Gå til innhold

Mimrer litt om den første graviditeten...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Da jeg ble gravid med Felizia var jeg 18, og bodde sammen med barnefaren - som var 27. Vi hadde vært sånn løselig sammen i under èn mnd da jeg ble gravid.

 

Dere kan tro min bestemor var henrykt ;o)

 

5 uker på vei bar det til sykehuset, der de konstanterte kyssesyken. Jeg fikk beskjed om å ta det veldig med ro, noe som ikke var så populært i barnefars familie.

Blant annet kom hans mor innom for å lære meg å vaske opp, og holdt en lengre tale om kvinnens plikter i hjemmet...

 

Månedene gikk, og jeg ble i bedre form igjen :o) I syvende måned ble jeg med to partyløve-venninner på byen, og oppdaget plutselig at vi hadde vokst fra hverandre allerede. Litt vemodig.

 

Dessverre hadde jeg også oppdaget to ubehagelige sannheter på hjemmefronten;

1 - jeg hadde ikke kjent barnefar i det hele tatt før jeg ble gravid

2 - nå som jeg begynte å bli kjent med ham, likte jeg ham mindre og mindre

 

Men vi prøvde litt til.

 

Felizia kom til verden to dager etter termindato, jeg var heldig og hadde en enkel og grei fødsel :o) Barnefar var med, og benyttet blant annet anledningen til å fortelle jordmor hvordan hun skulle gjøre jobben sin...*flau*

 

Da Felizia var 3 mnd, orket jeg ikke mer. Jeg flyttet ut, og fikk et helvete med barnefar og hans familie.

 

Min opprinnelige plan hadde vært å utdanne meg - muligens til veterinær. Men så sto jeg der, da - 19 år, uten skoleplass, uten jobb, uten peiling, og med et lite nurk på hofta. Ingen drømmesituasjon verken for nurket eller meg, men jeg fikk nå famlet meg framover og skape en ålreit tilværelse for oss :o)

 

Nå er det snart 12 år siden... :o)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Fantastisk bra historie! :

Skrevet

Takk :o)

Skrevet

Takk, Helene <3 :o)

Men på den annen side; vil absolutt ikke anbefale noen å starte livet som mamma på den måten ;o)

 

Skrevet

Nei, det skjønner jeg godt. Jeg ble uplanlagt gravid med Leah da samboeren og jeg hadde vært sammen i 8 mnd, og selv om vi fortsatt er lykkelige sammen er det tøft å starte et forhold sånn, kan ikke tenke meg hvordan det er med svigerfamilie fra helvete og en mann man tydeligvis ikke kjenner eller liker.

 

Godt å høre at du har klart å stå på egne ben og fått det fint for deg og jenta di :o)

Skrevet

Håper ingen tok hovedinnlegget som "buuhuu, synd på meg" ;o)

 

Det er bare så rart å tenke på den enorme kontrasten mellom den gang og nå.

Skrevet

Neida, ikke noe buhu-lesing herfra i hvertfall. Men jeg regner med at du synes det var litt tøft den gang da, det hadde i hvertfall jeg følt!

:o)

Skrevet

Joda, klart det.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...