Svigermødre/Hormonellt sinne(noe langt)

[babyi2010 - fødeklar-]

Vi skal feire min samboers bursdag denne uken og vi skal gjøre det veldig enkelt i og med at vi bor lite mens vi venter på å overta hus. Det første som skjer er at svigermor ringer meg å sier at hun har bestillt kake til bursdagen hans. Jeg kjenner irritasjonen brer seg. Nr. 1. Hva med å spørre om vi vil ha en kake først(tanken var at jeg skulle bake en lignende kake til min kjære i og med at det er en av yndlingskakene hans) Nr.2. Varianten hun hadde bestillt kan ikke vår gutt på snart 3 år spise og jeg liker ikke den. Nr 3. Jeg forteller så min gjeve svigermor at jaja vi skal nå finne ut hvilken dag vi skal feire bursdagen på, men tenkte antagelig på mandagen altså idag for det passet best for oss. Hmmm sier hun; jeg har bestillt kake til tirsdagen jeg. Jaha!

 

Den følelsen jeg da satt igjen med var at svigermor hadde bestemt at det skulle være bursdagsfeiring på tirsdag og hun skulle ta med en kake hun likte og hadde valgt ut.

 

Irritert ja. Sa til min kjære eller kjeftet til han at kanskje vi skulle spørre søsteren hans om hun kunne ta med kaffe da og at vi måtte spørre morra hans når bursdagen startet. (Jeg skjønner tanken var god men...)

 

Dagen etter ringer sambo rundt og inviterer de som inviteres skal. Da spør hans bestemor snillt om hun skal hjelpe til med noe. Å han sier tja du kan jo bake en bestemt kake. Ja det var ikke noe problem. Og det var tennpunktet mitt, gjett om jeg klikket når han hadde lagt på.

 

HVA! Hører du ikke hva jeg sier, du skjønner ingen ting, skal aldri prate til deg - det er ingen vits for du hører jo ikke hva jeg sier til deg. Hvis vi vil invitere til bursdag så får folk ta til takke med det de får servert. Vil jeg servere brødskive så gjør jeg det. Ingen skal ta med noe. Det er ikke noe barnedåp. Hvem skal vi be om ta med kaffe da? Jeg skal ikke gjøre en sjit. Ikke en sjit!

 

Her gjelder det å skjønne hva jeg vil, men for å forsvare meg selv litt så mener jeg at dersom folk skal inviteres i bursdag til meg så vil jeg stå for matserveringen og bestemme når man skal ha selskapet. Folk er snille som vil hjelpe til, men spør først ikke kom her å ta seg til rette. Sønnen vår blir 3 i mars tror nok min kjære trår mer varsomt da ja.... :-)

 

Er det flere hormonelle bomber der ute?

[Maisie]

Tror hormonene mine har lagt seg litt. Men jeg forstår godt at sånne ting kan bli fryktelig store når hormonene raser. Litt lite gjennomtenkt av din svigermor å arrangere selskap uten å spørre først da,og bare anta at det er hun som skal bestemme dato. Mulig hun tenkte at det ville være fint for deg å slippe kakebaking og styr nå. Men likevel.

Hva om dere har en feiring på mandag med din kake, og så kan resten av familien komme med sine kaker på tirsdag? Så får dere begge det dere ønsker? Dumt hvis mannen føler at bursdagen hans bare fører til krangling.

[Sola82-håpefull-igjen:-)]

Hahaha.... det er jo litt morsomt. Men jeg forstår deg veldig godt!!!!!!! Det er jo litt gøy å bake og stelle ting i stand selv og få litt skrøyt om hvor gode kakene du selv har bakt er.

 

Jeg foreslår at du baker MANGE gode kaker (Oreo kake f.eks.) selv om de andre kommer med kake. Lag det skikkelig ekstra koselig hjemme slik at dine kaker og din stemning overdøver kjøpekaken til svigermor og bestemors kake :-)

[babyi2010 - fødeklar-]

Hehe. Ja har roet meg litt nå så jeg har innsett at denne gangen skal jeg bare nyte at jeg slipper å stresse så mye. Men neste bursdag er det jeg som skal styre. Skjønner at tanken er god. Følte meg bare så overkjørt.

[heldigemeg2010]

Haha ja jeg skjønner deg godt, selv om det nok er godt ment. Jeg blir også ganske forbanna hvis folk kommer medbrakt mat når jeg inviterer med mindre de har spurt og "fått lov".

Har ei tante som alltid tar med egen mat, og kun spiser av det hun har tatt med! Jeg syns det er ganske frekt. Hvis maten jeg serverer er så ille er det faktisk bedre og bare drikke kaffe, eller la være og komme.

[lykkeligmor til to<3]

Hihi, kjenner igjen meg selv i irritasjonsnivået;O) Fyker opp og mener dønn seriøst at verden er urettferdig innimellom!!!;D Lander like fort og tar det mer med ro. Men skjønner så innmari godt at du ble irritert på svigermor, ikke noe artig at hun skal overstyre når feiringen skal være... Hadde nok blitt irritert sjøl på den. Samme hvor velment det i utgangspunktet er hadde det jo ikke skadet om hun hadde hørt med deg hva som passet best før hun bestilte kaka... Menmen, koooooos deg med å få hjelp også kan du jo bake noe om du har lyst. Kake blir det ikke for mye av for tiden, den får "bein å gå på" her i huset iallfall;O) hmmmm, er ikke noen bursdager i sikte her... Jo! foresten er katten snart et år!!!! Tror jeg må bake en kake til da, fikk sååååå lyst på:b hihi!

[enda1luring10l]

Hei!

Skjønner det med hormoner og svigermødre ja... Da jeg ventet førstemann som lå i seteleie og kom 14 dager etter termin, begynte min svigermor og ringe meg HVER DAG ca en uke før termin bare for å høre "hvordan går det da...?. Nekta å ta tlf etterhvert jeg, og ba mannen min si ifra hvordan jeg følte dette som fryktelig masete. Ungen kommer når den kommer - jeg veit ikke mer! En dag tok jeg imidlertid tlf og da ville hun atpåtil prøve å overbevise meg om å spørre om keisersnitt - og jeg som akkurat hadde fått troen på at vanlig fødsel ville gå bra...

 

Da jeg nettopp hadde født nr 2 ringte hun meg på sykehuset. Omtrent da samtalen begynte, starta knøtten å gråte og jeg skulle gjerne ha tatt ham opp, men tror du ikke hun bare fortsetter med å skravle (åh...gråter han nå, så søtt..) om hvordan hun har planlagt at de kan passe på storebror når jeg kommer hjem og sånn... ÅH ble så irritert selv om jeg skjønner jo at hun mente det bare godt, men hun hadde det med å blande seg noe innmari! Nå i høst døde imidlertid svigermor etter kort tids sykeleie. Og selv om jeg aldri hadde noe fantastisk forhold til henne, savner jeg henne litt nå... Ja, ja..

[b77h]

hmmm...mange rare svigermødre der ute! Jeg har også en, men hun er helt omvendt - helt fraværende. Vi blir invitert til middag ca 2 ganger i året og nå 2 uker før fødsel reiser de 2 mnd til syden. Uten å nesten ønske meg lykke til...

Men til deg som startet tråden; forstår veldig godt din frustrasjon. Uansett hvor godt ment det er å ta med kake, så er det da vanlig folkeskikk å ringe først og høre hva som passer, eller om en kan hjelpe med noe.

De tenker nok at du skal slippe sånt nå som gravid, noe som jo er fint, men be henne om å avtale med deg neste gang.

Takk og vis at du setter pris på det (selv om du jo ikke helt gjør det), og si samtidig at neste gang så er det fint om dere kan avtale på forhånd FØR hun bestiller noe...

[babyi2010 - fødeklar-]

Det er vel velment, men hun får mye for seg denne svigermoren skjønner dere. Så jeg tåler egentlig ikke så mye fra henne. Hun har det fra sin mor da. Det komiske er at hun smått klager på henne å sier at; jeg håper jeg ikke blir som moren min. Da tenker jeg: Hallo! du er akkurat likens.

 

Problemet er at hvis vi "klager" på henne/ er uenige så er det alltid vi som er helt urimelige og sære. Det er aldri noe feil eller mangler ved henne. Hun har alltid rett. Uansett hva galt hun gjør sier hun ALDRI unnskyld. Det ordet finnes ikke i hennes vokabular. Hun er godt voksen, men hvis hun har en pågående diskusjon med sine barn/svigerbarn ringer hun sin mor å klager så får vi henne på nakken i tillegg. hehe. En gang fikk vi høre fra bestemor at; ja, er det rart det er krig i verden når vi holder på sånn. Skulle tro vi holdt på å starte 3.verdenskrig bare fordi vi hadde en diskusjon med svigermor fordi hun hadde gjordt oss en stor urett - følte vi.