Omfavner du din graviditet?

[swirly]

Jeg sliter litt med det her se, jeg klarer liksom ikke være stolt over magen, for føler ikke at den kalles gravidmage enda, selv om mange sier det. Jeg føler meg bare feit, og i går kjøpte jeg meg to nye bh´er og måtte opp 3 str, to i cup og en i bredden.. ikke akkurat så veldig moro.. og håret detter av meg, hadde pent vakket tykt hår, nå er det tynt og livløst..

Syter veldig merker jeg, men føler ikke jeg omfavner det her så veldig enda. Hører andre som er så stolte osv, og jeg er det, over nurket jeg bærer, men ikke av meg selv. Fler som har det slik, eller er jeg bare veldig selvopptatt som tenker slik? Skulle ønske jeg kunne bare føle meg vakker, pen, og omfavne de forandringene som skjer med kroppen min. Noen råd, noen?

[nicki82]

Under gravititet er det mye som skjer med kroppen som ikke er kun utelukket positivt, så det er nok ikke feil av deg å føle at du sliter å glede deg fullt over svangerskapet.

 

Jeg har opplevd folk som blir så heloppslukt av sin egen graviditet, at de glemmer alt annet rundt. Jeg, på den andre siden, synes det er greit å fokusere litt på meg selv

Det er hva graviditet innebærer for meg En glede over hva MIN kropp er istand til å gjøre, og en nytelse av en foreløbig barnefri tilværelse

 

Kan ikke gi noen tips, men kan beskrive hva jg gjør for å bekjempe negativ fokus

Jeg er ikke så veldig misfornøyd med megselv, men jeg kjenner at det er tidvis litt vanskelig å nyte forandringene. Jeg tilpasser meg forandringene med å spise god mat og finne på ting som gjør meg glad. Det gir meg litt mindre tid til å fokusere på det negative ved sv.skap (en time på ansiktsbehandling og en og annen time hos massør/akupunktør). Mulig det kan fungere for deg og?

 

Sender deg mange klemmer

[ma:)]

Det er nok stor forskjell. Jeg sa til legen sist jeg var der at jeg nesten føler meg litt ond når jeg sier at det er deilig å ikke kjenne hvert minutt hele døgnet at jeg er gravid. Men som hun også sa oppleves tiden forskjellig. Noen syns det hele er helt fantasisk og "omfavner sin graviditet" mens for andre er det i større grad en transportetappe fram til babyen kommer. Det er jo for å få barn og det livet som kommer da vi er gravide. Det er jo det som er hovedfokus, ikke perioden vi er gravide.

 

Folk er forskjellige og det er viktig å respektere. Noen syns gravidperioden er helt fantastisk og er "ekstremt gravide" slik at de knapt snakker eller tenker på annet, mens andre bare gleder seg til å bli ferdig. Begge deler er greit.

[*LillaMeg*]

Jeg føler at jeg ser ut som en dass noen ganger.. Haha.. Den der gløden de snakker om kom iform av masse kviser og fett hud her.. Hurra.. 1trimester og halve andre var skikkelig dritt sånn sett..

Eneste bra var at puppene ble større..

 

Men nå som magen tar form, og kvisene er så og si borte er det bare godt..

 

Tror det er normalt å tenke sånn.. Hormonene raser, og kroppen din forandres, selvsagt er ikke det så gøy.. :s Men man må gjennom det.. Og man ser jo ikke sånn ut for alltid heller..