Kommentarer :(

[Anonym bruker]

Det er synlig på kroppen min at jeg har det tøft, og hatt det tøft siste 1.5årene. Samboer og jeg planla å bli gravid, og vi var kjempe heldig som traff på første forsøk, selv om jeg hadde gått på p-sprøyte siste 4 årene. Vi var skråsikre på at det hvertfall tok ett år før det skulle skje noe, så vi tok alt med ro.

 

I uke 8 fikk jeg hypermesis, og 13 av kiloene ble registrert, men jeg gikk ned før jeg turte å hoppe på vekten også. Det var ikke bare det at jeg gikk ned, men jobben vendte totalt ryggen mot meg når de fant ut at jeg var gravid. Mens jeg lå inne på sykehuset trakaserte sjefen meg med meldinger, mail og brev og t.o.m ringte legen og jordmoren jeg gikk til for å få vite mest mulig. Det endte med at jeg sa opp til slutt. Han sa til meg at jeg hadde brutt all tillit og de ville ikke ha en ansatt med barn, for da var jeg ikke fleksibel lenger og kunne ikke gjøre en god jobb ++. Jeg ble ikke frisk før uke 30.

 

Jeg har fått påvist gallestein nå nylig. Siden fødselen i juni har jeg hatt sterke anfall annenhver uke. De minner om rier, som sitter oppe under ribbena og stråler ut i ryggen. Anfallet varer ca 1-1.5t og jeg er utslitt etterpå. I hverdagen går jeg å er redd for å være alene (mens samboer er på jobb) for jeg er ikke i stand til å ta meg en lillemor når jeg har anfall. Jeg ligger bare å vrir meg i smerte, kallsvetter og skjelver. Etterpå er jeg iskald og utslitt i flere timer.

 

Nå i det siste har jeg fått flere kommentarer på at jeg er blitt så tynn. Jeg gjør så godt jeg kan for å spise sunnt og trener på treningssenter for å få litt muskler igjen. Men jeg raser tydeligvis ned med en gang jeg bruker kroppen litt. Jeg har gått mange turer med barnevogn, og holder meg aktv, men nå tør jeg ikke lenger.

Jeg har mange blåmerker på lår og legger og noen på armen, de kommer helt av seg selv. Jeg er også blålig under øynene, og blek. Har prøvd å ta litt sol, men jeg blir heller litt gul (for mye galle i kroppen).

Og jeg er en jente som vanligvis ser bra ut og tar vare på meg selv, nå føler jeg meg bare forferdelig og det hjelper ikke på at folk kommenterer det.

 

Svigermor (som i mange år har prøvd å redusere vekten) spurte "hva er hemmeligheten din?" og noen dager etter "må si du tar av deg fort, trener du mye?". Venninnder sier at "jammen, nå synes jeg du er blitt tynn", og mamma sier hun er bekymret. Svigerfar og samboeren har sagt at de lurer på hvordan det går, og spurt oss om vi har det tøft, de spør hele tiden om vi har dårlig råd og de kan ta oss med på butikken for å handle og spandere.

 

For de som lurer, jeg er 174 høy, og veier nå 60kg (bmi 20)

 

Hvordan se positivt i denne situasjonen? Ergrer meg hver gang er det slanke tips i blader, på tv osv.

[Anonym bruker]

Du er omgitt av personer som oppriktig bryr seg om ditt ved og vel!!Selv om de kanskje bjeffer på feil tre så bjeffer de iallefall..

Du har en påvisst helsekondisjon som det er mulig å få hjelp for, selv om du antagligvis må manne deg opp å insistere på å få hjelp fordi du ikke kan ha det sånn lenger. Du har gått ned alle kiloene du la på deg i graviditeten og ut av alt dette har du fått et skjønt barn!

Dessuten hvis du klarer å se frem i tid så blir det bedre, og du kan kanskje klare å dra litt lærdom ut av dette.. Regner med at du også har vokst ganske mye på alle disse grusomme opplevelsene..

 

[Anonym bruker]

Tusen takk Du har helt rett! Jeg har ikke klart å se at disse menneskene faktisk bryr seg, jeg har bare sunket ned hver gang de har sagt noe. Og for hver kommentar har det blitt værre. Når jeg var gravid ble jeg mer og mer deppa for hver kilo jeg gikk ned, og ikke opp som man skal. Ja det finnes bedre tider!

 

Skal inn til videre kontroll, men har fått time først rett før påske. Og frem til det skal jeg bare gå med disse anfallene mener legene.

 

HI

[Gemini77]

Syns vekt og høyde virker fint jeg. Jeg er 180 cm og veier 63 kg nå. Da jeg ammet eldstemann så veide jeg 59 kg. DA var jeg tynn og fikk masse tilbakemeldinger på at jeg så stygg-tynn ut!! Ikke hyggelig!

Drit i kommentarene! Så lenge du tar vare på deg selv så er det det som betyr noe. Vær positiv!

jeg fant rett og slett ut at jeg måtte lukke ørene for alle kommentarene. Etterhvert som jeg sluttet å amme så gikk vekten opp til 63 kg igjen, og nå er jeg fornøyd!

[Anonym bruker]

Har gallestensproblemer selv....nå har jeg aldri hatt de hver uke da...men de har kommet og gått og vart alt fra 1/2 time til 8 t.Hadde de hele natten særlig i begynnelsen.

Noen ganger kunne jeg ha de med bare noen dagers mellomrom og noen ganger kunne det gå flere måneder.

Det som er såå sinnsykt er at man får jo liksom ingen forvarsel....plutselig er de der de forbanna smertene ikke sant??

 

Jeg hadde problemene før graviditet og var veldig heldig under graviditet...og har ikke hatt de så mye nå i ettertid.

 

Jeg syns du er heldig som har mange rundt deg som bryr seg....du må bare prøve å se det sånn isteden,selv om det ikke er lett.

 

Men jeg syns også at det var veldig lenge å vente på kontroll om du har anfall annenhver uke for de er jo helt forferdelig.

 

Hvor bor du???

 

Jeg bare lurer for hadde jeg vært deg ville jeg kanskje anbefalt deg å gå til f.eks soneterapi....de kan gjøre mye med blokkeringer som det kanskje er i kroppen din og de kan også kanskje lindre de smertene dine og kanskje hjelpe deg litt.

 

Vet om et par stk som driver med dette på heltid som er sinnsykt gode på det de driver med.

Derfor lurte jeg på hvor i landet du befinner deg.

 

Har du fått info av legen på hva slags mat du bør holde deg unna osv??

Håper du vil bli bedre og at du kanskje kunne fått time litt før....unner deg virkelig ikke den smerten du har..den er helt forferdelig.

 

[Anonym bruker]

15:30: Takk for støtten! Ja de kommer helt uten forvarsel, mye derfor jeg er redd. Legen skjønte ikke hvorfor det skulle ta så lang tid, han skrev at det var en hastesak, og nå har han sendt klage. Så krysser fingrene!

 

Holder til i bergens omr. Har erfaring med healing, men dette er ikke noe min healer overkommer. Han har jobbet med blokkeringer osv, over lengre tid. Jeg var ferdig der for et par år siden, men ringte han om disse smertene og det ble ikke tatt seriøst. "Ubalanse i solarplexus" og han skulle sette healing på, men selv om jeg har stor tro på slike ting, så var det ingen forandring så jeg kontaktet han ikke igjen. Ble ganske skuffet.

 

 

HI