Ønsker familiøkning, men.....

[Tusenbein08<3skrukketroll2010]

Ønsker oss et barn til, har en gutt på 2 år fra før og vil så veldig gjerne ha et barn til. Men så har det seg sånn at vi flyttet fra hverandre og det var helt slutt en periode. Fant tilbake og er helt vilt forelsket og har det utrolig bra sammen, nå bor vi hver for oss, pga at vi pusser opp huset vårt så da valgte vi å bruke min leilighet og bo i frem til oppussingen er ferdig for så å flytte sammen igjen. Og har lyst til å prøve å bli gravid igjen da. Vi har vært sammen i 6 år og bodd sammen i 4 år. Er 23 år, har fast jobb begge to og tjener ganske bra. Vi har hus og to ganske nye biler. Jeg har en mamma som ikke har innsett og som ikke vil innse at jeg har blitt voksen. Hun sliter veldig spykisk og sier det er min feil. At jeg har gjort henne sånn for jeg har vært en drittunge i alle år. Hun kan ikke fortelle hva det er jeg egentlig har gjort henne. det svarer hun ikke på. Hun liker ikke min kjære og hans mamma, fordi di har stått i mot henne og sagt hva de mener om hele situasjonen. Da jeg ble på vei med lillegull, var det et hælvette og hun syka meg helt ut, og jeg ble kjempe deprimert. Og er redd for og gå igjennom det samme igjen. Og den enesten grunnen til at hun har kontakt med oss er pga gullet. Som hun faktisk ikke ville ha til verden i første omgang. Veit ikke hva jeg skal gjøre. Hun og pappa er skilt, men enda drar hun han med seg, selv om han innerst inne veit at jeg ikke har gjort noe galt og at vi har jobbet hardt for å komme hit vi er i dag. Det er også mye av hennes feil at vi flyttet fra hverandre.

 

Sliter sånn med dette og med henne. har prøvd å ta opp ting og snakke, men det ender med at hun sitter og skriker og griner og jeg kommer ikke til ordet. hun kan si hva hun mener og ikke jeg. har prøvd å skrive brev, men til ingen nytte. akkurat nå tar jeg ingen kontakt med henne, hun ringer eller sender en tekstmelding en gang hver 14 dag. og hun har heller ikke sett gullet siden 2dag jul.

 

er ikke så lett å kutte all kontakt heller da jeg har ei lillesøster på 9.

 

Hva skal jeg gjøre???

[Gjest Bjørnen Collargol*gravid]

Hvis dere ønsker å bli gravide så go for it.

Drøy det lengst mulig før du sier noe som helst til henne. OG når det kommer til den dagen du forteller det vær klar på at du ikke vil ha noe tull og sure kommentarer fra henne. Dersom hun ikke klarer å forholde seg til det så reis deg og gå. Gi henne klar beskjed en gang for alle at du ikke finner deg i slik oppførsel og gå hver gang hun begynner å kjefte, hyle og gråte. Da vil jeg tro at det etterhvert gir seg. Hun har nok funnet ut at hun får taket på deg med å oppføre seg slik. Desverre høres det ut som om det blir opp til deg å enten finne deg i det, eller prøve å få en slutt på det!

 

Din mann vet jo også da helt sikkert hvordan hun er. Sørg for at dere har snakket om alt før dere forteller din mor om det. Sørg for å være enige om hvordan dere skal reagere på hennes utbrudd. Dersom du har hans støtte blir det enklere for deg å håndtere det.

Prøv å ikke la det gå innpå deg (vet det er lettere sagt enn gjort) og gled deg over det som skjer!

 

Masse lykke til!

[Tusenbein08<3skrukketroll2010]

Tusen takk for svar:) Godt å høre det fra andre sine synpunkter også, selv om venner og svigerfamilie sier det samme. Men vi har bare ikke luftet noe om det å få en til enda... Det er det ingen som veit:)

 

Akkurat nå er jeg utrolig glad for at jeg har den svigermoren jeg har. Hun er en dame som er suveren og som stiller opp. Og hun har vært mere en mamma for meg enn min ordentlige mor har.:)

[Gjest Bjørnen Collargol*gravid]

Ja jeg og er heldig med min svigermor

Men har heldigvis et veldig godt forhold til mine egne foreldre også da.

 

Bruk din svigerfamilie for alt det er verdt og når det kommer til stykket og du blir gravid igjen så gled deg over spiren din!