Ønsker å holde kontakt med arbeidsplassen min, men...

[abella]

Er så lei av at alle forteller meg at jeg ikke skal tenke på jobben!!!!

Trives veldig godt med å jobbe og gleder meg til jeg skal begynne igjen. Synes det er litt kjedelig å være hjemme, men koser meg veldig med poden.

 

Men det går vel an å ha to tanker i hodet samtidig?

 

Jeg forsøker å holde kontakt med jobben mens jeg er i permisjon, men hører stadig at jeg ikke skal tenke på jobben nå, men nyte å være hjemme. Det blir litt sånn 'ikke bry deg, for oss eksisterer du ikke når du er i permisjon'.

 

Er så lei av at alle andre forteller meg hvordan jeg bør tenke!

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Er nok ikke vondt ment fra deres side:) De vil deg nok bare det beste og ønsker at du skal slippe å stresse med å tenke på jobb og heller bare koble helt ut og slappe av med poden og kose deg med å ha fri fra jobb:) Men skjønner at man kan bli lei av å høre det;) Med førstemann gledet jeg meg også til å komme tilbake i jobb. Begynte tidlig å jobbe 50%. Jeg trives også veldig godt med å jobbe og med kollegene mine. Denne gangen prøver jeg å slappe mer av og bare nyte den lille tida jeg har hjemme før jeg begynner å jobbe igjen om en drøy mnd. Kjenner at jeg trenger avkoblingen mer nå enn med førstemann. Er jo veldig fornuftig å holde litt kontakt med jobben og ikke dette helt ut heller, så forklar dem det og at du trives best med å tenke på begge to samtidig, jobb og pode:) Lykke til!

[♡ Mors-lykke ♡]

Ville bare si at jeg skjønner deg :-) Det er akkurat som om folk mener at man ikke skal ha lov til å ønske å gjøre andre ting når man har blitt mor - iallfall ikke under permisjonen. Da skal man ene og alene konsentrere seg om barnet, liksom. Man gjør jo selvfølgelig det, men man slutter da ikke å være et individ, bare fordi man har fått barn ! Etter måneder hjemme med vidunderet, kjenner man at man trenger andre impulser også. Man blir rett og slett litt skrudd i hue av å bare fokusere på babyen. Det er ikke sånn at man sluttet å være seg selv, og ble en mamma. Man er fremdeles seg selv, men man er mamma I TILLEGG. Det er noe folk har vondt for å skjønne virker det som. Til og med de som selv er mødre. Man glemmer fort, det er helt tydelig...

 

Jeg kjenner også igjen den følelsen av at man ikke egentlig lenger eksisterer for de andre på arbeidsplassen mens man er i permisjon. Veldig rar og vanskelig følelse; man blir nesten litt "utstøtt" liksom. De mener det nok ikke sånn, men det føles litt sånn.

 

Jaja, jeg ville bare si at du møter iallfall forståelse her ;-)

[snille_snille]

Jeg er helt enig at det er viktlig å holde kontakt med jobben! Tror det kan være greit å få med seg (i grove trekk) det som skjer der sånn at det ikke blir så vanskelig å komme tilbake igjen i jobb. Jeg kom nettopp hjem fra et besøk på jobben nå faktisk:) Det var veldig koselig og det er tydelig at de setter pris på at jeg kommer innom av og til og får sett mini og hvordan han vokser. Får beskjed om at jeg ikke må vente for lenge med å komme innom igjen samtidig som de sier at jeg må kose meg den tiden jeg er hjemme.

 

Jeg prøver å stikke innom min 1 gang i måneden og få med meg lønningspils evt fester på jobben (men da stiller jeg uten baby). For meg er det veldig viktig å gjøre dette, samtidig så vet jeg at mange ikke ønsker å nærme seg arbeidsplassen i permisjonsstiden. Her er vi svært forskjellige.

[Vannmann35]

Jeg stikker også inom jobben i blant forå slå av en prat - koselig det :-) Blir bedt om å komme snart igjen, og det gjør godt å føle seg verdsatt! Tror uansett du, og vi alle, må huske på at vi tilbringer 1 år av vårt liv sammen med barnet (på heltid), mens vi skal tilbringe de neste 30-40 årene 8 timer på jobb, fem dager i uka - langt mer tid enn det man tilbringer med barnet. Setter man dette med jobb litt i perspektiv, så ser man kanskje annerledes på det... Nyt derfor den lille tiden du har med barnet, og ikke tenk så mye jobb! Tror mange av de som er ferdig med babytiden lettere kan se dette i etterkant, hvor verdifull denne tiden er - den kommer aldri igjen.