Kan noen hjelpe meg?

[Anonym bruker]

Har kommet i en litt vanskelig situasjon nå..

Jeg har en sønn på 2,5år. Barnefaren der stakk av under graviditeten, og har ikke stilt opp i det hele tatt. vi har heller ingen kontakt!

Nå har jeg fått meg ny kjæreste som jeg har det kjempebra med. Vi har ikke vært sammen så veldig lenge,men igår fant jeg ut at jeg er gravid!

Jeg aner ikke hva eg skal gjøre. har kjempelyst på en liten en til,men vet ikke om jeg kan pga økonomien. For hvordan fungerer dette?

Vil jeg få overgangsstønaden til sønnen min fyller 3? og vil jeg ha rett på utvidelse O.stønad på opptil 2 år ved utdanning om jeg får barn nr 2 med en jeg er sammen med? og vil jeg få stønad til utdanning?

Helt sikkert ikke Synd at valget om å beholde eller ikke skal stå på økonomien...

 

 

[Anonym bruker]

Du kan jo være kjæresten hans og fremdeles mottat os frem til barnet dere venter blir født, da vil du jo miste all os ettersom du bor sammens med barnefar til sistefødte. Alternativet er at dere kun er kjærester etter barnet er født, dvs ikke bo sammens, da vil du jo kunne motta stønader som enslig forsørger.

Man får ikke støtte til utdanning om man bor sammens med barnefar, da bor man jo sammens med en person som skal forsørge deg og barna!

[Anonym bruker]

Du får heller ikke stønad til barnetilsyn eller utdanningsstønad fordi man må oppfylle kravene til å få overgangsstønad for å få det.

 

Muligens kan du få noe studielån og stipend, men det beror på hans inntekt.

[Anonym bruker]

Undersøk også forsørgerstipend. Dette er et tillegg man kan få hvis man bor sammen med barn man forsørger.

[Anonym bruker]

Er virkelig samfunnet kommet så langt, at alt avhenger av økonomien. Skal jeg beholde eller ikke..Helt forferdelig. Barna som er verdens uskyldige, har lyst å gråte.

[Anonym bruker]

Hva har du livnært deg av til nå da? Dersom du mottar OS vil du vel bare motta dette et halvt år til uansett? Med mindre du allerede er underveis i et studie og ikke har en grad fra før av.

 

Økonomisk så er vel løsningen å gjøre det andre par i samme situasjon gjør: Dere flytter sammen. Han jobber, du er hjemme i permisjon så lenge dere har råd til på hans lønn+ engangsstønaden, dere skaffer dagmamma og du fortsetter studiet med studielån som inntekt/ begynner i egen jobb.

[Anonym bruker]

Det ideelle, syns jeg, er å jobbe og studere 50%. Tar litt lenger tid, men da får man i pose og sekk. Jeg syns det er deilig å kunne leve godt, men samtidig være på vei fremover.

[Anonym bruker]

Hvorfor skal du få spesialbehandling fordi du har et barn fra før? Det er jo mange som blir gravide etter å ha vært sammen i kort tid. Da velger de jo enten å avslutte svangerskapet, eller satse på forholdet, flytte sammen og gjøre det beste ut av det.

 

Vi er tross alt priviligerte som bor i Norge og har de støtteordningene vi har. Merker at jeg blir litt lei av alle som klager, spesielt når det er de samme som klager på at de betaler mye skatt ...