I just want to be happy...

[Anonym bruker]

Føler jeg har blitt helt isolert fra omverdenen i det siste. Sliter tungt i siste del av graviditeten, og har en mann som ikke skjønner at jeg ikke klarer å gjøre alt som jeg kunne før. Blir stort sett bare sittende/sovende på sofaen, og føler meg helt alene her i verden. Bor på min manns hjemsted hvor jeg ikke kjenner så mange, og hvor jeg i alle fall ikke har de beste vennene mine som jeg så gjerne kunne likt å tilbringe tiden min med nå. Føler det blir litt drøyt å utlevere meg og mitt til bekjente.

 

Det hjelper lite med alle velmenende råd om å nyte hverandre den siste tiden før ungene kommer. Han vil ikke finne på noe spesielt og skjønner ikke behovet mitt for å f.eks bare kunne gå på kino eller ut å spise for å få litt avveksling. Dette kommer vi jo ikke til å ha muligheter til på lenge etter at barnet kommer.

 

Har nå kjørt meg helt fast i en depressiv sirkel, der jeg bare går og tenker på hvor kjipt ting er for tiden. Får ikke til å snakke med min mann om noe som helst, da jeg føler han blir irritert hver gang jeg prøver å si at jeg ikke har det så bra.

 

Veit ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men måtte bare få "sagt" alt jeg går å tenker på.