Flere andregangs som begynner å føle seg litt stressa???

[Ladycaliente]

Er mamma til ei på 19 mnd og venter en liten en til i februar...

Kjenner jeg begynner å føle meg litt stressa og mange tanker surrer rundt i hode.. Hvordan blir det å være mamma til 2 stk? Får jeg tid nok til største jenta mi? kommer jeg til å elske barn nr 2 like høyt? Kommer jeg til å klare dette??????

Når det er sagt så gleder jeg meg jo selvfølgelig og babyen er veldig ønsket.

Flere som har det slik?

[mimmitiltre]

hei du,

 

ja du kan trøste deg med at slike tanker virrer også rundt i mitt hode i disse dager. Jeg har verdens skjønneste gutt som blir 2 år nå på søndag, og jeg venter en jente i mars..lurer veldig på hvordan det blir med 2 barn, om jeg og mannen kommer til å drukne i baby aktiviteter eller om vi klarer å kave oss litt tid alene også..om jeg blir like forelsket i baby nr 2, om jeg kommer til å få tid til å kose meg med gutten min osv.. er jo så vanskelig å forestille eg at man får tid til 2 barn, når man bruker så mye tid på et barn allerede..men jeg tenker at folk har jo klart det før oss, så det går nok bra med oss også

jeg har nettopp begynt å kjøpe inn jenteklær, og har ikke funnet navn ennå..helt annerledens enn med førstemann, da var alt på plass leeenge før jeg var halveis i graviditeten..litt dårlig samvittighet pga det, men nå jobber jeg , det gjorde jeg ikke med første, i tillegg har jeg en liten en som trenger mye oppmerksomhet, og som jeg ennå ikke tror er helt klar over at det snart kommer en liten til, i familien..håper det kommer til å gå greit, og at han ikke blir sjalu;)

[nøffemamma]

signerer her jeg også. Jenta mi blir to år uka før termin, og jeg tenker MYE på hvordan det skal gå...Men tenk på alle som har to tette barn fra før av.......Har vel aldri sett på dem som supermenn eller sviktende foreldre for nummer 1..Godt å høre at andre tenker mye på dette også synes jeg:o)

Tror vi kommer til å få det kjempefint med to små! Og som jordmor sa til meg: Det er jo en flott gave å gi barnet sitt et søsken!

[Ladycaliente]

Hei Noah Alexander`s mamma

 

Godt å høre flere har slike tanker i hodet.

Syntes det er litt fælt, føler heller ikke jeg hart gledet meg sånn over denne graviditeten som med første.

Alt var mye mere planlagt da og jeg hadde tid til å tenke over det lille vidunderet i magen.

Men nå har jo dette svangerskapet flydd så utrolig mye fortere enn det forrige.

Vi valgte også å ikke vite kjønn denne gangen og da føler jeg liksom at jeg ikke har knyttet så godt bånd med den lille i magen som hvis jeg hadde gjort det.

Mens med nr 1 så hadde navnet vært klart i et par år om det skulle bli jente.

Har enorm dårlig samvittighet og føler meg som ei drittkjerring når jeg sier dette men vi har det jo liksom så flott nå som 3....

[Ladycaliente]

Du har rett nøffemamma.. Er bare så kjedelig å ha sånne tanker nå.

Om et år så sitter vi sikkert og tenker tilbake på hvor taknemmlige vi er for det valget og at vi ikke kunne hatt det på noe annen måte.

 

[bittelill]

Jeg også tenker en del på dette. Er redd det ikke er til å unngå at den første får litt mindre oppmerksomhet enn tidligere, men samtidig er det nok sunt for han også. Gruer en del faktisk, og er redd for å miste den gode kontakten jeg har med han nå, men på den andre siden, er energinivået mitt lavt for tiden, så gleder meg veldig til å være i bedre form og kunne gi mer til første mann også Det blir veldig spennende, det er i alle fall sikkert!!! Og gleder meg veldig til babyen kommer, tror helt sikkert jeg blir like glad i den, for jeg er på god vei allerede

[Kristine_bolla]

oh takk gud for at det er flere som meg her!!

Nå er min jente 6 år, men har netopp pratet med jordmor om dette. Lurte litt på om jeg kanskje var unormal, men fikk beskjed om at dette var vanlig og at når babyn kom,.. (som hun så fint sa).. åpnes det en heeelt ny kjærlighetskonto i hjertet vårt til denne nye babyn.

Jeg er jo såklart redd for ikke å strekke til med begge barna, men noe må de store klare selv, og være mer selvstendige.. samtidig som vi såklart ikke må sjemme bort minsten og fullstendig glemme at vi er mamma til et litt større individ som fortsatt trenger mammas kjærlighet, like mye nå som før..

huff, ble mye rot i skrivinga, men som du skjønner har jeg hodet fullt av tanker.. du er ikke alene..og det er gudsjelov ikke jeg heller!!!

lykke til med 2 barn og kjærlighetskontoene

[mimmitiltre]

ja, jeg valgte å få kjønnet å vite denne gangen også, selvom jdet ikke var like viktig for meg denne gangen som med første, men tenkte det var lurt ift å knytte bånd til den ny. Er jo spennende det blir en jente, og fredag begynte jeg å kjøpe rosa klær, siden de var på salg, men fikk dårlig samvittighet fordi jeg ikke kjøpte noe til sønnen min..men han har jo alt han trenger, mens den lille i magen nesten ikke har noe ennå, så det er jo egentlig helt teite tanker. I bunn og grunn så tror jeg det er viktig å være ærlig overfor oss selv og erkjenne våre følelser, det er ihvertfall viktig for meg, at jeg ikke later som om...og det er ikke rart vi ikke har så mye tid til å ligge og bli kjent med den i magen nå, ettersom vi har en allerede som tar mye av vår oppmerksomhet..denne graviditeten har absolutt gått fortere enn med førstemann, men jeg har savnet å ha tid til å ligge og kjenne etter spark osv..og det er jo andre gang vi går igjennom det nå, så det er jo ikke rart det ikke blir like spennende som første gang. Men vi blir helt sikkert like glade i nr 2 som vi er i nr 1:) men det er lov å være usikker på hvordan dette skal komme til å gå, det er jo litt av en omveltning, når det ikke er lenge siden man ble 3, fra å være 2..husker jeg lurte på med nr 1 også om jeg skulle klare å bli en god mamma, å ikke glemme igjen ungen et sted osv. Tror ikke det gjør en til en ringere mamma at man tenker og forbereder seg litt mentalt, men jeg tror man som mamma blir ganske så godt kjent med seg selv etterhvert som ansvaret vokser!! Men det er jo en herlig tid, selvom det er anstrengende, og man nogen ganger lurer på hva f.. man holder på med;)

[Cupcake!]

Må bare signere denne tråden

 

Syns så synd på nr to som ligger i magen, h*n er jo helt glemt i forhold til oppvartingen nr en fikk...

Og når de er så tette så er det jo nesten igenting som MÅ fikses før ankomst. Så det har liksom ikke helt gått opp for meg at jeg faktisk skal bli tobarnsmamma. Tror jeg kommer til å bli skikkelig overraska

[Vektbaby, prinsesse 07 + spire]

Jeg kjenner meg sååå igjen.

 

Snuppa vår er 2,5 år og jeg kjenner angsten tar meg nå som det nærmer seg termin. Lurer mye på hvordan det kommer til å gå. Om jeg kommer til å ha overskudd og tid til å ta meg av to barn. Jeg sliter allerede med dårlig samvittighet over at jeg føler jeg ikke får så mye tid til datteren min som jeg ønsker. Hvordan blir det med to da? Jeg er redd for at jenta vår skal føle at mamma og pappa har fått ny baby..

 

Og hva med kjæresteforholdet? Kommer vi til å få tid til å ta vare på hverandre, eller kommer vi til å bli styrt av en hektisk hverdag der det konstant er noe som måå bli gjort?

 

Og som dere nevner, kommer jeg til å bli like glad i jenta som kommer i mars? Hun er planlagt og veldig ønsket, men jeg har ikke samme lykkerusen som da jeg var gravid med vårt første barn. Da handlet alt om det lille livet som var i magen. Alt var klart leeenge før hun ble født og tiden kunne ikke gå fort nok! Nå lurer jeg på hvor tida er blitt av. Plutselig er det bare noen få uker igjen.

[spireliten]

Signerer alt det som dere andre sier.

 

Takk!!!! Har grått mine modige tårer hos jordmor ang dette. Godt å høre at man ikke er alene som også hun sa.

[vero:o)]

JEPP samme greiene her og har en gutt på 2,5år...har det veldigfint...føler liksom det er noe jeg må fikse eller jøre før neste kommer,men har jo allt..får liksom ikke tid til og tenke at det faktisk kommer en til...åsså får du mye mere oppmerksomhet førstegangen du er gravid,folk spørr mere å da blir det jo mer snakk om det....men men...åsså lurer jeg felt på om det er sant det de sier at du blir like glad i begge to...eller om det bare er noe folk må si,,,,off høres fælt ut ....