Videreutdanning lang hjemmefra - hvem hadde fulgt drømmen sin?

[Hellinor]

Hei Jeg har en stor drøm om videreutdanning over 2 år fulltid, 4 timer fra hjembyen min, barna mine og mannen min. Har to jenter på nesten 3 år og 6 når jeg forhåpentligvis begynner. Vi kan ikke flytte alle sammen pga mannen sin jobb (drømmejobb han ikke vil miste), og dessuten begynner elsdstejenta på skolen, og vi vil ikke rive dem opp for bare 2 år. Mine foreldre er innstilt på å hjelpe til, men pass og henting. Jeg kommer selvfølgelig hjem hver helg. (torsdag kveld til søndag) Halve studiet er praksis som jeg får i nærheten av hjembyen (mye av den i alle fall), da er jeg selvfølgelig hjemme og jobber som om det var vanlig jobb.Så det blir litt over 1 studieår jeg blir borte til sammen. (vekslende åerioder med teori og praksis) Synes dere dette høres forferdelig ut, eller er det andre som ville fulgt drømmen? Dårlig samvittighet får jeg nok uansett.

[Gjest]

Gå for det. Blir ikke noe bedre til større ungene blir om du tenker slik. De trenger oppfølning lenge ennå, og det kreves mere til eldre de blir både med lekser og fritid. 2 år er ikke lenge, du blir jo hjemme i i helgene. Pass på at du er noenlunde leksefri i helgene, slik at du har tid bare til familien.

 

Tror du vil angre om du ikke gjør det:) Lykke til.

[Mrs. Bouquet]

Jeg hadde aldri i verden gjort det. Husker mamma gikk på lærerskolen og hadde hybel de to siste årene for å slippe å pendle hver eneste dag. Jeg savnet henne så fryktelig at jeg gråt meg i søvn mange kvelder. Sa det ikke til noen.

[Rampongi]

Enig med elidamamma! Kjør på

 

 

Lykke til!

[Hellinor]

Det kommer jo sikkert an på den andre forelderen også, her er vi absolutt helt likestilt, og barna er like knyttet til sin far som til meg. Det blir jo 3-4 kvelder/ettermiddager hver uke da jeg ikke er der da, i perioder på 8 uker, så 8 uker prakis hvor jeg er hjemme, og så teori igjen osv. Syns det er vanskelig selvfølgelig.

[Mille**]

Jeg vurderer å gjøre det samme etterhvert, og må pendle 6-7 timer. Kommer til å vente til yngste har begynt på skole, kanskje enda litt lengre. )

 

Lykke til!

[MrsMilla]

Gjør det! Ikke hør på de som kritiserer mødre for å videreutdanne seg i en annen by. De hadde ikke reagert om faren hadde gjort det!

 

Min mor dro 50mil unna man-tors i to år da jeg var lita. Selv om jeg savnet henne litt, så var det mer positivt for oss enn negativt. Far får veldig god kontakt med ungene når han er med de alene noen dager, og det er godt å kjenne at man mestrer også faglig selv om man er mor. Livet ditt fortsetter jo selv om du får barn.

 

Dessuten gikk to år veldig fort.

 

Bra for parforholdet var det også for mine foreldre, som satte større pris på hverandre. Og veldig bra for å få et nært forhold mellom barn og besteforeldre, noe som de vil ha med seg resten av livet!

 

Lykke til med utdanningen!

[Mrs. Bouquet]

Ja, og det kommer ann på hvordan barna er. Jeg var like knyttet til pappa som til mamma. Det var pappa som styrte hjemmet med vasking og mat osv, også før mamma flyttet på hybel. Det var ikke den store endringen i hverdagen annet enn at mamma var mye borte, men jeg savnet henne alikevel så fryktelig. Jeg var nok et veldig følelsesmessig barn som tok litt for mye ansvar. Var det tordenvær bekymret jeg meg nærmest helseløs over at noe skulle skje med de som ikke var hjemme. Så du må nesten se ann hvordan barna dine er også.

[Hellinor]

Takk for veldig gode, og oppmuntrende svar.

[Gjest Sekretøsa]

Jeg hadde ikke gjort det, men det er fordi jeg er altfor hjemmekjær.

 

Svigermor gjorde det, når sambo var 3 år.... bodde borte på hybel i 3 år, og var hjemme i ferier og helger. Sambo tok ingen skade av det, og han og pappaen kosa seg hjemme... )

[Trollemor75]

Jeg ville gjort det. Det er klart det blir vanskelig i en periode, men bedre blir det ikke om du ender opp som frustrert kvinne fordi du ikke fulgt drömmen din.

 

Mange fedre som maa ukependle eller verre for jobben selv om de har barn, blant annet de som jobber offshore, ingen grunn til at en mor ikke skal kunne gjöre det, om forholdene ligger til rette i form av involvert far og hjelp fra familien ellers.

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg gikk en tilsvarende runde med meg selv. men da angående om jeg kunne flytte meg og småen 1 time unna barnefar og besteforeldre. det fant jeg ut at jeg ikke kunne stå for om jeg gjorde. så da søkte jeg på andre studier i nærheten av mitt bosted.

 

hadde jeg ikke hatt noe mulighet for å studere i nærheten av bostedet så hadde jeg flyttet slik at jeg bodde på midten, mellom barnefar og skolen. slik at han kanskje kunne hatt mulighet til å ha han 1 dag i uken alikevel.

 

barna er små så kort.

[Hellinor]

Det er sant, og det er jo det jeg tenker (at de er små kort) MEN jeg vil jo se dem 3 fulle dager i uken, og det er ikke så mye mindre enn de som er sammen med barna sine fra 17-19 (leggetid) hver dag + to dager i helga (er jo mange av dem). De er jo med pappaen sin, og vi har også muligens planer om en til etterhvert, og det må bli etterpå, med 3 barn føler jeg at det blir for mye for den hjemme. Jeg er ikke noe karrierekvinne, har jobbet redusert til nå, har barna hjemme i alle fall en dag i uka, og de har ofte korte dager i barnehagen. Prøver ikke å forsvare det at jeg sannsynligvis velger å gjøre det, prøver bare å sette litt perspektiv.

[:::) Frøken Velferdsrett]

ja, jeg forstår godt at det frister. og jeg tror det er lettere å ta et valg der man selv får se barna sine mindre, en der man gjør at barnefar (vi er ikke sammen) ufrivillig får mindre tid med barnet sitt. selv om det bare er snakk om 1 ettermiddag i uken.

 

lettere å påføre seg selv tapene en tvinge dem på andre.

 

hm... jeg forstår at det frister altså. og om man setter det i perspektiv, så er jo min sønn normalt sett borte fra meg fredag til søndag anden vær helg. og for mange andre skilte foreldre foreldre så ser de bare barna sine annen vær uke..

 

artig problemstilling egentlig, for den er litt utradisjonell

[Mille**]

Mannen min er forresten veldig støttende, hadde det vært opp til han hadde jeg allerede vært godt i gang med videreutdanningen. ;o)

[Hellinor]

Samme her

[annesmil]

Go for it!!

 

For barna vil det være best å ha glad mamma som får jobbe med det hun har lyst til!!

 

[Gjest sug lut]

Ville jeg aldri gjort. Pur og utilgivelig egoisme. Og to år går ikke for for barn når det er snakk om over halve livet deres, som det vil bli for treåingen, eller en tredjedel av livet, for seksåringen. Følgedrømmensin får man gjøre før og etter man har unger, eller la være å få dem, dersom det medfører at man faktisk ikke er tilstede i livet deres.

[Gjest sug lut]

*går ikke FORT for barn*

[Tøysetipp]

Jeg synes uten tvil at du skal følge drømmene dine. Hadde dette vært en mann hadde det nok langt på vei vært mer akseptabelt. Jeg er sikker på at dette er nøye gjennomtenkt og det ser ut som at de har trygg og gode omsorgspersoner rundt seg i de dagene hvor du er borte.

Stå på og lykke til:-)

[Gjest]

Jeg hadde ikke gjort det. Syns det er egoistisk.

2 år går ikke fort for barn i 3-6 årsalderen...

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Damned if you do, damned if you don`t... ;-)

 

Er det jordmor du vil bli, Hellinor? Det er ikke akkurat flust med studieplasser, så hvis du får muligheten og tror at du makter å være borte, synes jeg at du skal ta den.

 

En jeg kjenner tar kjørelærerskolen i Danmark nå, og er hjemme annen hver helg. Datteren hennes blir 6 år i april, forresten. Valget for henne var enten å ta det intensivert fra oktober til mai i Danmark, eller bruke to år i Stjørdal med samme pendlermønster.

 

Jeg hadde ikke klart det, tror jeg, men det burde være uvesentlig for deg.

 

Lykke til! :-)

 

 

[Gjest]

Vet ikke hvordan videreutdanning det er du skal ta. Men det høres ut som om det er relatert til sykepleie? Jordmor, intensiv?

Jeg har venner og familie som har gått på begge deler og det er krevende studier som krever jobbing også de dagene du har fri.

 

Det ene barnet ditt er bare tre år, det andre barnet skal begynne på skolen. Vil du virkelig være borte så mye fra en treåring og vil du gå glipp av det første skoleåret til det andre barnet?

 

Jeg og mannen min har også to små barn og vi kunne begge to tenkt oss videreutdanning i en annen by, men dette er lagt på is pga små barn. Barna kommer først for oss begge.

[CMH]

Gjør det! Du kommer til å angre hvis det er noe du virkelig vil, men ikke gjør det..

[Koseklompen]

Aldri i verden om jeg hadde gjort det.

2 år går ikke fort for barn.

 

Jeg hadde ventet til barna hadde blitt større.