Var dette egentlig noe pent å si?

[Anonym bruker]

Mannen min og jeg sliter i forholdet og har hatt en amper situasjon her de siste ukene.

I dag var han ute for å leie en dvd til barna. Jeg ba han om ikke å leie istid 3 fordi den har mine foreldre kjøpt og skal gi som gave snart. Da de kom hjem igjen hadde de leid en barbiefilm av noe slag, greit nok. Men så kom mannen min bort til meg og sa: "jeg spurte henne om hun ville leie istid, men det ville hun ikke. Den var kjedelig, sa hun. Hun ville heller ha barbiefilmen"

 

I seg selv var denne kommentaren ganske uskyldig kanskje, men satt i sammenheng med at han har et anspent forhold til mine foreldre, så ble den ganske provoserende og sårende for meg. Hvorfor i det hele tatt spurte han om hun ville leie den filmen?? Han hadde spurt etter at de hadde funnet barbiefilmen, det virket som for meg at han bare var ute etter å "bevise" at hun ikke var interessert i den gaven foreldrene mine skulle gi.

 

Jeg latet som ingenting, og viste ikke at det gjorde meg noe. Men det gjorde det jo. Den var en kommentar som viste en person som faktisk ikke eier takt og som åpenlyst gjør ting som kanskje kan såre andre.

 

Jeg går nå og har lyst til å konfrontere han med det, men gidder egentlig ikke starte noen diskusjon om det. Burde jeg tatt det opp??

[Anonym bruker]

Hva om han misforstod da..?

[Gjest]

Hvis du ikke alt sa fra at det er ganske smålig og dumt å skulle gjøre gaven noe mindre fin synes jeg du burde gjøre det. Men det er kanskje litt mer bak dette enn en film..?

[Anonym bruker]

Hi

Misforsto hva??

Jeg må også legge det til at det er en lang sammenheng bak min reaksjon, årevis med vonde situasjoner ang. min familie og mine ønsker. Det er stort sett han som har telt - derfor den vonde situasjonen vi er i nå i forholdet. Denne kommentaren føyde seg bare inn i rekken av, hva skal jeg si, dårlig oppførsel fra hans side.

[Anonym bruker]

Leste dette på den andre tråden. Har lyst å skrive så mye, men har bebis på fanget nå. Men NEI, d var ikke pent sagt. Han prøver å provosere deg/psyke deg ut, tror jeg da.. Ikke bra i det hele tatt!

[Anonym bruker]

At han trodde du ville leie filmen..? Når jeg prater til min sambo hører han ofte ikke halvparten av hva jeg har sagt.. Datanerden min

[Anonym bruker]

Hi

Jeg har ikke sagt noenting til han, jeg blir så lei meg når han sier sånn. Og så vet jeg vel at kommentaren kan tolkes i mange retninger, så jeg er sikker på at hvis jeg spør han så sier han bare "hæ, det var ikke sånn jeg mente det. Jeg bare hadde spurt henne om hva hun syntes om den filmen" og så har han "vunnet" igjen, for jeg kan da bare stå der å føle meg dum.

Er ikke det typisk oppførsel fra en manipulator på sitt "verste"...???

[Anonym bruker]

Hi

Takk skal du ha, det var slikt jeg følte det også. Men du skjønner hva jeg mener, jeg kan egentlig ta det opp men vet at han lett kan snu det i sin favør, og få meg til å føle meg idiotisk og overfølsom. Igjen. Selv om jeg egentlig vet jeg har rett. Eller...vet jeg?

[Gjest]

Åh, han har allerede fått deg til å tro at du ikke synes det du synes...og alt er din feil, men i virkeligheten er det jo ikek det.

 

I klartekst; det er, for normale personer, ingen grunn til å spørre om en unge vil se en film som den voksne vet at allerede er kjøpt inn til ungen.

[Anonym bruker]

Hi

Jeg gikk ut å spurte han nå. Og nå er han sur. For han mener at jeg misforstår alt han sier. Han sa at det er jeg som har et problem fordi jeg snur og vender på alt han sier og tror alltid at han gjør noe "mot meg". For i virkeligheten hadde de jo bare sett på filmer og da hun allerede sto med barbiefilmen i hånda hadde hun sagt at hun ville ha den og ikke istid som hun også hadde sett på.

Han klarte å vende dette glatt til at jeg nå sitter her og føler at det er jeg som overreagerer og kanskje det ikke lå noe annet under enn at hun hadde sett på filmer og ønsket heller å leie barbie enn istid.

Kanskje det er jeg som er nærtagende og overdriver? Føles sånn nå!

[Anonym bruker]

Det var ikke pent gjort eller sagt av han det...DU er ikke nærtagen..

[Anonym bruker]

Det kan godt være at du er litt hårsår og vrir det til at det er noe han gjør mot deg? Hadde ikke brydd meg om det som skjedde, selv om foreldrene dine har kjøpt nettopp den filmen.

Stoler du ikke på mannen din?

 

[Anonym bruker]

Hi

Men for han så er det jeg som er den "gale" og vrir og vender og misforstår alt!

Kjenner jeg reagerte på at han ble litt sint fordi jeg spurte han flere ganger om hvorfor han kom å sa det slik til meg, for det klarte han ikke å svare på. Han sa også at han ikke gidder å kommunisere med meg fordi da vi ikke nesten har pratet til hverandre på to uker, så kommer jeg bare å anklager han for å være partisk og påvirker datteren vår i hennes valg.

Jeg lurte jo bare på HVORFOR han måtte si til meg på den måten at hun heller ville ha barbiefilmen, og ikke istid fordi den var kjedelig. Men det spørsmålet kom vi helt bort fra, da han fant det lurere og angripe meg å bevise at jeg har et skikkelig problem!

[Anonym bruker]

Hi

Haha, nei stole på han, det var lenge siden. Jeg har opplevde så mye manipulasjon fra hans side gjennom årene at jeg faktisk ikke stoler på han lenger. Selv om han er blitt bedre etter terapi, så føler jeg faktisk at han kan si sånne ting for å såre, og så nekte for det etterpå og snu og vende på alt han har sagt. Han er et ess på det. Det er vel ikke for at han har gått i terapi og lært seg til hva og hvordan han skal si ting, at han helt har glemt kunsten!

Så sånn er det, trist men sant. Og vi har en skikkelig krise for tiden, hvor jeg har sagt at jeg ser på separasjon som eneste utvei. Og likevel klarer han å komme med slike kommentarer, og så bli sint for at jeg tar det opp. Hadde det virkelig ikke vært noe i det, så hadde man vel kunnet unnskylde seg og forklart hva man mente med hele greia. Men det kunne han jo ikke.

Merket meg også at historiene ble lett forvandlet fra "jeg spurte henne om hun ville leie istid" til "hun sto og så på istidfilmen og valgte i stedet barbie"....småting kanskje, men store i min sammenheng!