Har jeg ingen "stemmerett" over mitt barn, når det er hos far?

[Anonym bruker]

Vi har 50/50.

I jula/nyttår hadde vi vårt barn 14 dager hver. Barnefar var på 2 ukers reise,med vårt barn. H*n var ikke til å kjenne igjen, når h*n kom tilbake til meg. Veldig klengete, fikk ikke lov til å gå fra,mye grinete. H*n har nå vært en uke hos meg. På onsdag reiser barnefar på tur igjen med h*n, og blir borte en uke.

Føler ikke det er riktig overfor barnet, at det skal bli revet ut av sin normal rytme, med så korte mellomrom.

 

Er og redd for at barnehagen kanskje tenker sitt, når vårt barn plutselig drar på ferie igjen. Dette er jo ikke planlagte ferier, en ukes planlegging.....

 

Flytidene som er valgt for reisen, hører ikke hjemme noen steder etter min mening, for et 2 1/2 år gammelt barn. Avreise tidspunkt, gjør at de ikke er fremme på endelig sted, før kl 23.30 ca. Når de skal hjem igjen, må de opp kl 3 på natten...kjøre i ca 2 1/2 time til flyplass..

 

Synest utrolig synd på mitt lille barn.

 

Har prøvd å snakke med barnefar,men han hører ikke på meg.

[Anonym bruker]

Har far "stemmerett" over barnet når h*n er hos deg?

[Anonym bruker]

hehe, stemmerett...

 

Vel, kanskje du kan tilby han å bytte uke dersom det er så viktig for han å reise?

Bhg har ingenting med dette, vi tar ut vår datter på ukesferier stadig vekk. Det er skoleplikt i dette landet, ikke barnehageplikt!

Utover det kan du innkalle til mekling dersom du er veldig bekymret:)

 

[Anonym bruker]

Ring ditt lokale familiverkontor og hør hva dem råder deg til, bestill eventuelt en meklingstime slik at dere kan sette dere ned å snakke om dette.

Skjønner at det bekymrer deg, ta det opp på en skikkelig måte, prøv og kom til en god løsning for barnet i felleskap med en mekler

[Anonym bruker]

barnefar høres ut som en egoistisk drittsekk...

[Anonym bruker]

Hvorfor høres han ut som det? Jeg leser ikke det i det hele tatt, jeg leser om en pappa som gjerne vil ha med ungen sin på reiser.

Og husk at her hører du den ene siden av historien...

[Anonym bruker]

Jeg synest det ikke er så greit,for barnet sin del. H*n får jo ikke kjans til å slå seg til ro,før h*n skal ut på reis igjen.

Hender ofte gjennom året at h*n plutselig skal på ferie med bf, eller alene med bf foreldre (som h*n sjelden ser).

 

Og den væremåten/oppførsel barnet har hatt denne uken, tyder på at det ikke hadde så godt av de 2 ukene på tur. Også skal h*n plutselig på tur igjen.

 

Bf gjør sikkert alt godt for barnet. Men tror ikke barnet har godt av denne reisingen.

 

Snakka med barnehagen i går, de skjønte mine bekymringer ang barnet. Men de hengte seg ikke oppi det. (jeg var litt begymret for at de skulle sende bekymrings mld til barneværnet el noe sånt,pga dette).

 

Jeg selv pleier ikke å reise så mye på tur, om jeg gjør det,så tar jeg det i helgen, slik at h*n ikke blir revet ut av barnehagen for ofte.

H*n er vanskelig å levere, hvis h*n har vært borte noen dager.

 

HI

[:::) Frøken Velferdsrett]

i prinsippet så trenger barnefar ikke å høre på deg når han har barnet.

 

akkurat som at du ikke trenger å høre på han. men å ha 50/50 uten å kunne respektere hverandre og komme fram til løsninger sammen er nok ikke så lurt

[Anonym bruker]

Så lenge BF ikke skal ha barnet med seg på ferie som er lengre enn 3 uker, trenger han ikke forholde seg til deg. Hadde min BF tatt med seg barna på ferie skulle jeg vært kjempe glad! Og barnehagen sender ikke bekymringsmld bare for at barnet har ferie.

[Anonym bruker]

Herregud, ta deg sammen!

 

For det første: Nei, du kan ikke diktere far når han har ansvaret for barnet.

 

For det andre: Du bør fokusere på hvor heldig barnet ditt er, som får lov til å dra på ferie!!

 

Det er IKKE skadelig for barnet ditt å ha litt odde flytider!! Det er slik charterturisme er organisert!

 

Du bør ta deg et kurs i hvordan man tenker positivt! Lykke til!

[Anonym bruker]

Er ikke det som er problemet, at bf tar barnet med på tur. Er jo bare hyggelig det, at barnet får treffe slekten sin.

 

Men nå var det 2 reiser,innen en veldig kort periode. Var det som begymret meg. Barnet fikk ikke slå seg til ro, før det plutselig skulle ut å reise igjen.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg kan skjønne deg på en måte, men samtidig er jo ikke disse ungene så sarte planter at det ikke går greit til slutt:)

Men kanskje dere skal forsøke å snakke sammen etterpå dersom erfaringene er dårlige? Og forsøk å ikke kom med kritikk, men heller en interesse for turen, opplevelsene osv? Og deretter komme inn på eventuelle reaksjoner, og si at det er flott med turer, men kanskje ikke sååå tett?