Gjest Sekretøsa Skrevet 19. januar 2010 #1 Skrevet 19. januar 2010 Hun har skrekken for å være uten meg. Dvs, jeg kan ikke trene på kvelden, for da får hun lettere sammenbrudd. Skal jeg noe på kvelden må jeg vente til hun har lagt seg...Hun får kramper om jeg sier at jeg skal noe, og hun f.eks skal være hos bestemor eller oldemor... Nå skal vi overta nytt hus på torsdag, og svigers kommer derfor til oss (snille svigers som bor laaaaaangt vekke) for å hjelpe til å passe barn sånn at vi kan flytte og ordne på kveldstid. Fortalte dette til 5åringen istad, at hun skulle få være med og se på huset, velge rom, osv osv, og at svigers skulle ta de med seg hjem på kvelden.... PANIKK!!!! Herregud, hun kunne jo ikke være her uten meg?!?! Jeg forstår ikke hvordan jeg har klart å skape en sånn mammadalt?? Tips?
Gjest irismor Skrevet 19. januar 2010 #3 Skrevet 19. januar 2010 Ingen aning. Kanskje du skulle reise bort noen uker uten mann og barn, kan jo hende det hjelper.
Gjest Sekretøsa Skrevet 19. januar 2010 #4 Skrevet 19. januar 2010 Hehe, ja kanskje Men så har det seg jo sånn at min mann ikke er hennes pappa, så det ville jo blitt unektelig teit
Monajenten Skrevet 19. januar 2010 #5 Skrevet 19. januar 2010 Det blir ikke teit Palmesus. Han har jo vært i livet hennes lenge. Vi to har jo helt lik situasjon, og jeg skjønner godt tankegangen din. Dro selv på klassetur til London og da ordnet jeg det sånn at hun var hos faren. Men min samboer sa at det trengte hun ikke. Det er på en måte en "selvfølge" men jeg skjønner som sagt tankegangen din. Selvsagt så lenge de har et godt forhold.
Gjest Sekretøsa Skrevet 19. januar 2010 #6 Skrevet 19. januar 2010 Vi var i Egypt i sommer, og da var hun her med svigers. Mamma kjørte henne til faren sin... Ikke noe problem. Det er bare i det det skjer... når jeg først har reist så er det jo helt ok. Hun bare lager så mye ramaskrik at jeg får dårlig samvittighet... Jeg var avgårde med jobb i høst, gikk helt fint det... når jeg først hadde reist! Hun hadde oppført seg eksemparisk, og de hadde kosa seg. Det tar liksom bare helt av helt til hun skjønner at jeg er borte, da roer det seg... De har et godt forhold de ja Han har vært en del av livet hennes siden før hun husker...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå