flere som har flyttet vekk fra foreldre og svigerforeldre med barn.

["spire nr 2 i magen"]

vi har nettopp fått en liten leilighet. for øyeblikket bor vi hos foreldrene hans. i en slags tomansbolig. Her er det god plass og vi betaler ikke en skit for å bo her.

 

men saken er den inblandingen , det er så masse av det at jeg føler de ikke en gang tror jeg klarer det å være mor. Jeg er riktig nok ung mor på 22 med 2 små. men jeg klarer meg fint uten deres hjelp.

 

hver gang vi drar noen plass må de vite hvor, hver gang de kommer hjem står de uten for å spør hva vi har gjort. når vi kommer litt for sent hjem får vi høre det.

kjøper jeg en ny jakke til småen for dte om hun alt har. må jeg unskylde meg for det. eller når det gleder andre klær.

 

de går rett som det er i skuffene våre, kommer inn her uten å banke på , eller titte rinn vinduet. og til og med det jeg tar på de er av og til gale. for ull er så utrolig bra. og ja jeg vet med men er mann inn trenegr mann ikke ulljakke på seg. det er jammen kritikk på alt som skjer her.

til og med innblanding om når og hvor vi skal ligge lillemann.

 

for litt siden skulle vi ligge han ut å sove i vognen, nei det måtte vi ikke gjøre det er jo så kalt. da var det 3- grader. og noen dager før der, måtte vi bare ligge han ute for han har så godt av det. da var det også 3 -grader. det er liksom uansett hva jeg sier så vil hun motsatt.

 

jeg vet at faren gledet seg til å bli pensjonist og få barnebarna på frokost. og jeg vet de er veldig glad i dem. men klarer ikke mer. sitter å griner minst 2 gange r i uken av dette her.

 

noen som har gjor det samme. hvordan gikk det? har så lite lyst, redd de skal hate meg. jeg gjør vell det rette nå.

 

 

[therehag]

Det er ikke meningen at man skal bo med foreldre over et visst punkt. Ja selvfølgelig kan man bo hos de for å ordne ting som egen leiliget osv... Jeg og samboer flytter nå hjem til mine foreldre i 1 måned slik at vi slipper å pakke(skal til utlandet en god stund) og flytte samtidig.

 

Men det øyeblikket vi kommer hjem fra utlandet skal vi se etter et nytt sted å bo. målet er ikke å bo hjemme selv om vi sparer mye penger på det. Det er viktig med selvstendighet, iallefall når man har barn! så jeg skjønner deg godt! er det lenge til dere flytter til leiligheten da?

 

["spire nr 2 i magen"]

vi har bodd her i 3 år nå. og flytter inn i den nye om 2 uker.

 

saken er jo at dette er et helt hus, vekk i vekk med de og jeg vet de kommer til å bli så sur/ skuffet. De maser heletiden om at de skal få se barneharna vokse opp. hadde tenk tå bo her til jeg var ferdig utdannet og fikk meg jobb. begynner på skole nå til høsten, og det tar 3 år. Men holder bare ikke ut mer.

 

E jo veldig heldig som har en mann som støtte. ikke alltid han ligger merke til komentarene eller inblandingen før jeg sier det, men han skjønner det når jeg forteller det.

[therehag]

Skjønner det. men nå er du 22 år og det er på tide og stå på egne bein;) Er selv 23 så er ikke en gammel megge som maser her;) Jeg vet at besteforeldrene ble skuffet når vi sa vi skulle reide til utlandet pga studier, for begge sett med besteforeldre ser barnebarnet hver eneste uke. Men de vil det beste for oss, og vi er jo voksne mennesker som må ta egne valg.

 

selv om dere flytter kan de jo ta del i oppveksten, bare at de ikke ser de hver dag. tror det er sunt jeg. besteforeldre skal være besteforeldre, ikke oppdragere;)

 

men dere har ikke fortalt det enda?

["spire nr 2 i magen"]

vi fikk leiligheten i går. så vente rtil onsdag med å fortelle det.

de kommer sikkert til å lure på hvorfor. ønsker ikke å gjøre noen lei seg.

 

svigermor er også litt dårlig psykisk, så lurer virkelig på hvordan dette skal gå. hun selv bodde der når mammaen hennes levde og hun bodde der vi er nå. så for hun virker det sikkert rart.

 

uff gruer meg.

[therehag]

Det går nok bra skal du se! og som du sa så har du jo en god mann so støtter deg! det er tross alt det viktigste:)

 

masse lykke til! du skal se at når svigermor for litt tid så blir det bra:) Svigerforeldrene mine måtte nok svelge noen kameler da vi valgte å bo hos mine foredldre og ikke de, selv om de har et stoort hus og bare bor 5 min unna mine foreldre. men det var den avgjørelsen jeg og min samboer tok sammen, og den må de leve med. Betyr ikke at vi er mindre glad i de, men at det var mer praktisk og lettere for oss å bo hos mine foreldre(har ikke katter osv..). Poenget er det at det er mamma og pappa som har vetorett, så inkluderer man besteforeldrene så godt man kan etter det:)

 

tipper din svigermor kommer til¨å få et bedre forhold til barnebarna når de blir barnebarn, og ikke "barna" hennes:)

["spire nr 2 i magen"]

ja du har nok rett. blir nok bedre for oss alle.