kom med råd er dere snill!

[jula&maisen]

Er mamma til en herlig jente på 2 1/2 år. Hun er omtenksom og god men blir utrolig fort sint og handler ofte på impuls. da kan leker bli kastet vegg i mellom og hun nekter å høre etter når jeg prøver å snakke henne til "fornuft"

 

vi fokuserer en del på å sitte fint ved bordet og si takk for maten og ikke rope ved bordet( er umulig for meg og pappaen å føre en normal samtale ved middagsbordet for hun starter å rope ut foskjellige ord på tull for å rette oppmerksomheten mot seg. vi inkluderer henne såklart i samtalen ved å spørre om dagen henne men det må jo kunne gå ann å snakke oss voksne i mellom også)

, leke uten å tulle ved å begynne å kaste på ting, spørre før hun tar noe ( frukt, rosiner, osv) og spørre fint om hjelp ( "kan du hjelpe meg") framfor å sutre og rope "du gjøre!" Er dette for mye å forvente av henne? Jeg kjenner at Jeg begynner å bli irritert av dette for Jeg tenker automatisk at om dette ikke kommer på rette nå, så vil hun bli oppfattet som uoppdragen og sint jente.

 

Vi har ikke hørt noe om denne type oppførsel i barnehagen.

 

eks: vi sitter på gulvet å bygger klosser, plutselig er ikke dette gøy lengre og klosser begynner å flagre. Jeg sier med en streng tone at om du ikke slutter å tulle å pakker vi sammen klossene. Hun roper "NEI!" og kaster en klosse vegg i mellom. "nå må du rydde opp for nå vil ikke jeg leke mer om du tuller sånn" sier Jeg å så reiser jeg meg og er tydelig på at dette er ikke noe kjekt.

Da ender det opp med at hun vræler og resten av dagen går i det samme etter dette.

 

når jeg blir testet gang på gang på gang å blir strikken tøyd til de grader og jeg blir en smule sprø og Stemmen heves 4 hakk høyere enn nødvendig, ender da selvfølgelig opp akkurat som nå og føle meg som en ubrukelig mamma som ikke når igjennom på en hos henne på en måte som blir forstått og respektert

 

Hun driver også og tester meg hele tiden "vil du ha yougurt?" så svarer hun ja og når hun får den så roper hun " eg ville ikke!" okay sier jeg å tar den bort , men da blir det ramaskrik og " eg ville ha!" sånn er det med alt.

 

Hvordan skal jeg bli konsekvent nok? hva skal konsekvenene være og hvilke type advarsler bør jeg gi? Og er jeg den eneste mammaen med en "sint" jente?

Hun elsker å synge,lese bok og sitter gjerne og slapper av med en tegnefilm og er glad og fornøyd med det, men alt annet er en utfording for hun er ganske opptatt av å få bestemme og velge alt selv.

 

så råd settes det stor pris på..

 

 

[Miss Foster]

Jeg har en gutt på 3 som trasser slik innimellom - han har blitt bedre.

 

Men jeg er konsekvent; gjør han noe av det du har nevnt - alt fra kaste klosser til å si at han vil ha noe og så ikke - så er det en advarsel og så blir lekene eller maten ryddet bort. Og da hjelper det ikke å komme å mase 10 minutter etterpå.

 

Når det gjelder sutring/gråting pga. at han ikke får viljen sin så blir han sendt på rommet til han har sluttet med det. Det er INGENTING som irriterer meg mer enn sutring.

 

Du kan også prøve å avlede henne med å foreslå å tegne, lese bok, danse eller noe når hun begynner å kaste leker.

 

Du kan trøste deg med at det går seg til - bare at det tar litt lengre tid med noen )

[jula&maisen]

Takk for svar:) Hun blir bare så voldsomt sint! om jeg tar henne i hånden å sier at nå må du gå på rommet ditt å bli der til du er ferdig med å tulle deg, så skriker hun til hun brekker seg gjenntatte ganger og å bli på rommet det gjør hun ikke, må stå utenfor døren og følge henne inn igjen opptil flere ganger mens hun skriker som besatt. Det er her jeg blir usikker for det føles som en "makt kamp" hvor jeg på død å liv skal bevise noe. og i tillegg går fokuset over på å få hun til å bli på rommet framfor å gi hun en konsekvens for uønsket oppførsel. Herregud så usikker jeg blir! og hun merker vel det, selv om jeg prøver å holde meg til det når Jeg først er i gang.

[Miss Foster]

Det er nettopp det - de små rakkerne lukter lunta med en gang hvis de ser du blir usikker. Du må være konsekvent - timeout ut i fra hvor gamle de er - 3 år = 3 minutter.

 

Spyr hun så gjør du ikke noe big deal ut av det - du tørker opp uten å kjefte på henne pga akkurat det - de gjør det når de er små og gråter mye.

 

Om du så må følge henne til rommet/time-out plassen 20 ganger så gjør du det )

 

Men jepp det er en kamp.....

[jula&maisen]

ja får vel bare sette igang med det, håper sinnet hennes roer seg når hun ser at det ikke nytter. takker for svar:)