Er det rart man ikke vil tilbake til yrkeslivet??

[Anonym bruker]

Fikk en skade for noen år tilbake, fikk innvilget attføring og har nå mer utbetalt i attføringspenger/attføringstønader /forsikringspenger enn om jeg kommer tilbake i en stilling som kan gi meg lønn som det jeg er utdannet til. Hvor er logikken i dette? i tillegg betaler jeg mindre skatt ettersom attføringstønader er skattefrie.

Helt sykt, frister jo ikke og si ja til noen jobber nå altså!

[Libido-]

ja..jo. Men det er jo heller riktig at de som IKKE kan tilbake til jobb skal leve under fattigdomsgrensen. Blir feil unasett hvordan man snur og vender på det.

Men vil det ikke være mer givende for deg å ha en jobb å gå til?

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om det blir mer givende og ha en jobb og gå til, er mye syk og går på mye medisiner, men Nav vil jo selvsagt teste meg ut, ikke fulltid med engang, men f.eks 20% så øke og se om dette fungerer! Er jo helt idiotisk at man faktisk kan tjene mer på og bli søkt på attføring fremfor og jobbe, da føler man liksom ikke at man får lønn for strevet!!

[Anonym bruker]

Du nevner forsikring. De fleste på attføring får ikke utbetalt forsikring, og har ikke spesielt god inntekt. Attføring alene blir ikke under noen omstendigheter mer enn lønna man hadde før man ble syk.

 

Man kan forsikre seg mot kreft også, men å si at man tjener på å få kreft er en drøy påstand.

 

Heldigvis motiveres ikke folk flest av penger. Så selv om vi har gode velferdsordninger, vil de fleste være i arbeidslivet av andre årsaker. Livet er mer enn materielle goder.