Ble ganske bekymret for gutten vår nå... (langt)

[Anonym bruker]

Har en gutt på 2 år og 1 mnd, som hele livet har vært ekstremt urolig og aktiv. Har vært tidlig ute både motorisk og når det gjelder språk, telling, navn på farger osv. Barnehagen er kjempeimponert over ordforråd osv. Vi har ikke hatt noe fokus på at han skal lære så mye så tidlig, men siden han har vært så urolig og krevende, så har han fått mye stimuli. Han begynte i barnehagen da han var 20 mnd og det tok en stund før han fant seg til rette der. Hele høsten fikk vi bare høre om hvor fint alt gikk, men jeg var litt bekymret for at de kanskje ikke helt "så" at han trenger hjelp til å roe seg ned. Han kjører på med full guffe hele tiden, om ikke det blir lagt til rette for at han skal roe seg. Han gikk der annehver dag og han var totalt utslitt den dagen han var hjemme. (har også hatt søvnproblemer til og fra, siden han var rundt 3 mnd) Men jeg slappet av etter de positive tilbakemeldingene vi fikk om at han roet seg når det var samling, han var blid, positiv, lekte med alle, viste intiativ, kjedet seg ikke osv. Han er ikke så glad i rollelek som "butikk," "lage mat," leke med dukker osv, men holder mye på med brio, elsker bøker, pusslespill og musikk her hjemme. På lekeplassen er han ikke så tålmodig. Han flyr fra sklien til husken og tilbake igjenn hele tiden. Sandkasse har aldri vært noen hit. I dag dro avd.leder meg til side ved hentingen og sa at han en periode nå ikke har funnet roen i barnehagen. Han løper fra den ene leken til den andre. Det kan legges til at de har ganske små lokaler og at de har vært veldig mye inne nå pga kulde og mye snø. De ville nå gå til innkjøp av noen bøker som min sønn er veldig glad i og danne en slagt "lekegruppe" rundt dette. Tolker dette som om at de er bekymret for at han ikke leker med de andre og at han har vært diskutert som et problem? På en side tenker jeg at han kanskje kjeder seg og ikke får utløp for nok energi. For her hjemme er vi aldri inne en hel dag, da han i såfall blir altfor intens, men kan leke fint alene en god stund når vi kommer inn etter å ha vært ute. Han er veldig glad i å "herje" litt. Han er jo også ganske langt fremme i forhold til de andre barna i gruppen sin, så kanskje det også spiller inn? Huff, vet ikke helt hva jeg vil med dette, men føler at jeg aldri blir tatt på alvor med bekymringene rundt at han er så ekstremt aktiv og urolig. Får liksom bare tilbake at en skal være glad han er frisk, og han er jo så kvikk osv. Men nå kommer det jo frem at det faktisk er et problem. Da er det ikke bare jeg som er en hysterisk mor. Er det noen andre med lignende erfaringer og har dere eventuelt noen gode råd?

[Anonym bruker]

Har du tatt det opp med helsesøster eller lege? Hvis du er bekymret kan det være godt å prate med fagpersoner om det!

[Mamsebamsen]

Hei!

 

Du skriver at du "tolker det som at de er bekymret for at han ikke leker med de andre". Kan det bety at samtalen du hadde med ped.lederen var litt kort og ufullstendig? Hvis jeg var usikker på hva de egentlig mente om situasjonen, ville jeg bedt om at de observerte han nøye et par uker, og at vi hadde en grundig samtale på kontoret etterpå. Gjerne med både ped.leder og styrer tilstede. Hvis de allerede har obersvert han, ville jeg hatt den samtalen så fort som mulig.

 

Samtidig ville jeg tatt opp det med at han trenger hjelp til å finne roen. Han bør hjelpes til å sitte med en lek over litt tid. Kanskje de har kapasitet til at en voksen sitter ned med han når de er ute å måker i sneen? Den voksne kan jo lett se etter andre barn, selv om de deltar i lek. Eller at de setter seg med han på fanget for å lese, slik at han klarer å sitte i ro en stund.

 

Jeg tror en slik samtale vil gjøre deg godt i forhold til å få klarhet i OM det virkelig er et problem, HVA det eventuelt består i og HVOR alvorlig de mener det er. Det å lufte dine bekymringer overfor fagpersonell, vil sikkert også gjøre deg godt.

 

Det vil nok komme mer positivt ut av en planlagt samtale som dere begge har forberedt dere til, enn om dere bare prater et par minutter i garderoben.

 

[Anonym bruker]

Takk, for svar begge to:) Ja, du har rett Mamsebamsen, hele samtalen ble litt rar siden lillemannn var utålmodig og ville hjem og det kom andre foreldre til og fra. Tror jeg skal be om en avtale så snart som mulig.

[Gjest Moave]

Slik du beskriver gutten din, tror jeg ikke du har noen grunn til å bekymre deg, men jeg anbefaler også en prat med barnehagen for å avtale litt bedre tilrettelegging. Det at han ikke har begynt med rollelek, er ikke uvanlig når han kun er 2 år og 1 mnd. Det hadde ikke sønnen min heller, selv om han også var tidlig ute på de fleste andre områder. Det virker logisk at han ikke får utløp for energi når han er så mye inne. Og så virker det som han kanskje ikke helt klarer å bestemme seg for hva han skal velge å leke med, og ender med å løpe fra det ene til det andre. Pedagogisk leder i vår barnehage er nøye på å "styre" leken, slik at f.eks noe ryddes vekk hvis ungene vil begynne på noe nytt. På samme måte kan de styre sønnen din ved å aktivisere han en periode ved den aktiviteten han velger, i stedet for å la han løpe mellom alt mulig. Lykke til!

[Anonym bruker]

Hva med avsnitt? Orker ikke lese!

[Anonym bruker]

Beklager at jeg ikke la inn avsnitt... Men tror faktisk ikke det gjorde så mye. Virker ikke som du er en person som hadde hatt noe konstruktivt å komme med uansett.