Angst og depresjoner - arv eller miljø?

[Anonym bruker]

En del depresjoner og angst kommer helt klart av traumatiske opplevelser...

Men hva gjør at noen får det og andre ikke? Skyldes det arv eller miljø?

Min mor fikk angst og depresjon i voksen alder. Noe som resulterte i at jeg vokste opp med en frisk mor, mens min lillesøster (stor aldersforskjell mellom oss) vokste opp med en syk mor. Jeg har hverken depresjoner eller angst, men det har min lillesøster. Kan hun ha blitt påvirket/opplært til det? Eller er det tilfeldig? Vet at det er arvelig, men synes dette er et interresant tema.

[Anonym bruker]

Både og i mange tilfeller. Miljø er helt klart en faktor som har stor påvirkningskraft.

[Anonym bruker]

Begge deler. Det har blitt en mye mer hektisk hverdag den dag i dag enn før. Derfor mener jeg at folk går fortere på veggen. Det er et evig kav om å få til det alle andre får til, og gjerne mere. Man skal liksom være best, ha mest ting, og ha nye ting. Man setter for høye mål, og jeg tror at det kommer til å bli verre før det blir bedre. Arv, miljø og livsstil vil jeg si.

 

 

[Anonym bruker]

Tror nok det kan komme av begge deler.

Jeg selv fikk depresjoner pga traumatiske hendelser, mens en jeg kjenner "alltid" har vært deprimert, uavhengig av situasjonen rundt ham. Han har en far som også sliter med det samme, så der tror jeg nok det skyldes arv.

[Anonym bruker]

Litt begge deler. Kanskje er det en del som er arv, i tillegg til at hun blir har blitt mer påvirket av din mor enn du har blitt. Noen er mer påvirkelig enn andre.

Du og lillesøsteren din er sikkert ikke like utseendmessig heller. Så selv om dere er søstre, trenger det ikke å betyr at dere er like. Hun kan ha mer av et annet hormon som du ikke har, som gjør at hun blir lettere deprimert og får lettere angst.

Kanskje har hun blitt mer beskyttet, er mindre selvstendig og derfor får lettere angst??

 

Det er utrolig komplekst, men selv om man er i familie trenger man ikke arve de samme gener eller egenskaper, og heller ikke bli påvirket av miljøet rundt seg i like stor grad.

[Anonym bruker]

det er desverre "arvelig". men om det kommer av gener eller av miljø/oppvekst vet jeg ikke. Men det var en ting som var fokus på når jeg var under utredning. at min mor har hatt angst og depresjoner...Da var det visst lettere for at jeg kunne få det også

Tenker på dette med gru. da både jeg og far til mine barn i en periode har slitt med både angst og depresjoner...

Håper vi har klart å skåne barna våre på best mulig måte.

[Anonym bruker]

At det er en del arv inne i bildet er vel helt klart. Jeg har en søster som har en annen far. Hun har aldri møtt sin biologiske far, men jeg vet at han er en mann med et vanskelig sinn. Søstra mi har slitt mye gjennom oppvekst og voksenliv med angst, tvangstanker og depresjon. Resten av oss søsken er av et lettere sinnelag ( i mangel av bedre beskrivelser) og takler motgang på et annet vis. I og med at vi alle fire har vokst opp i det samme hjemmet og lært de samme livsstrategiene, så er det påfallende tydelig at en av oss sliter med en annen arv enn oss andre.

 

Når det er sagt, så tror jeg at psykiske lidelser kan ramme hvem som helst, men at vi alle er utrustet på ulikt vis i forhold til hvordan vi håndterer det. Noen bukker under, noen slår tilbake, alt ettersom hvilke redskaper vi er født med, eller har lært.

 

Det hjelper ikke om du er utstyrt med verdens beste øks når du befinner deg i en kano uten årer...men her tror jeg oppvekstmiljø og støttespillere kommer inn og er avgjørende i forhold til om man prøver å ro med økseskaftet, hopper overbord og legger på svøm eller legger hendene i fanget og gir opp fordi det sikkert ikke nytter uansett hva man gjør.