Gir snart opp jeg altså...... What to do ??

[....mammatilto... :)))]

Her er det alltid jeg som er opp om natta,kjører i barnehagen,står opp om morningen,legger ho om kvelden. Jaaa jeg kan vel si at jeg er en gift alenemamma - og ganske utslitt til tider. Nå venter vi nr.2 og det er likfør jeg kaster han på dør. Men da begynner tanken og surra om hvordan skal jeg klarer meg,finne et sted og bo osv ...

 

What to do ??

Når snuppa våres på 2år våkner på natta blir mannen min irritert,jeg blir irritert på han fordi det er så utrolig unødvendig og være så egoistisk bare fordi han blir vekt. Og hvorfor skal han ha det jævla mye bedre og enklere en meg ???

 

Når man er blitt foreldre så kan man ikke lengre tenke på seg selv som nr.1 hele tiden men det går tydligvis ikke inn her.

 

Pluss at jeg er rimelig hormonell i tillegg ..

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Har du pratet med han om det? Viss ikke så må du gjøre det. Forklare å du har fram til nå ordnet så og si alt med småen, og at nå er du lei av å være en gift alenemamma.

 

Jeg kan ikke forstå hvordan du har klart det i to år uten å forandre på arbeidsfordelingen... Jeg hadde ikke taklet det, jeg hadde gitt han grei beskjed om at enten var det bare å skjerpe seg og hjelpe til, eller rett på dør.

[Gjest Sekretøsa]

Pust iiiiiiiiiiiinn, pust ut!!

 

Spør han en dag (når dere begge er blide) hva han vil gjøre dersom han er hjemme alene med 2åringern, og h*n våkner. Vil han la 2åringen ligger alene i senga og skrike (om det skjer) eller vil han ta seg sammen, og gjøre det man må gjøre?

 

Tror han det er en dans på røde roser og få barn? Det trodde nemlig min ex (og ja, det var nøyaktig det han sa at livet med barn var)... jeg tror han fikk en liten realitychek når jenta vår kom til verden, ja.

 

[2søtesmåh]

OG det første som slår meg er,- og nå venter ddu nummer to med ham? Han forandrer seg nok ikke fordi om det kommer FLERE barn til verden......

 

hadde min mann vist seg så uinteressert i avlaste meg så hadde det vært på hus og ræva ut ganske så fort, iallefall ikke fått flere banr før han viste seg "Verdig"

 

Dette var nok ikke svaret du håpet på..Men det er litt gjenganger her inne at "han er jo så snill og grei og kjempeflink med ungene når han først trår til":....Mulig han er det for å oppnå noe vet dere....Eller, han er sikkert glad i ungene, men han er blitt bortskjemt eller er bare mindre smart og ike skjønner hvordan et forhold skal være mtp arbeidsfordelign...

 

Håper selvsagt det går seg til, sitter ikke og godter meg over din situasjon altså...Og jeg vet jo ikke hele historien..Men som sagt, synes det er så mange med to og tre barn som klager på en lite delaktig mann, litt sent og "opfatte" etter så lang tid liksom.......

 

Men, men. lykke til:o)

 

 

[bever]

Leste nettopp henvisning til en undersøkelse som viste at menn faktisk ikke hører eller våkner av barnegråt om natten. Så beleilig! ;-)

Enig med andre her, sett deg ned og snakk med ham. Og som alltid når man skal snakke med menn - være saklig, tydelig, jeg vil at du skal... Lykke til!

Og så er det bare å huske på at småbarnstiden er sliiiitsom! Må si at da datteren vår bikket tre år ble mange ting mye bedre:-)

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Hvis det er så ille, hvorfor i all verden får du nr 2 med han da lurer jeg på??

 

Og har du snakket med han om det? Hvis ikke så bør du jo gjøre det..

[tante grusom master of law]

Hvorfor aksepterer du dette? Går det ikke ann å snakke med mannen? Hvis han har en iq på over 30 så burde han jo forstå problemet, og gjøre noe med situasjonen.

 

Jeg skjønner ikke at damer finner seg i så mye dritt fra sin partner. Respekter dere selv og gjør noe med det.

[Elle melle deg fortelle]

Jeg hadde det akkurat slik med min ex(pluss litt mer). Han skjønte virkelig ikke hva som var problemet, jeg fikk han ikke til å se det overhodet. Sa jeg at jeg var sliten så kunne jeg vel bare legge meg før om kvelden da.. Alikevel planla vi faktisk et barn til, så jeg skjønner HI litt der. Det er noe med at en håper, en virkelig håper og innbiller seg at ting blir bedre.

 

I mitt tilfelle ble det bare nok en dag og jeg klarte ikke mer. Han var i sjokk!! Jeg dro for lett, jeg måtte jo prøve nå som han endelig hadde skjønt det. Han hadde ikke skjønt noe av det jeg hadde sagt han med andre ord. Jeg fikk aldri flere barn med han..

 

Så til HI, jeg synes du må sette veldige krav og si som sant er at du orker ikke mer så om han ikke blir mer behjelpelig så er det over. Jeg vet hvordan det er å sitte å hele tiden håpe og forvente at en skal få hjelp til slike ting også blir en bare like skuffet gang på gang. Håper du får han til å innse problemet og dine følelser i forhold til det..

[....mammatilto... :)))]

Vi får ta en prat ser jeg ....

[Frøken*Fryd har blitt veggpryd]

Hei! Jeg hadde det også slik med min mann da vi hadde bare ett barn, men det var fordi jeg storkoste meg med ungen og ikke trengte hjelp av min mann i det hele tatt! Skal si ting forandret seg da barn nr 2 ble født! Far i familien trodde fortsatt at hans rolle i familien var å se barna fra 12-19, og at jeg skulle ta meg av alt, men det var ikke fordi han er dum, men fordi jeg hele tiden hadde tatt fra han jobben!

 

Alt som skulle til var en prat om at vi nå var en familie på 4, og at han måtte hjelpe til og ikke bare være til pynt på familiebildene. Mannen stilte opp med en gang han, så av og til er det ikke verre enn å la de slippe til, og kanskje gi et hint dersom de ikke ser det selv.

 

Hadde han ikke stilt opp hadde jeg ærlig talt ikke orket å bo ilag med han lenger.

[Gjest]

Dere må absolutt ta en prat.

Mitt råd er å prøve å gjøre det i "hyggelige" former, det er gjerne mest konstruktivt.

 

Jeg kjenner meg dessverre igjen i noe av det du skriver - det er lett å være for snill og tro at alt skal ordne seg av seg selv.

 

Du kan ikke forvente en revolusjon over natten, så start med små skritt.

Hva med følgende:

-start med legging annen hver kveld

-du fortsetter foreløpig med nettene litt til (kan ikke endre alt med en gang)

-han står opp om morningene slik at du kan ligge litt lenger

-barnehage henting og levering må selvsagt vurderes etter arbeidstid og avstand til jobben

 

Kanskje det er noen av arbeidsoppgavene i hjemmet dere kan dele etter hvem som liker best å gjøre hva.

 

Og så er det superviktig at han tar papppermisjonen med neste barn helt alene - alle 10 ukene som det har blitt nå!!

Hadde han ikke sine 6 uker med første?