Anonym bruker Skrevet 15. januar 2010 #1 Skrevet 15. januar 2010 Min samboer har fått vite nå nyrlig at han har et barn til (barnet ble unnfaget før vi traff hverandre) og tar det egentllig veldig tungt. Han har jo mistet mye av oppveksten til barnet og kjenner ikke sin egen datter. Når jeg forteller familien og slikt og dette får jeg mange rare blikk å stadig komentaren "å han er du sammen med enda?". Såklart svarer jeg bestandig. Dette er jo ikke snakk om utroskap eller at han har løyet til meg da han selv ikke viste noe før nå. Jaja men uansett får jeg ofte til svar. Så da lurere jeg på er det normalt å forlate mannen når han trenger deg mest? Såklart er det en vanskelig situasjon for oss alle men å skal gå i fra han for dette er utenkelig syns jeg. Hva ville dere ha gjort i denne situasjonen? (jeg kommer ikke til å forlate han uansett hva dere svare, men blir litt nyskjerrig)
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2010 #2 Skrevet 15. januar 2010 Jeg hadde ikke forlatt mannen min om jeg var i din situasjon. Hadde blitt noe annet om barnet ble unnfanget etter vi ble sammen!
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2010 #3 Skrevet 15. januar 2010 Jeg hadde ikke forlatt ham. Det er da ikke hans feil at han ikke visste om og kjente til dette barnet.
Gjest Sauen og ungene Skrevet 15. januar 2010 #4 Skrevet 15. januar 2010 Nei, kan ikke forstå at de mener du skal forlate ham. Han hadde sex med en annen før dere ble sammen, sånn kan det bli barn av. Han har ikke vært utro, og han har ikke skjult dette for deg. Merkelig "råd" du har fått der, må jeg si... Støtt ham og ønsk barnet velkommen i familien!
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2010 #5 Skrevet 15. januar 2010 Hvis dette var min samboer ville jeg ha støttet han helt og fullt:) trist at han har gått glipp av oppveksten til datteren, kanskje han kan etablere en kontakt nå? Gjort er gjort, og spist er spist, man må bare gjøre det beste ut av situasjonen, slik som den er nå. Ikke bry deg om hva alle rundt deg sier, syns det er flott du støtter mannen din Klem
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2010 #6 Skrevet 15. januar 2010 hadde aldri forlatt han pga en slik ting, han viste jo ikke noe, han trenger støtte nå!! hadde støttet han og hjulpe han å få kontakt med barnet. barnet hadde selvfølgelig vært velkommen hos oss
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2010 #7 Skrevet 15. januar 2010 hadde kastet han på hode å ræva ut, tenke seg til å ha sex med noen før han viste at jeg eksisterte!! MAKAN til frekkhet!! Neida, hadde nok stått ved min manns side og ikke komentert det til noen for dette er faktisk hans bord..
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2010 #8 Skrevet 15. januar 2010 Såklart hadde barnet blitt unnfaget etter at vi ble sammen hadde jeg forlatt han på dagen! Vi skal ta imot barnet med åpne armer. La henne få vite hvem vi er å få bli kjent med vårt barn, men situasjonen er vanskelig for henne og. Det å skal tilpasse seg en ny familie med søsken og en pappa hun aldri har hatt. Men med tiden til hjelp blir det nok bedre . Mest sint på mora egentlig. Det er hun som har gjort den "store" feilen her. Men nå når vi vet kan samboern ta sitt ansvar å prøve å opprette ordentlig kontakt.
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2010 #10 Skrevet 15. januar 2010 Jeg hadde ikke forlatt han, men håpet at han kunne fått kontakt med barnet, og at vi hadde "fått" et barn til i familien.
Ugl@ Skrevet 15. januar 2010 #11 Skrevet 15. januar 2010 Sånt er ikke noe han kan lastes for da. Slik er det med menn, og man forventer da ikke at de har levd et kyskt liv tidligere går jeg uti fra? Synes det er spesiellt at folk sier sånt til deg, kan ikke være helt riktig skrudd sammen rett og slett. Støtt samboeren din, og ta godt imot datteren hans ikke minst, ikke hennes feil at ting ble som de ble. Det trenger ikke være negativt å få en større familie, selv om det kansje er skummelt og fremmed i starten når det kommer så brått og uventet som for dere.
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2010 #12 Skrevet 15. januar 2010 Jeg hadde absolutt ikke forlatt ham. Han har da ikke gjort noe galt, i tillegg trenger han deg som støtte i en ny og vanskelig situasjon! Det kan bli tøft for alle, derfor enda viktigere at en er der for hverandre. Du høres fornuftig ut og med begge beina planta på jorda. Er helt enig med deg HI!
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2010 #13 Skrevet 15. januar 2010 Ville ikke engang vurdert å forlate mannen pga noe sånt! Synes familien din virker direkte usympatisk og uten empati og evne til å se situasjonen slik den faktis er. Sorry. Men du virker oppegående, heldigvis :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå