Hei jenter!:) En liten tankevekker på kvelden;)

[JeLa87]

Satt å tenkte her på det å bekymre seg i begynnelsen av et svangerskap.

Har vært fryktelig bekymret den aller første tiden, er nå 8 uker på vei og bekymringene er ikke så store lenger, men..

Ja det er et men.. For så kom jeg på at hva etter jeg er passert 12 uker? Da vil jeg jo bekymre meg for om barnet er friskt, så vil jeg bekymre meg over om det er nok bevegelse inni magen, og om barnet vil komme for tidlig, Og hva når tiden er inne for fødsel? Vil alt gå bra med fødselen?, og etter fødsel- vil barnet holde seg friskt?

 

Mitt poeng her er at fra det øyeblikket vi ble gravide vil vi naturlig nok alltid være bekymret over helsen til barnet vårt. Og dette vil vare resten av livet.

Så det var i dag jeg bestemte meg for å prøve å la vær å bekymre meg så mye, å heller prøve å nyte hver dag jsom går hvor jeg er gravid, og se fremover mot tiden som kommer:)

 

Tenk jenter: Vi skal faktisk bli mødre! Klapp deg selv på skuldra og tenkt på den fantastiske jobben du og kroppen din gjør sammen:)

Legg vekk bekymringene og nyt tiden:)

[GRAVIDMedNr2*FØDEKLAR*]

min bekymring er om d ikke er noe inni magen... Man vil alltid være bekymret for baret sitt!!!!!

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine♥]

Vet du, JeLa87 - du har helt rett! Jeg brukte altfor mye av mitt 1. svangerskap på å bekymre meg- i 1.tri var jeg bekymra for SA/ MA, så kom bekymringer om toxo/ listeria, lite bevegelser (hadde morkaka foran), frisk baby, fødsel osv osv.

 

Denne gang, som nygravert 2.gangs, har jeg bestemt meg for å ikke bekymre meg så mye- ta det litt mer som det kommer og slappe av og virkelig NYTE graviditeten, m en positiv innstilling og laidback tilnærming=) Og hittil har jeg ihvertfall lykkes- jeg har ikke en eneste bekymring, og tar det hele m stoisk ro! Og det er deeeilig- kan absolutt anbefales!!

 

Til slutt vil jeg bare si at babyen aldri vil ha det så trygt og beskyttet som når den bor inne i magen vår- det er når babyen kommer ut at det virkelige livet starter, med de farer og bekymringer det innebærer. Som nybakt mor med babyen hylende på armen i mørke nattestimer kan jeg si at bekymringene var større enn noengang før- men likevel var det akk så fantastisk, intenst, slitsomt, fascinerende, altoppslukende- ja, kort sagt- det beste som noensinne har hendt meg her i livet!! =)

 

Så senk skuldrene, kos litt på magen og tenk på det fantastiske som faktisk skjer inni der- akkurat nå, mens vi lever våre liv som vanlig- utvikles det et helt lite menneske der inne, en liten baby med personlighet og sjel- tenk det....♥

 

 

[LilleToa <3 AugustBaby på vei!]

jeg synes du tarr litt feil jeg, for det er ikke alltid det er noe baby inni der og det er rett og slett ingen garanti for at vi skal bli mødre! alt kan skje enda... jeg mistet i uke 13 så det vet jeg...

[Snuppa<3]

Jeg er så enig så enig, og takk for dine ord!!

 

Jeg bekymrer meg hele tiden (går inn i min uke 9 nå ) , typen syns jeg er helt umulig! Han vil snakke om alle de fine tingene, mens jeg bare sier, næh, vi vet jo ikke om det er noe der engang. Huff, så tror jeg skal gjøre som deg, og slutte å bekymre meg, i hvert fall til det motsatte er bevist =)

 

Lykke til videre i svangerskapet =)

[JeLa87]

Godt å høre at det er flere enn meg som går å bekymrer seg for alt!

Og til dere som snakker om at det er ikke sikkert at det er noe der inne å sånn. Selvfølgelig kan dette skje. Ja og selvfølgelig kan man miste.

Men, for vår egen del, og for fosteret sitt så må man prøve å tenke posetivt.

Leste nemlig en artikkel her om dagen at våres tanker har innvirkning på fosteret i magen. Så fosteret har ikke godt av at man skal gå å være bekymret hele tiden, ja kansje være på grensen til hysterisk- for det har jeg selv vært i løpet av de 8 ukene jeg har vært gravid.

 

Jeg har fått bekreftet at det er liv der inne, og jeg velger å forholde meg til det jeg så på ultralyd. Så isteden for å tenke at det ikke er sikkert at det går bra, ser jeg heller på bildet jeg fikk og tenker at "der er barnet vårt".

Så følger jeg med på hvordan fosteret utvikler seg og gleder meg til å begynne å kjenne at den lille bor der inne:)

Og skulle det værste skje, ja da må jeg ta det når det kommer. Kan ikke forbrede meg på det nå!

 

[JeLa87]

Må bare legge til også at jeg begynner å bli litt lei av at hver gang man skal komme med en posetiv tråd skal det alltid komme noen som har mistet å påpeke det! "ikke gled dere ennå" sier dere på en måte.

Min mor har mistet 5 ganger! Og hun snakker ikke om det temaet en gang. Hun sier hele tiden at jeg skal nyte svangerskapet mitt.

Har all medfølelse for de som har mistet, men please ikke kom med noe negativt når man prøver å være posetiv:)

[Rafi]

Helt enig med deg JeLa87! Jeg prøver også å tenke positivt, og nyte graviditeten. Hvis jeg skal gå rundt å bekymre meg for alt som kan gå galt, så hadde jeg blitt gal. Hva med å tenke på hvor fint det kommer til å bli Positiv tankegang er veldig viktig synes nå jeg

[LilleToa <3 AugustBaby på vei!]

det var ikkemeningen å virke negativ. jeg sa bare at jeg var uenig med deg! Jeg klarer bare ikke å tenke at jeg har et lite barn i magen i det hele tatt, dette er 5. gangen jeg er gravid, men har bare en datter.

så jeg klarer ikke tenke så veldig positivt, det gjorde jeg de 3 andre gangene det gikk gale og vil ikke bli så såret en gang til. og det er mitt valg.

men kos dere med magene deres, håper alle kommer seg frem til 3. trim!!

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine♥]

Selvfølgelig KAN det gå galt, og mange opplever å miste i SA/ MA, men det hjelper liksom ikke å gå rundt og bekymre seg- for det er virkelig ingenting vi kan påvirke i det hele tatt, verken den ene eller andre veien.. Så for min del blir slike bekymringer bortkastet energi, i tillegg til at det ødelegger den fine gravidlykken jeg føler akkurat nå! (men jeg skjønner jo selvsagt årsaken til din tankemåte også LilleToa, gitt den bakgrunnen du tross alt har! Men for meg, som aldri før har mistet, blir det helt feil å gå rundt m slike negative tanker uten grunn:)

 

Også gjelder det jo å ikke glemme denne statistikken heller da:

 

5-8 uke 89,2% sjanse for at det skal gå bra

9-12 uke 93,8% sjanse for at det skal gå bra*

13-16 uke 96,3% sjanse for at det skal gå bra

17-20 uke 98,9% sjanse for at det skal gå bra

21-24 uke 99,3% sjanse for at det skal gå bra **

25-28 uke 99,8% sjanse for at det skal gå bra

 

*dersom hjerteaktivitet er påvist, er faren for abort enda mindre.

 

Tenk det, allerede fra uke 5 er det nesten 90 % sjanse for at det skal gå bra- DET kaller ihvertfall jeg gode odds=)

[WPW]

Jeg kjenner meg utrolig godt igjen i det du sier jente10.08!! Sist var jeg supernervøs, men denne gangen tar jeg alt mye mer rolig. Ganske deilig! Føler på meg at hele svangerskapet kommer til å gå litt fortere nå som jeg har en liten mann å ta vare på fra før. Kan jo ikke la graviditeten gå sånn til hodet på meg..

 

Når det er sagt syns jeg det er dumt med sånne artikler som sier at "hvis mor er bekymra og mye lei seg kan det gå utover barnet" Det er jo som å sette i gang en ond sirkel det, jo...Leser man sånn, og har vært litt bekymra fra før... Ja, da blir man jo ENDA mer bekymra!

 

Hvis man er veldig redd for MA/SA tror jeg faktisk man kan ha godt av å holde seg litt unna BIM;)