Rørt til tårer av min samboers mormor!

[Verbena]

Saken er den at samboeren min er ikke far til mine barn og vi har ikke noen felles enda. Han har ikke barn fra før.

 

Guttene mine er blitt i mot på en helt fantastisk måte av hele familien hans. De har virkelig tatt imot de med åpne armer og behandler de som sine egne. Men noe min samboers mormor sa fikk meg til å få en kjempe klump i halsen og tårer i øynene.

 

Sitat: "Jeg sier at jeg har 6oldebarn jeg, for guttene dine skal jo selvfølgelig også regnes med. De er like mye min familie som resten! Også er de jo så herlig gutter å da, man kan jo ikke la vær å bli glad i de."

 

 

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Ntååå..

 

Hormonell som jeg er, så kjente jeg tårene presse på her..

 

Så herlig familie du har kommet inn i =)

[Ugl@]

Jeg vet hvordan det der føles ja :-) Helt herlig.

 

Sønnen min har ikke kontakt med biologiske farsiden av diverse gode grunner jeg ikke orker å rippe opp i, men de er ikke kjent og vil aldri bli kjent.

Siden starten av forholdet med mannen så har hele hans familie tatt imot sønnen min som sin egen. Både svigerforeldrene mine, svigerinna mi, tanter, onkler, besteforeldrene på begge sider. Det gjøres aldri forskjell på barna når det gjelder gaver. Han er regnet med i antall barnebarn og oldebarn, tante/onkelbarn...har aldri skjedd at feks jentene har fått gave fra noen der i familiens mens han har vært glemt. Jeg hadde slett ikke forventa, ikke turt å håpe engang på en slik velkomst og omtanke. Mannen sier også alltid at han har 3 barn, det er ikke formalisert ved adopsjon enda, men det kommer til å skje. Gutten min var nesten 7år da han fikk denne nye familien. Han har et spesielt godt forhold til svigerfar, de to har veldig mye felles interesser og storkoser seg i hverandres selskap. Litt moro siden mannen ikke delers svigerfars motorsykkel entusiasme, mens sønnen min har skikkelig MC-dilla. Fått være med på mange dagsturer og t.o.m treff.

 

Må si vi er skikkelig heldige, for det virker ikke som dette er noen selvfølge etter alt man har lest her oppigjennom i hvertfall.

 

 

[Verbena]

Jeg hadde heler ikke våget å håpe på dette her. Har jo hørt en god del historier oppi gjennom og jeg viste at svigermor var skeptisk til meg. Litt sånn hva hadde sønnen hennes rotet seg borti nå da. =P

 

Er så fantastisk godt. Eldstegutten min sa det så fint morgenen etter at vi var på besøk til svigers så ungene fikk treffe de for første gang: "mamma kan vi dra til XXXXX og XXXXX i dag også? for det var som å være til mormor og morfar!" Så de har følt seg hjemme der fra dag en.

[Helverine]

Hun har mao et stort hjerte