Føler meg totalt insane!!!

[Anonym bruker]

Jente på 22 år som har slitt med dårlig selvbilde og selvtillit endel år. Har heller ingen lett fortid. Er nå 17 uker på vei og disse hormonene (hvis det nå er det da) holde på å ta knekken av meg. Det har allerede tatt knekken på forholdet til barnefaren. Mamma trøster meg og sier at han ikke er moden nok til å kunne støtte meg nå som jeg sliter og er gravid, jeg klarer ikke helt se hva som er årsaken til at jeg er i den situasjonen jeg er i nå. Men jeg er livredd for å bli alene, samtidig som jeg kjenner at jeg virkelig trenger det. Alle følelsene min er voldsomt intense og ukontrollerbar. De siste tiden før barenfaren flyttet ut (han flyttet ut i dag) har jeg følt meg skikkelig lite tiltrekkende. Jeg føler meg avvist, selv om jeg muligens ikke har så stor grunn til det. Han bare sier at han har problemer med å ha sex med meg nå som jeg er gravid. Det som skjer inni meg da er at jeg får sånne dårlige tanker som at jeg ikke duger i senga og at jeg ikke er bra nok, både utseendemssig og ellers. Før jeg ble gravid har jeg klart å kontrollere følelsene mine, iallefall ikke reagert så sterkt på ting som jeg gjør nå. Men nå derimot, er jeg sjanseløs. Føler meg såå utrolig alene i verden mange ganger, føler meg gal, og lurer litt på om det bare er meg som har det slik. Tenker at jeg kommer til å bli en ustabil mor osv.

Har også vært innom tanken om at han skal finne seg ei jente som ikke har slike problemer som meg med selvtillit og hormoner under graviditet, og at alle andre jenter er mye bedre enn meg. Føler jeg har vist han mine styggeste sider, og er nå redd for at han aldri vil komme tilbake til meg. Evt hvordan blir forholdet vårt når barnet har kommet til verden? Skal legge til at han for meg virker uinteressert i å prøve å kommunisere med meg, han bare lukker seg inn i sin egen lille verden og blir sittende slik. Jeg føler da at han ikke forstår hvor viktig det er for meg at han viser at han virkelig vil prøve å gjøre det bedre for meg (når jeg får disse intense dårlige følelsene)

 

Er det virkelig slik at forholdet til barefaren må ryke for godt bare fordi jeg har helt syke hormoner i kroppen min som raser rundt? Noen med råd for at min situasjon skal bli bedre?

[Anonym bruker]

Mammaen din har hetl rett...!! han er ikke moden for svangerskap og barn enda! la han bare stikke du. du er nok kjempefin skal du se og det er ikke noe unormalt i å føle seg noe mindre attraktiv i perioder med Store forandringer i kroppen. forrigje svangerskap hadde jeg det helt forferdelig. følte meg direkte avvist av barnefaren. prøvde å kommunisere med han om mine følelser og situasjonen, men endte med at jeg fikk voldsomme raseriutbrudd og han dro ut døra og kom hjem en annen gang...endte med at jeg trøstespsiste å la på meg 40 kg i det svangerskapet... det gikk som det måtte å jeg ble ikke gammel i det forholdet for å si d sånn..

er nå gravid for andre gang i uke 35, med ny mann å her har det vært akkurat likedan hele svangerskapet. føler meg helt forferdelig utsendemessig og som nervevrak angående jobben som står fremfor meg med å bli tobarnsmor som 23 år:-) men her nå en mann som tar ansvar å gir støtte å trøst når det trengs. hjelper til som bare det med alt mulig.. så nei forholdet ryker nok neppe bare på grunn av hormoner men er nok mange ting som spiller inn..selv tenker jeg at ikke alle er ment å være ilag. har dårlig kontakt med barnefaren til mitt elsdte barn nå, flyttet ut da han var 6 mnd. men har fått en ok samværsavtale. alt ordner seg nok for deg etterhvert for det om det er vanskelig når ting står på som værst.

 

Få heller støtte av familie og venniner en å slite med en kjærest som ikke er ansvarlig nok til å støtte deg i slike situasjoner.. Lykke til!