Blir litt trist her.

[Anonym bruker]

Sitter og leser om div 'ungdoms-klikk' linker her, om at noen av deres barn har blitt kriminelle og ikke vil være ho mor og/eller far, de som har barn som har kommet utfor narkotika og det som verre er, og blir litt trist av å tenke på at min lille, uskyldige gutt på snart 2 år, kanskje ender opp der selv en dag, og at det er JEG som står der uten å kunne gjøre noe.

 

At min lille hjerte som løper etter meg hele dagen og skal kose og susse og leke med meg endag kanskje reiser meg til helvette og forlater mitt liv til fordel for dårlige kompiser, narkotika og kriminalitet. Det er en uutholdelig tanke, og jeg føler virkelig med dere mødre (og fedre) der ute som dessverre må oppleve dette.

[Anonym bruker]

Bekymre deg ikke for dagen i morgen. Hver dag har nok med sin egen plage.

 

 

Bibelen.

[Anonym bruker]

Bibelen??? Fuck off!

[thea - M har gull i gulping]

Ja.. Det er utrolig trist. Det kan jo faktisk skje hvem som helst.

Vi må bare oppdra dem så bra vi kan. Håpe at de lærer og hører på oss og tar smarte valg.

[Anonym bruker]

Hysj på deg.

 

 

Hva i alle dager er det godt for å sitte her og bekymre seg for noe som kanskje IKKE skjer om 15-20 år med den lille gullklumpen som sover så nydelig søtt i senga si??????????????????

 

 

 

[Libido-]

Enig hi, samme tanker kommer her.

[Anonym bruker]

De aller fleste ender opp som sunne og normale mennesker.

 

Det er bare å gjøre det beste man kan som mor og far.

 

 

En tankevekker: De aller beste forutsetningene et barn kan ha er å vokse opp sammen med begge foreldrene sine!

[Anonym bruker]

Herregud da 00.31, eier du ikke empati for andre mennesker, og kan du virkelig ikke sette deg inn i andre sin situasjon??

Det kan like fort skje med mine OG dine barn, om du vil tenke på det eller ikke, så hva i all verden er så galt med å ytre at man tenker på det?

 

Du er iskald!

[Anonym bruker]

00.32: Det syns jeg ikke du har noen grunn til å si, i mange tilfeller er det jo faktisk for barnas beste om mor og far ikke bor sammen.

 

Hva ville du ha valgt av å bo sammen med en mor og en far som krangler 24-7 og knuser innbo og kanskje er fysisk sinte på hverandre eller å bo f.eks 50/50 hos en mor og en far som kan samarbeide om samvær? Hva gir deg best utgangspunkt for å bli ett ''normalt'' menneske som voksen?

 

Ja tenkte meg det....

 

Og JEG snakker av erfaring....

[Anonym bruker]

Nettopp, slike forhold går gjerne dukken, og du kan jo tenke deg at det ikke var lett for et barn å oppleve noe slikt, sikkert konflikter mellom foreldre eter bruddet også, ergo får det ofte problemer selv.

[Libido-]

Alle kunne vært flinkerer til å jobbe med forholdene sine.

Men det blir alltid tatt ille opp når noen nevner det. At barn har det best hos mor og far.

Selvsagt er det ikke bedre å bo i et hjem der det krangles 24-7. Det er da noe alle skjønner =)

[thea - M har gull i gulping]

Ja, enig med å jobbe med forholdene sine. Hvis man kan. Kan være situasjoner når dette er uaktuelt også. Feks de slutter å elske hverandre, far slår mor, en av de har vært utro.

Moren min og faren min skilte seg da jeg var 5 år. Har to eldre søsken og vi har alle tre vokst opp uten noe tull.

 

 

[Anonym bruker]

Til Anonym 00:32.

 

Undersøkelser viser det du sier, barn som vokser opp med to foreldre har gode forutsetninger. Men hva kan man egentlig konkludere med ut fra det? Går man dypere inn i materialet ser man at disse som holder sammen har mange andre ting til felles også, som alder, utdanning og tilknytning til arbeidslivet. Ressurssterke mennesker har i tillegg til alt det andre gjerne også stabile ekteskap.

 

Siden alle faktorer spiller inn kan man ikke si at ekteskapet alene er årsaken til at barna har bedre forutsetninger, disse barna har også mange andre fordeler.

 

Unge foreldre med lite eller ingen utdanning, manglende tilknytning til arbeidslivet og dårlig økonomi har større risiko for BÅDE samlivsbrudd og at barna deres får problemer. Men man kan ikke si at samlivsbruddene fører til problemene hos barna av den grunn.

 

[Sunnybeach4gull :)]

Man kan aldri vite kordan barna våres vil ende opp, e mye som spille inn. Men d vi derimot kan gjøre e jo å gi dm best mulig forutsetninga med å lære dm gode verdia, ha god kommunikasjon, ikke mishandle dm (verken psykisk eller fysisk) og selvsagt være gode rollemodella. I tillegg e det jo det med å gi dm ubetinga kjærlighet og vise kor gla man e i de små - også etterhvert som dem blir eldre. Man kan gjøre alt "rett" og fortsatt ende opp med barn som blir narkomane, mordera eller kanskje voldteksforbrytera.

 

Men syns ikke du ska bekymre dæ så tidlig, mest sannsynlig ende sønn din opp som en flott mann

[Tokatter_USA]

En annen ting er at man som regel ikke "ender opp" i tenårene. Man kan ha noen vanskelige år, men de fleste har nok overlevelsesinstinkt til å få livet på rett kjøl igjen.

Tøft mens det står på, men det er all grunn til å håpe likevel.