Flere med småspiste barn her? What to do?

[Anonym bruker]

Noen ganger spiser hun bra, andre ganger, eller som regel vil jeg si, er appetitten dårlig. Hun er ikke så kresen, spiser det meste, bare veldig lite. Kan ikke skjønne hun blirmett. Uff, er så frustrerende!

[Anonym bruker]

Glemte å nevne at hun er 3 år. Har alltid vært vrang i matveien, spiste f eks aldri grøt og ville helst ha bare pupp frem til hun var 10 mnd, prøvde sef med andre ting men var lite som falt i smak. Nå er hun som sagt ikke så kresen mer, spiser både kylling og fisk i tillegg til typisk barnemat slik som pølser og fiskepinner, er bare mengden som bekymrer meg.

[Anonym bruker]

Som regel får de i seg det de trenger. Viktigste er at de spiser variert og at de ikke er slappe eller viser andre sykdomstegn.

Vi er forskjellige, mine unger er veldig forskjellige. En spiser alt, men lite, andremann spiser alt og mye, sistemann er utrolig kresen og vil ikke smake på noenting. Men alle vokser og er friske likevel.

[Anonym bruker]

min gutt spiste ekstremt lite frem til han var 3.5 år. da fikk han tatt mandlene og han ble som en ny gutt. han som før spiste knapt en skive brød kunne spise 4 skiver. masse middag.

[Anonym bruker]

Hei! Min eldste er dessverre slik som din datter, småspist. Er en evig kamp noen ganger for å få i ham tilstrekkelig mat. Vår yngste er derimot en rak motsetning og spiser alt h*n får tak i. Vet heller ikke hva jeg skal gjøre, er så oppgitt og frustrert :/

[Anonym bruker]

Godt vi er to:)

 

Har også en baby på 5 mnd som er utrolig matglad, altså rake motsetningen. Gaper osm en gal etter grøtskjeen. En vanvittig deilig følelse når man vet de er gode og mette:)

[Anonym bruker]

Sånn er det her også. Herregud, så mye lirking og luring det har vært under måltidene, alt for å få i han litt... Leker og bøker på bordet som avledning etc.

Nå er han 20 mnd, og vi er blitt flinkere til å være litt kul på det. Vi har nå sett at dette gjerne går i perioder, plutselig spiser han tilnærmet ingenting, og plutselig spiser han kjempebra.

Vi som foreldre tok et standpunkt. Vi ønsker ikke å gjøre måltidene til en kamp, tror det bare vil gjøre ting verre på lang sikt. Vi ønsker at måltidene skal være en hyggelig stund for hele familien. Vi tenner lys og prater om hyggelige ting. Han velger selv om han vil spise, han får tilbudet, men om han ikke vil ha så er det greit. Tanken er da at han spiser bedre til neste måltid. Ofte spiser han bare litt, så vil han gå fra bordet. Det får han gjøre, men vi andre blir sittende og har det koselig. Mer enn en gang har det hendt at han etter en stund kommer tilbake, av og til bare for å sette seg ned igjen sammen med oss, av og til spiser han til og med litt mer.

Så langt virker det som denne stategien virker hos oss, måltidene er ikke lenger en kamp, men en hyggelig setting hvor vi sammen koser oss som en familie. Så får han heller spise lite og ha det hyggelig, vi erfarer at plutselig neste uke dytter han innpå 3 brødskiver i slengen

 

Så lenge han er frisk og rask vil vi nok fortsette denne stategien.