "Det sier han bare for ikke å såre deg, han føler seg som en overgriper", sa han da.

 

Jeg er fullstendig klar over at dette er et problem jeg må få hjelp med, og at det gjerne er en psykolog som kan hjelpe meg best. Men var ikke dette litt drøy kost fra en lege? Det er jo ikke sikkert at jeg fremstiller situasjonen helt som den er, siden jeg ikke orker å komme inn på hele samtalen. Men hva syns dere om det lille jeg har utlevert?

 

Bare så det er sagt, har jeg ikke noe ønske om å forfølge dette. Jeg føler meg bare helt satt ut, og denne timen hos lege gjør det definitivt ikke noe enklere for meg når jeg skal forsøke å gjennomføre en GU neste gang.

 

Er det noen som har eller har hatt vaginisme her, og hvordan grep dere dette an?

 

 

[Anonym bruker]

Gulp, for en utidig lege.

 

Bytt for all del lege, og klag til kommunelegen, eller hvem det er som måtte stå han over i rang, dersom han er privat. Kjenner ikke systemet der.

 

[Anonym bruker]

Dette var ikke fastlegen min

 

Ja, jeg syns det var veldig vanskelig. Hadde ikke forventet dette i det hele tatt. Det var en sykepleier tilstede også, så det kan være at hun sier noe. Hun kom bort til meg etterpå og ga meg en klem og ønsket meg lykke til.

 

Jeg har det ganske fælt nå, særlig i forhold til de tingene han sa om mannen min. Jeg er jo innerst inne enig med ham, oig har spurt meg selv mange ganger om hva det er som gjør at han gidder å være sammen med meg.

 

HI

[Anonym bruker]

*klemmepå!*

For en skrekkelig lege. Bytt med en gang! Kan du ikke få en kvinnelig lege med en smule empati?

[Anonym bruker]

Takk for klem

 

Jeg skal ikke til denne legen igjen nei, det er sikkert og visst.

 

Det var sikkert provoserende for ham på en måte at jeg ikke visste hva jeg gjorde der, hehe. Jeg har blitt henvist dit av legen min og var litt usikker på hva hun hadde sagt i henvisningen.

 

Men jeg syns han grep det an på feil måte. Jeg tror han skulle få meg til å forstå at jeg måtte søke hjelp hos psykolog. Men HALLO, jeg satt jo der og grein så jeg ikke klarte å prate.

 

HI

[Anonym bruker]

Okkei, nå må du gjøre noe som er lettere sagt enn gjort: IKKE TENK MER PÅ HVA DEN LEGEN SA!

Ikke la ham gjøre deg lei deg eller noe annet. Han har helt tydelig ikke satt seg inn i situasjonen din, og samtidig dikter han opp hva nå enn mannen din måtte føle. Ærlig talt! Hva slags lege var dette?

 

Han hadde sikkert en dårlig dag, og det måtte du dessverre "betale" for. Men ikke legg mer i det, er du snill. Ikke gi deg før du finner en lege som du er på bølgelengde med og som har tid til deg.

 

Og søk gjerne psykologhjelp, men det tar jo vanligvis en evighet, så greit med en forståelsesfull lege i ventetiden!

 

Stor klem til deg.

[Anonym bruker]

Bor du i/nær Oslo kan jeg anbefale en privat gynekolog som helt sikkert vil behandle deg pent og være forståelsesfull.

[Anonym bruker]

 

Jeg synes det var helt forferdelig å høre hvordan legen behandlet deg!

 

Kan godt hende han var litt usikker på hva du ville der, men når en pasient gråter, skal man ikke være ufølsom, men prøve å finne årsaken på en mer behendig måte.

 

Det er mange som kommer til legen uten at det er helt klart hva de vil, så det er vel legene vant til.

Når det er seksuelle problemer, så er det ikke så lett å legge fram, særlig når et er så vanskelig og følelsesbetont som hos deg. Noen leger er dessverre også så lite profesjonelle at de SELV synes det er vanskelig med seksuelle problemer, eller når noen gråter.

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle fine svar

 

Jeg var faktisk et sted hvor de skulle ha ekspertise på akkurat denne typen problem, så det var derfor jeg ble litt perpleks over det han sa. Jeg følte det litt merkelig når jeg følte det som om jeg var så langt nede jeg kunne komme etter å ha blottstilt meg for en mannlig lege (av en eller annen grunn syns jeg faktisk at det er verre med mannlige leger på dette området), også sitter man der og venter på en respons fra legen da, og han sier "Og hvor lenge tror du mannen din gidder dette?" Jeg ble tatt veldig på senga faktisk.

 

Jaja. Jeg legger det bak meg og håper på å finne en løsning. Det er klart at jeg må gjøre noe med dette, både for meg og mannen min. Men jeg har så lenge jeg kan huske hatt en aversjon for penetrering pga smerten. Jeg vet jo innerst inne at det ikke er slik det skal være, men så sier jeg like vel til meg selv at det er sikkert slik mange kvinner har det. Etter de første minuttene av et samleie, blir det jo veldig bra. Men det er ikke moro for hverken meg eller mannen min å bane oss vei dit. Litt turn off på en måte. Men mannen min er fantastisk i måten han takler det på. Så kommer da slike spørsmål: "Hvor lenge gidder han?"

 

HI

[Anonym bruker]

Dytter litt for å se om noen har erfaringer med vaginisme og behandlingsmetode.

 

HI

[Anonym bruker]

fyfaen... han hadde jeg meldt til fylkeslegen..Da hadde han fått den refsen, som han fortjener.

 

Horribel oppførsel av en som skal være profesjonell.

[Anonym bruker]

Han sa faktisk noe mer, men det orker jeg ikke en gang å komme innpå..

 

Vil ikke forfølge saken, bare glemme hele greia. Men vil gjerne bli frisk av vaginismen. Selv om det nå ikke akkurat er lettere enn før å oppsøke hjelp.

 

HI

[Anonym bruker]

Herregud, meld han, for guds skyld! Om ikke for deg selv, så for alle de andre han evt vil komme til å behandle på den måten i framtiden.

[Anonym bruker]

Ja, det er jo sant at han kan behandle andre likedan. Men nå var det en sykepleier tilstede da, så jeg håper at hun tar det opp egentlig. Kanskje jeg tenker annerledes i morgen, men akkurat nå vil jeg bare ikke gå noe videre med det.

 

 

HI