Hvordan komme ut av et fastlåst mønster? (trass)

[yret]

Føler at vi har kjørt oss ordentlig fast når det gjelder påkledning av jenta vår. Det gjelder særlig yttertøy.

Hun er 2,5 år og har funnet ut at påkledningssituasjonen er en ypperlig anledning til å vise egenvilje og å teste grenser.

Vi har forsøkt avledning, lirking, la henne velge klær (et par alternativer), la henne kle seg selv, være tydelige og bestemte osv. osv.

Uansett ender vi nesten alltid opp med en rasende og hylende orm som ligger på gulvet og må tvangskles. Særlig ille er det når vi skal hjem fra barnehagen.

 

Hvordan angriper dere slike situasjoner? Hvor lenge skal man "lirke" før man sier at nok er nok?

Gode råd tas i mot med takk!

[Gjest]

Uff, jeg husker den tiden. Ikke noe hyggelig med hylende unge som til slutt måtte bæres under armen i bil eller på bussen....

 

Jeg gikk på skole i den tia, og kunne være hjemme. Derfor sa jeg en morgen når han trasset med påkledning;

 

"Hvis ikke du kler på deg dette nå, så rekker vi ikke bussen og da blir det ikke noe barnehage i dag" (Han elsket barnehagen)

Han trasset mer, og da tok jeg ham pent og rolig inn fra gangen og sa det samme. At pga at han hadde vært så vanskelig så rakk vi ikke bussen og det ble ingen barnehage.

 

Han trasset ikke sånn på morgenen mer etter det.

 

Så på et program på TV en dag om sånne ting. Der mente de at man kunne også gjøre det til en lek;

"Skynd deg å kle på deg buksa nå så kappløper vi til bilen" eller

"Ta på jakken så drar vi på butikken og leter middag - hva har du lyst på?

 

Sånn avlede med andre ting. Har du forsøkt det?

[Venja]

Har slitt med litt av det samme. I 15 minus grader har guttungen på snart 3 nektet og vil ikke ha jakke på når vi går fra barnehagen. Endte alltid med at jeg måtte holde han fast for å få på jakken og bære en sprellende guttunge i bilen, høre på sutring og skriking hele veien hjem for så å måtte bære han fra parkeringsplassen og inn. Var helt gåen i ryggen når vi kom hjem.. mens han fortsatte og surmule gjennom hele middagen.

 

Det som løste det for meg var å sette han i lillebror sin bilstol med beskjed om at når han var sånn så måtte han sitte der og ikke i sin nye fremovervendte beltebilstol. Dagen etter var det en gutt som tok fint på seg jakken, gikk fint til bilen og var glad og fornøyd hele ettermiddagen.

 

Var vel egentlig ikke noen gode råd her... men prøv å finn en gode du kan ta bort når hun ikke samarbeide, kanskje det kan hjelpe.

[Lady lovely locks]

HØR PÅ BARNET!

 

Du sier trass. Hva legger du i det? Sier barnet "KLARE SJØL"?

Kanskje hun bør få lov å prøve...

 

Trasset er jo en form for selvstendighetsutvikling. Men barnet har jo gjerne overdreven tro på egne ferdigheter. Det er godt mulig du ser at dette har hun ikke mulighet til å klare selv. Da er det lurt å være enig på forhånd. Si til barnet " nå kan du prøve, også hjelper jeg deg hvis det blir vanskelig".

Du vil terenge en god porson tålmodighet, men jeg tror kanskje du vil bli overasket over hvor mye hun kan få til. Her ligger også en flott arena for å bygge opp barnes selvtillit, og husk og gi ros underveis. Ikke vektlegg nederlagene.

 

Lykke til hilsen pedagogen...

[yret]

Takk for svar, alle sammen.

 

Vi HØRER henne veldig godt - hehe. ;-)

Og jo, hun får så godt som alltid lov til å prøve å kle seg selv. Vi er flinke til å rose og oppmuntre underveis.

Problemet på disse dagene er at hun ikke vil noenting. Hun vil ikke prøve selv, og hun vil ikke la oss kle på henne. Til slutt blir vi jo nødt til å gripe inn.

[2søtesmåh]

Det er nok noe man må gjennom )

 

Jeg holder fast og kler på.....Det er bare et par påklednigner det, så "gir han opp"......Men det kommer perioder igjen og igjen at påkledning (til å dra noe sted) ikke går greit....Men jeg er vel litt "maskinaktig" av meg, tenker jeg....Om det ikke vil pusses, så holder jeg fast, og pusser...Om jeg ikke får børste håret (eller hun gjør det selv) så får jeg det gjort..FOr å si det sånn..Mamma bestemmer...Og om man ikke VIL gjøre det selv (eller ikke kan) så gjør mamma det...Skrikinga går over...JEg later som ingenting og gjør det som må gjøres og lager ikke noe ekstra styr ut av det...

 

Verre med eldste som jeg VET greier alt slev, men som jeg må ta meg i nakkeskinnet for IKKE å kle på..Hun blir så lett distrahert, og har funnet ut at det er behagelig at mamma kler på....) SÅ ikke bare positivt med å være "effektiv" heller..

[Sebbelita]

Min gutt som akkurat fylte to slår seg også ofte vrang når han skal ha yttertøyet på (gleder meg til sommeren jeg, he he).

Han har ingen interesse av å prøve selv da (for liten kanskje?).

Det som jeg noen ganger gjør, når vi er hjemme, er å kle på han forran tven. Da sitter han rolig og ser tegnefilm, mens mor kler på.

Ellers er det bare å være steng mamma, si at det er kaldt ute og om vi skal ut må mamma kle på deg. Så får det heller bli sutring og vridning mens det varer. Han er heldigvis like blid etterpå, kun selve påkledningen han hater. Håper det går fort over hos deg og, da er det litt lettere.

[___]

Jeg godtar hylende unger. Vil de ikke gå har jeg båret dem under armen. Vil de ikke kle på seg får de gå uten ned til bilen og jeg slår ikke på varmeaparetet i bilen.

Vil de ikke ha på sko/støvler får de gå barbent, selv om det er snø eller slaps. Etter noen sånne runder har begge mine funnet ut at det er bedre å kle på seg.