Katastrofe tanker,tapper meg for krefter.(ble veldig langt,men håper noen vil lese)

[Anonym bruker]

Tja,hvor skal jeg begynne...

jeg har for noen år siden vært i en bilulykke,som gjorde meg 50 % uføre, og går nå på en 50% attføring, etter eget ønske, har gjort det i snart 5 år nå.Jeg trodde ting ville bli bedre,av å komme meg litt ut,men det har det ikke,tvert imot.

jeg har katastrofetanker hele tiden,særlig når jeg er alene,som nå, de dreier seg om alle rundt meg egentlig, mannen min, datteren min som blir hentet hjemme til skolen,pga farlig skolevei.

pappaen min, broren min som kjører om natta, pga bakeryrke.og ikke minst meg selv, når jeg må ut å kjøre,feks levering i bhg.

jeg "ser" ulykke ved hver eneste bil jeg møter,og da særlig tungtrafikk. helt forferdelig.

har også i min egen drømmeverden drømt min egen begravelse.

 

sliter veldig med hjertebank,klamme hender og føtter, tar ikke tlf hvis ikke jeg vet hvem det er,åpner ikke døra, er ikke snakk om,den er låst så lenge jeg er alene hjemme.

klarer ikke å sove, men sovner jeg,kan jeg sove i mange timer.

har vært borti tabl før, og fått skrekken,da jeg ble kraftig avhengig, så det vil jeg ikke borti igjen, selv om jeg gjerne skulle hatt noe for å sove.

 

Jeg har tenkt tanken på å kontakte fastlegen,men der har jeg ikke vært på over 3 år, og byttet lege siden da, så denne legen kjenner meg ikke, og jeg klarer jo ikke å få forklart alt dette på en kort legetime.

Jeg har fundert på om jeg skal skrive et brev til legen og forklarer alt dette, men jeg vet ikke jeg, er det for dumt?? hvordan vil det bli tatt imot tro?

Jeg sliter....jeg og mannen min har veldig godt forhold, og snakker om alt, men ikke dette, det orker jeg ikke.

psykolog orker jeg heller ikke ,da jeg har prøvd det og,for mange år siden, men det hjalp meg ikke den gangen.

Det som kanskje utløser denne frykten min,er at jeg skal på et 4 ukers kurs,i regi av nav, men jeg tør jo ikke kjøre bil på glatta, og pengene fra nav er jeg avhengig av, ihvertfall nå, og da kan jeg jo ikke si nei til kurs, for da stopper de pengene mine...(penger er ikke alt men....)

er veldig mye annet også som surrer oppe i hodet mitt, men dette ble langt nok,så stopper her...

trenger noen råd jeg, og litt oppmuntring....

og kanskje en klem??

[Anonym bruker]

Kjære deg.

 

Jeg vet det er vondt å slite med sånne katastrofetanker, og det lammer en helt. Når man er redd for både nære og kjære og en selv så går man alltid med en vond klump i magen - fordi det er alltid noen av dem som er "i fare" i ens eget hode.

 

Jeg synes det å skrive brev til legen er en god idè jeg. Bestill timen, skriv brev og skriv på at du har time da og da og vil gjerne at legen leser brevet før du kommer.

På den måte kan han hjelpe deg best mulig.

 

Og selv om ikke terapi hjalp da du forsøkte det kan det hende du rett og slett gikk til "feil" behandler, dere hadde ikke kjemi, h*n gikk feil/for fort frem e.l.

Det er bare å forsøke igjen, du og legen din finner ut hvilken terapiform som kan være til nytte for deg.

 

Håper du kommer deg ut av det, første skritt vil være legen din. Og dit er du jo på vei. :-)

 

Mange gode klemmer fra en som har vært der.

[Gjest sug lut]

Du har det ikke godt, det er sikkert. Og du får det sikkkert ikke så mye bedre av mine råd, men som ikke-fagperson tenker jeg at det første du kan gjøre er å skrive det brevet til fastlegen. Kanskje det å ha byttet lege kan være en fordel, så du får en helt ny start hvor du styrer samtalen. Legen vil sikkert henvise deg til psykolog, selv om du sier det ikke hjalp for noen år siden, det er så stor forskjell på psykologer og det er uansett en så lang vei å gå at jeg synes du bør gi det en sjanse. Kanskje medisinering også, men kanskje det ikke er nødvendig? uansett, det skjer utvikling på medisinfronten også. Og søvn må du jo få, stakkars.

 

Først og fremst: jeg synes du bør gi DEG SELV en sjanse til, for du fortjener et liv uten disse tankene, eller med tankene kun i moderate, håndterbare mengder. Lykke til.

[Anonym bruker]

Tusen takk begge to, for gode oppmuntringer og gode råd, det varmer :-)

 

spesielt deg,sug lut, kjenner litt til dine innlegg, og ble veldig svett da jeg så du hadde svart meg, men du var jo ikke farlig :-)

jeg er forsåvidt en som er mye her inne, og tror dere vet hvem jeg er,men jeg gjemmer meg...er feig...

 

men deres råd skal jeg tenke på, og jeg skal skrive brev, og bestille time...

når jeg er klar for det...jeg er egentlig et natt menneske, og skriver best på disse tider, da jeg er for meg selv, og trenger å få ting ut av kroppen....

 

det værste jeg vet,er å bli tvunget, for da føler jeg at jeg skal kveles, og det er heller ingen god følelse....

 

men igjen, tusen takk :-))

[Gjest sug lut]

Natta er bra, da er det fredelig og alle er i seng og ingen trenger passes på.

Nei, tvang fremmer ikke akkurat lyst. Men siden du skriver her har du jo tatt et første steg, kanskje du kan se på det som første lille steg ut av katastrofe-runddansen. Her er du så anonym du vil, det hjelper mange. og en natt kanskje du skriver det brevet - i natt eller om en uke eller en måned. Igjen, lykke til, det kan bli bedre.

[Anonym bruker]

Å skrive brev til legen høres lurt ut ja.Eller evt ta med deg en lapp med punkter hva du skal si når du er der.

Sliter med ting og tang selv,det er grusomt.

En ting til,medisiner kan være bra i mange tilfeller.Jeg fikk snakket med den rette legen til slutt,og det ble bedre.Du må hive deg i det nå.Ser du er flink å snakke for deg,og da går det bra :-) Lykke til !

*klem*

[Anonym bruker]

Ja, jeg har fått høre at jeg er god til å ordlegge meg,og har faktisk klart å få medhold i 2 saker,som nav har i førsteomgang gitt avslag.Har også fått medhold i en skal ang skoleskyssen, og da var saken oppe i øverste hold her, i et annet fylke som saken ble sent til.(og det er en bragd i seg selv)

Jeg vet hva jeg vil, men det er når det kommer til stykke,så gir jeg opp, for jeg orker ikke, og skal jeg noe,så er det første jeg tenker på, det er kjøreforhold.

Jeg har gått glipp av mye pga det, sitter ikke på med andre, heller ikke bussen.Da lar jeg heller være, og holder meg hjemme.

Jeg hadde mange tanker i hodet mitt i natt,etter jeg la meg, og sovnet ikke før rundt 4, og det er for sent, når jeg må opp 07.30

Når det er som nå, så er jeg også veldig redd for andre ting...brenner det noen plass tro? kan ligge lenge å lytte å høre etter...tenker over ting som må slåes av osv osv..

er også husredd, og ser meg alltid rundt, om det er noen rundt meg.

Jeg har også i den senere tid fått dårligere syn,noe som jeg og andre merker rundt meg.Andre ler av meg og sier,ser du ikke det da?, nei, sier jeg...jeg ler ikke....

Jeg har alltid vært veldig glad i å lese, og brodere, da har jeg kunnet sitte i mine egne tanker, og gjort noe jeg trives med.men det siste året har jeg ikke kunnet drive med dette, og det er litt forvilende for meg....

Så dette er noe jeg må ta tak i, men om jeg har krefter til å ta opp kampen,det er noe annet.....

 

men tusen takk dere som har svart sålangt....det er godt å få luftet tankene sine her inne...og når alt kommer til alt, så er dere noen flotte mennesker alle sammen :-))

 

 

HI.