Elefantproblem

[Patetica fåkksi]

Frøken på kvart over to er i full gang med tre språk og det går unna, hun kan allerede bedre norsk enn meg, men det er ikke vanskelig.

 

Uansett, jeg har faktisk oppdaget et problem, og noen kan tro jeg kødder men det gjør jeg da altså ikke.

 

Hun sier "elefant!" hver gang hun ser særdeles kraftige mennesker.

 

Og hun sier det på godt norsk, akkurat som hun sier det når vi ser i dyrebøker på norsk. Med andre ord er dette noe hun har fra meg (ordet, altså) og ingen andre, men jeg har ALDRI sagt noe sånt om mennesker! Det kunne virkelig ikke ha falt meg inn, da jeg gjennom oppveksten levde sammen med en person som hadde mye vondt pga. mobbende rasshøl - det er en annen historie.

 

Uansett, hun har altså.. ja, skal vi se, kommet frem til den konklusjonen selv, og jeg vil helst at dette skal ta slutt før hun faktisk sier det til en person (til nå har det vært på TV, data og bilder)

 

Men så er det greia med at man ikke skal fokusere på det negative barn sier, har jeg hørt. F.eks, et barn banner og liker ofte foreldrenes voldsomme reaksjon, og banner derfor enda mer.

 

Så seriøst, skal jeg bare overse det? Si rolig, som jeg har gjort til nå, at "Nei, det er ikke elefant" (men hun er overbevist) eller "bli sint" eller late som ingen ting eller..?

[Gjest sug lut]

Fokuser på nødvendigheten av snabel for å være elefant, og hold ungen unna fete mannlige naturister.

[Gjest sug lut]

Hm, skulle ikke lagre ennå.

Men ellers så synes jeg jo at ungen din er dødsmorsom, det må være strålende prosesser på gang inne i kategoriserings-senteret hennes.

[Patetica fåkksi]

For henne er det jo logisk, og hun ser på meg med dumma-øynene, akkurat samme blikket som det hun ga meg da vi så på Mikke og jeg fortalte at hunden het Pluto. "No, mama, den der er Oua-ouaaa" -nei det er Pluto- "Neeeei! Den der er Oua-oua!" (som forøvrig er det eneste dyret hun kaller ved lyd, ikke navn, det var det første dyret hun lærte seg selv).

 

"Nei mamma... elefant!" - *sukk*.

 

Hun sa det samme om Emma, hun jeg linka til her om dagen.

 

"Nei, det er Emma!"

"Nei mamma, elefant!"

"NEI, det er Emma!"

*tenke*.... "Emma elefant?"

[Gjest sug lut]

Huff og fnis, du skal slite litt i sosiale sammenhenger framover. Hva gjør hun på de andre språkene sine? Er elefant kun et dyr der, eller omfatter det også alle som er gravitationally challenged?

[Patetica fåkksi]

Jeg tror ikke hun sier elefant på noen av de andre, enda. Selv om det nesten er det samme på de to andre og.

 

Søstra mi var her i sommer, og i to uker sa frøkna "taten" i stedet for tante. Siste dagen klarte hun å knekke nøtten og sa derfor tante tante tante tante, storfornøyd og ganske høyt resten av dagen.

 

Uansett, tante og onkel dro hjem, og vi var ute ett eller annet sted. Da var det en dame der som kunne ligne litt på søstra mi, og frøkna utbryter kjempehøyt mens hun peker "Tante tante tante tante!!" noe som for en spanjol virkelig ikke kan tolkes som noe annet enn "Tonta tonta tonta tonta!!" (dum) - damen så ganske stygt på meg.

[Gjest sug lut]

Vel. Kanskje det stemte? Det er i klasse med at ungen her ropte spørrende og pekende "pappa?" til alle menn en periode - på t-banen er det litt slitsomt, faktisk, man skal sitte lenge tvers overfor noen liksom og det er ikke alle som er klar over at det er vanlig...

[Patetica fåkksi]

Tja, kanskje det også stemte?

 

Noe lignende skjedde faktisk i dag med meg og Jungel-Jan. Herren-i-hus slapp oss av utenfor før han parkerte, så jeg og frøkna gikk inn (det er en slags lekepark-sak med jungeldekorasjon og enorme jungler av klatreapparater, ganske morsomt faktisk) og ved inngangen er det en slags resepsjon med høy disk og der gir man resepsjonisten, i dette tilfelle Jack himself (mannen med de enorme hendene, han er vel rundt to meter høy og) barnets sko, og klokkeslett noteres. Vi hadde nettop kommet inn og jeg plasserte mini sittende på disken mens jeg tok av skoa, og Jungel-Jan smilte og tulla og var i storform, akkurat da kom det en dame inn med noen barn og hun må på et vis kjenne denne mannen litt, for hun sa "Hei, ååå det der er din datter sant? Så søt hun er, hyggelig å --" -innen den tid var Patetica allerede rød, jeg mener, hadde han vært 1.80 med normale hender hadde jeg sikkert ikke rødma, men.

[Miss Foster]

hmmm - er litt i villrede her. Hvorfor rødmet du? Pga. at han var 1.80 høy, eller tenkte du på hva han kunne gjøre med de SVÆRE hendene sine?

[Patetica fåkksi]

*dån*

 

Lær deg å lese.

[Gjest]

Det minner litt om eldstemann. Han hadde er periode hvor han sa "mø" om barmfagre damer ...

[Patetica fåkksi]

:-D

[Miss Foster]

Lær deg å lese sjæl - mellom linjene. Siden du tenker koffert for det meste så lurte jeg på om du rødmet pga de store hendene hans og alt det "morsomme" han kan gjøre med dem.........

[Gjest sug lut]

Wow, jeg tror deres barn er mer intelligente enn mine, og evner å trekke slutninger som antakelig vil føre dem langt i livet

[Gjest]

Nja, personlig har jeg pappaen mistenkt for ku-saken.

[Patetica fåkksi]

Ikke tro at en herretiss går meg hus forbi.

 

Lær deg å lese fordi du tror at jeg rødma fordi han var 1.80, jeg skreiv "Hadde han vært 1.80 og.." med andre ord; ikke to meter høy. Gjøk.

[Gjest]

Hehehe, unnskyld at jeg bøller meg på, men jeg fant det hysterisk morsomt.

 

Noen sånne episoder hadde jeg også da eldstemann var på den alderen.

Han pekte på en mørkhudet dame på busstoppet og sa "mamma, æsj....!" Noe han ofte sa når han var skitten og trengte en vask... Mamma var rask med å fortele at "noen barn er brune, noen barn er rød..." osv...

 

En annen gang proklamerte han høyt og tydelig på bussen at sidemannen vår hadde en baby i sekken fordi det luktet tiss av ham...

[Patetica fåkksi]

:-D