Jeg er trett og sliten av dette! Trenger hjelp!

[Villemo3]

Jeg er desperat etter å finne ut hva jeg skal gjøre for å hjelpe jenta mi til å slutte med rampestreker. Hun blir fem år i år, har alltid vært tidlig ute både motorisk og kognitivt, men er veldig rampete. Spesielt når hun kjeder seg. Hun har en lillebror som er to år yngre.

 

Hun liker ikke å leke seg, noe jeg også synes er veldig rart. Lillebroren hennes kan sitte og leke seg med lego o.l. lenge, men hun har aldri vært flink til å leke seg alene. De siste par årene har hun ikke vist interesse for leker i det hele tatt (bortsett fra nabbiperler, skrive bokstaver/ lese, tegning og slikt - det liker hun) Barne-TV er hun alltid interessert i, og maser konstant om det. "Jeg kjeder meg!" er standarsuttrykk fra henne. Hun kan være ekstremt travel og herjete. Springe, hoppe, klatre osv gjør hun stadig, og trives godt ute.

 

Det hun gjør, er f.eks ting som å putte ting i do, ta ting hun vet hun ikke har lov til, springe bort fra oss - og fryde seg når vi springer etter. Den siste tiden har hun roet ned rampestrekene hjemme, men når hun er på besøk hos besteforeldrene, gjør hun alltid mye ramperi. Tegner på veggen , rekker opp strikketøy, klipper opp ting. Noe som gjør at de aldri vil passe. Vil de passe, er det bare en av barna om gangen.

 

I barnehagen gjør hun også ramperi. Hver gang jeg henter henne, kommer en av de voksne som regel for å fortelle om noe hun har gjort. Jeg er veldig sliten og lei meg, og vet ikke hva jeg skal gjøre. Hun er jo så "voksen" på de andre områdene, og vet helt klart at det hun gjør er ulovlig. Når jeg spør hvorfor hun gjør ting, sier hun bare "derfor".

 

Er det noen som har opplevd lignende? Finnes det råd? Jeg og mannen min er strikte med barne-tv, det er kun kl. 18 (og frem til et visst tidspunkt om morgenen i helgene), det hun gjør får konsekvenser (f.eks ikke barne-tv den dagen, eller lørdagsgodt o.l.). Vi har prøvd med klistremerke-system. Vi fokuserer på de gode egenskapene hennes osv osv. Vi prater stille og rolig med henne om dette, og det virker som det går inn, men plutselig kan hun finne på å gjøre noe igjen etter bare 5 minutter.

 

Ellers er hun veldig sur og grinete ofte. Hun "jamrer" veldig mye. F.eks høres det ut som om hun opplever rene krisen hvis hun ikke får på seg skoene, eller andre enkle ting. Å ta henne med seg på besøk tør jeg nesten ikke lenger. Hun maser om mat, is osv og sist ble hun faktisk SINT på moren til barna vi var på besøk hos fordi hun fikk en halv brødskive. Hun ville nemlig ha en hel, og nektet å ta imot. Alle andre barna der fikk en halv og var fornøyde med det. Jeg ble så flau. Skjønner ikke hvor denne oppførselen kommer fra.

 

Dette ble veldig langt, men jeg vil gjerne at dere skal danne dere best mulig bilde av hva som er problemet. Jeg blir kjempeglad for gode råd!!!

[Anonym bruker]

Jeg syns det höres ut som dere har en veldig vanskelig og uutholdelig situasjon. Det eneste jeg kan råde deg til er å ta kontakt med ppt/bup eller helsestasjonen (men tror ikke sistnevnte er kvalifisert nok) å prate litt med dem ang din datter. Jeg syns ikke det höres helt "vanlig" ut å holde på sånn når man er fem år og forstår godt at dere er slitne. Jeg har et barn som til stor del likner ditt barn.

[sent-men-godt]

Hei

Jeg skjønner GODT at dere er slitne, det er derfor jeg leser ditt innlegg igrunnen, fordi jeg selv er sliten av min 5år gamle gutt sin oppførsel og trenger råd. Så jeg vet ikke hva som er løsningen, men vil rose deg for at du har prøvd så fine ting med din datter! Ikke kun skjenn og kjeft som som regel ikke er løsningen, men å prate med henne om konsekvenser osv. Jeg lurer: har du pratet med henne om empati? Prøvd å virkelig få fram om hun kjenner slik empati du tar for gitt at hun gjør? Kanskje ser hun ikke helt hvordan sine rampestreker innvirker på andre, annet enn at folk blir skuffet eller sinna? Det er hun kanskje vant til, og vet jo at det går over...Men at folk blir lei seg fordi hun gjør slik, kan hun forstå deg ordentlig? og så tenkte jeg også: har dere skrevet dagbok? Jeg har tenkt på det når det gjelder min gutt, og tror det vil hjelpe. Da kan det være dere får tydeliggjort for dere selv NÅR og kanskje HVORFOR slike ting skjer. Er det en viss tid/dag/hendelse hun reagerer på, alt fra mangel på oppmerksomhet eller alt for mye oppmerksomhet, noen bestemte folk, steder, osv...Du sier at hun er veldig smart og rask i utviklingen, det likner svært mye på min gutt. Han er over gjennomsnittet smart og har vært det hele veien. Det var gøy når han var liten, men han fikk (også) en lillebror når han var nesten 3 år, og uten den samme oppfølgingen kjeder han seg MYE. Det er klart at våre barn krever noe av oss til en mye større grad enn andre barn gjør, og det er stimuli. Jeg mener ikke at de skal stimuleres hele veien, men at de må ha mere ansvar, mere oppgaver, de trenger egentid der de har SIN tid med f.eks. skriving/regning/etc. Min gutt blir en annen gutt når vi sitter med oppgavebøker for 9-12 år, han tenker og koser seg, han vil lære ALT og hvis jeg ikke har tid til å fortelle han så hopper han i sofaen eller løper rundt og åpner alle vinduene i huset etc etc....fordi han kjeeeeder seg.

Mine råd er ikke store, men kanskje var det godt å lese at andre også har de samme utfordringene dag ut og natt inn...går ikke en natt uten at han roper (hyyler)om noe spennende han har drømt om, noe han lurer på. Vel, barna våre blir vel noe stort en dag:) Inntil da får vi prøve å holde med i svingene, og fokusere på at de er sannelig flinke til MANGE ting også!!!

Lykke til:)