Kommer ikke overens med stedatter

[Anonym bruker]

Har ei stedatter i tenårene, som er hos annen hver uke. Ble sammen me faren hennes da hun var 12. Har hele tiden syntes hun har fått for få grenser og plikter. Nå har det gått så langt at jeg ikke klarer å forholde meg til henne. Jeg er vant med at unger tidlig lærer å hjelpe til. Mener å ta rydde bordet etter seg selv etter måltider er en selvfølge ganske tidlig (4-5 årsalderen kanskje). Og dette må vi be henne gjøre hver gang. Mener også at når hun er så stor kan hun hjelpe til med andre ting også f.eks. støvsuge, tømme oppvaskmaskinen, vaske badet hun er alene om å bruke osv. Men dette skjer jo aldri. Og nå har hun begynt å ignorere det jeg sier totalt. Et eksempel som gjentar seg også på andre måter er at jeg f.eks. står og lager middag og ber henne dekke på bordet, jeg kan spørre henne flere ganger, men hun reagerer først når faren hennes ber om det samme.

 

Hva skal jeg gjøre?! Er mange andre punkter jeg kunne nevnt også. Er jeg for streng?

[*-*]

Jeg syns ikke du er for streng, mine stebarn som er litt yngre enn ditt hjelper til hjemme hos oss. De dekker bord, går ut med søpla og tar ut av oppvaskmaskinen når vi ber dem om det, og så støvsuger og tørker støv fast en gang i uken.

 

Men barn på den alderen er jo ikke veldig glade i å hjelpe til. så jeg tror det er greit¨å ha faste avtaler. Den faste rengjøringsgangen her funker ganske greit etterhvert nå, men vi måtte gjenta flere ganger at det ikke var noe de skulle gjøre valgfritt for å få penger, men fordi vi alle må hjelpe til. De får ukelønn for rengjøringen, men de kan ikke velge om de vil gjøre det eller ikke. Nå er dette ganske godt innarbeidet og vi har ingen diskusjoner rundt dette.

Når det gjelder andre småting som borddekking og oppvaskmaskinen så gjør de aldri det hvis vi ikke ber om det direkte. Vi har sagt noen ganger at de kan ta ut av oppvaskmaskinen istedet for å sette ny oppvask på benken når de kommer hjem fra skolen, men det skjer sjelden. Men sånn er jo unger. Her tror jeg vi må lage nye klare avtaler hvis det skal bli noe av.

 

Jeg mener at barn bør hjelpe til hjemme og fra slutten av barneskolen syns jeg det er greit at de har faste plikter i forhold til rengjøring feks.

Men det er ikke så lett hvis det bare kommer fra deg, dette er jo noe du og mannen din må bli enige om. Barn lar seg ikke så lett oppdra av nye voksenpersoner i huset, da skal man gjerne ha levd sammen i mange år. Hva med at du og mannen din blir enige om hvordan dere syns det skal være og så presenterer det på et lite møte med jenta? Evt gir henne noen alternativer til hvordan hun skal bidra, men sier at det ikke er valgfritt og at alle må hjelpe til i huset. Far bør også si mens dere begge hører på at det at du ber henne hjelpe er like gyldig som at han ber om det.

[Anonym bruker]

Her i huset gjør barna fint lite, ber jeg de om noe så ignorerer de meg. Men når faren holder på, da kan de til og med tilby seg å hjelpe. Er det noe jeg kan gjøre? De er fra 12 år.

Han synest de er så hjelpsomme og greie, men han ser joikke hvordan de er med meg når han ikke er hjemme. Jeg sier veldig lite, og ber dem om veldig lite.

[Anonym bruker]

Tennåringen her hjelper aldri til, og det irriterer meg skikkelig.. Hadde det vært min datter hadde hun ikke fått holde på slik..

 

Min 3 åring hjelper faktisk mer til (med min hjelp naturligvis). Hun hjelper å lage mat, setter inn/ut av oppvaskmaskinen (det hun kan nå), og dekker på en og en tallerken eller glass som jeg rekker henne.. Synes det er viktig at barn lærer å hjelpe til fra de er små..

 

Irriterer meg grenseløst når vi øver på å sitte ved bordet til alle er ferdige så 3-åringer lærer det, at faren bare lar tennåringen gå.. Gjerne 5 min etter at vi har satt oss.. (Altid etterfulgt av, jeg glemte det eller lignende.)

 

Det er desverre svært vanskelig med barn i huset som har helt andre regler og normer enn en selv :-(

 

Viktig at FAR forstår dette og sammerbeider etter beste evne.

 

Her har far ambisjoner, men er for sløv... Innfører oppgaver med ukelønn (som ikke fungerer), innfører frivillige oppgaver etter nærmere avtale til kr 75 per time, men heller ikke det varte i mer enn 2 uker..Jeg støtter naturligvis opp om alle disse prosjektene, men synes ikke det er jeg som skal bruke alle energi på å følge opp..

[Anonym bruker]

Min mening er også at stebarna bør hjelpe til , men det er lettere å la være å spørre dem om å gjøre forskjellige ting fordi dem ikke er mitt ansvar.

Min tenåringer MÅ gjøre det som dem får beskjed om, det finst ingen andre alternativer.

Jeg må ærlig si at etterhvert som årene har gått så har jeg engasjert meg mindre i stebarna.

Det vil si bryr meg mindre om hva moren deres har for seg av merkelige ting, så lenge det ikke har betydning for meg og min manns nye felles familie.

Koser meg med mine barn når vi er alene, uten å ha dårlig samvittighet av den grunn.