Hvordan få barn til å slutte med lyving?

[Anonym bruker]

Vår håpefulle er snart 10 år og lyver veldig ofte. Han kan for eksempel si at han har lagt klærne sine i kommoden, når han egentlig har gjemt dem under senga. Vi må sjekke "alt" han gjør, for han prøver veldig ofte å lyve seg unna lekser og plikter.

 

Vi har inndratt goder for x antall dager, men det virker ikke som om han lærer. Vi har avlyst kinoturer, vennebursdager og badeturer, men det biter ikke på ham.

 

Vi tror det kan være et rop om å bli sett, men det blir han da. Det er heller ingen problemer i kameratgjengen eller på skolen.

 

Jeg forstår ikke hvorfor han fortsetter å lyve. Vil gjerne ha gode råd, føler jeg er tom for ideer.

[Anonym bruker]

Psykolog

[Anonym bruker]

Spør han.

[Anonym bruker]

Selvsagt har vi spurt ham! Han svarer "vet ikke".

 

Vil gjerne ha noen seriøse svar her, fra andre foreldre som har taklet sånt.

[Anonym bruker]

Lyver gutten bare for egen vinning?

Og har dette pågått over lengre tid?

Hva sier han når dere tar han i å lyve?

 

 

 

[Anonym bruker]

Du skal fortsette å spørre til han gir et bedre svar enn "vet ikke".

 

Han vet.

[Anonym bruker]

Det har vært perioder med lyving de siste 3 årene. Han lyver for å slippe unna gjøremål som lekser, legge på plass klær og rydde opp etter seg.

 

Når han blir tatt, blir han bare helt stille, sier "vet ikke" om vi spør hvorfor. Vi snkker rolig med ham og forklarer hva konsekvensen blir. Han blir sur, men ser ærlig talt ikke ut til å bry seg. Jeg føler at vi ikke når inn til ham.

 

Ellers er han er god gutt. Han er flink med skolearbeidet (når han faktisk følger det opp), har gode kamerater, og hjemmet vårt er et trygt sted. Tro meg, jeg har tenkt på alle mulige grunner til denne atferden hans. Jeg lurer på hva vi som foreldre overser eller gjør galt.

[Anonym bruker]

Vi har snakket med ham om dette så mange ganger uten å få ordentlige svar, jeg tror faktisk at han ikke vet hvorfor han gjør det. Underbevisstheten hans vet nok, men jeg tror ikke han tenker gjennom hva han gjør før han lyver eller gjemmer ting.

[Anonym bruker]

Fortell han at de som lyver stjeler, de som stjeler kommer i fengsel, og de som kommer i fengsel- DE DØR!!!!

[Anonym bruker]

Klikk.no hadde vel en artikkel nå for noen uker siden om barn og lyving, du får se om du finner den:)

[Anonym bruker]

Har lyst og følge med på denne tråden, men ser jo det er en del unødvendige svar her :/

 

Har selv en gutt på 9 år, han lyver om mye, han har det samme svaret som gutten din HI, han vet ikke hvorfor.

Har desverre ingen tips, vi har ikke funnet noen løsning. Er i dialog med skolen, jeg har tatt gutten med til Bup og snakket med psykolog, men der hadde vi vist ikke noe og gjøre, de mente guten hadde ingen behov for hjelp der inne.

 

Vi kan ikke gjøre annet en å snakke med han, håpe og tro vi finner et svar på løsningen snart.

 

Ønsker dere Lykke til!!

 

[Wifie]

Jeg løy mye som barn

På det tidspunktet så visste jeg ikke hvorfor jeg gjorde det, det var bare noe jeg gjorde. Det kom automatisk at jeg fant på noe uten at det var planlagt, også måtte jeg ta "fortsettelsen" på historien som det kom

 

Nå kan jeg se at grunnen var å skape action om du vil, i en meget skyfri hverdag. Det var ingen konflikter, ingen problemer.

Skolen var lett, lære å spille instrument var lett, det var ikke noe som fanget min interesse på et lidenskapelig plan.

Så jeg laget mine egne problemer å løse - lyving. Noen ganger ble jeg oppdaga, og det ble til at jeg måtte tenke ut flere måter å ikke bli oppdaget på - altså det ble kanskje mitt problem i hverdagen som måtte løses.

 

Jeg sluttet ikke å lyve før jeg ble introdusert til genetikk. Aldri har noe fagelig fanget min oppmerksomhet som det, og til den dag i dag, er dette min store lidenskap. Jeg trenger ikke å lage noe spenning lenger.

 

Så jeg TROR at det beste for din gutt er å få noe som han syns er interresant å bryne seg på rett og slett. Noe som går rett i hjertet

[Anonym bruker]

Jeg hadde tenkt til å skrive ett innlegg om hvordan jeg løy mye som barn og at jeg fortsatt ikke visste hvorfor, men så leste jeg innlegget til Wifie, og plutselig sto svaret der! Har aldri tenkt over at det kunne være derfor, men det må det være!

Jeg seilet gjennom skolen, hadde et trygt og godt hjem,ingen problemer.. I starten løy jeg masse, skapte spenning og konflikter.. Jeg sluttet med dette når jeg begynte å videregående (hadde nok avtatt en del før den tid også, men jeg sluttet helt å lyve da).

Den dag i dag har jeg en tendens til å ville fortelle en lystløgn (og jeg gjør det nok endel også), og jeg overdriver nesten alltid historier, men fordi dette gir meg oppmerksomhet. Alle syns jeg er morsom, alle vil være venn med meg, og jeg er redd for at om jeg slutter å gjøre morsomme historier enda morsommere, så vil jeg ikke ha noen venner.

 

Men jeg signerer Wifie, gi gutten noe han syns er interessant.. noe å lese på, noe å lage, noe å gjøre, som han kan få utviklet seg i og bryne hjernen på.

[Anonym bruker]

Har en jente på 9 1/2 som er likedan. Lyver om lekser og hvor hun er osv. Men det var verre før....

Vi startet å late som at vi ikke trodde på noe hun sa. Hvis hun fortalte om noe på skolen svarte vi bare "jaha". Det tok 2 dager før hun desperat spurte hvorfor vi ikke trodde på henne. Svarte da at dette var fordi vi var blitt så vant til at hun løy at vi ikke trodde på noe hun sa mer.. Das ga det seg ganske mye. Nå er det mest lyving om hvilke bøker hun har glemt på skolen og ikke og hun sier at lekser er gjort, hvilket de ikke er. Da ber jeg om å få se i sekken og jeg skal alltid se over lekser.

[Anonym bruker]

Det er litt forskjell på å fortelle lytsløgner for å gjøre seg interessant, og å lyve for å slippe unna ting. Det høres ut som om gutten deres tilhører den siste kategorien.

 

Vi hadde også det problemet da min eldste var mindre (han er 18 nå). Og jeg fikk et tips om å ikke tenke at han skulle slutte å lyve, men tenke at han skulle begynne å snakke sant i stedet.

 

Så når vi var i en situasjon der han normalt løy (..har du gjort det eller det?), så oppfordret jeg ham til å si sannheten. La overhodet ikke vekt på at han løy, men fisket etter sannheten. Gjerne med litt humor. Som for eksempel: "Når du sier du har lagt klærne i skapet, mener du i skapet-skapet, eller mener du i en haug under senga-skapet?" Mens jeg smilte lurt til ham. Da lo han gjerne og innrømmet at det kanskje var under senga-skapet han mente.

 

Jeg straffet aldri løgn, men belønnet sannhet. Han fikk skryt for å fortelle sannheten om helt meningsløse ting, og fikk ikke kjeft om han løy. Det funket for oss.

[Anonym bruker]

Kunne det være en idè å fokusere mer på premiering for å være ærlig, i stedet for å straffe/ta bort privilegier når dere tar han i løgn?

Jeg tenker at hvis du finner noe som virkelig vil bety noe for han, noe han har kjempelyst til å gjøre eller noe han virkelig ønsker seg, kanskje det kan hjelpe på motivasjonen? F.eks forklar at for å oppnå dette så må han ha X antall løgnfrie dager først, gjør det litt utfordrende men ikke uoppnåelig. Barn kan bli veldig motivert hvis noe de ønsker seg sterkt er innen rekkevidde. Det aller beste er jo hvis dette "noe" er en hyggelig opplevelse som dere kan gjøre sammen, da vil det skape positive assosiasjoner til det å være ærlig.

Lykke til:)