Når bør en prate med barn om....

[Anonym bruker]

At ingen voksne har lov å ta på deg på visse steder, at kroppen er noe en selv bestemmer over, en må si fra til mamma eller pappa hvis noen gjør noe sånt med barnet osv..?

[blond]

Jeg mener det er viktig å lære unger å sette grenser for egen kropp og respektere andres kropp. Det er viktigere enn å si at ingen voksne får ta på deg her og der, iallfall så lenge ungen enda bruker bleier. Det må være enkle regler og hvis du lærer ungen at ingen får ta i skrittet og ungen enda bruker bleier har du et forklaringsproblem. Derfor mener jeg det er viktigere å snakke om grenser. Barn skjønner at de bestemmer over kosene sine selv. Man bør prate om slike ting uavhengig av alder til ungene. Og man bør aldri forsøke å overbevise unger om å få kos hvis de er tilbakeholdne.

[Anonym bruker]

Vi har snakket om det fra de kunne snakke med oss, når det har passet seg slik. Et eksempel er ved kveldsstellet og de har tatt seg på tissen. Da har vi snakket om at man skal være forsiktig med tissen sin. Etter som de har blitt eldre, har vi tatt det videre til at ingen får lov til å gjøre noe med kroppen som man ikke vil, og at om noen gjør det, skal man si fra. Viktig å lære dem å sette grenser for hva som er greit eller ikke for sin egen kropp.

[Anonym bruker]

Etter bleieslutt er det naturlig å fortelle at de bestemmer over underlivet og kroppen sin selv. Bare de som har lov ta på sin egen tiss osv...

[blond]

Enig, men man må snakke med små unger om det også.

[Anonym bruker]

Vi snakker om at vår kropp er det oss selv som bestemmer over og at folk reagerer forskjellig.

 

Ungene har fått det for seg at de skal hoppe på meg og kose meg, noe jeg ikke kan fordra. Koser er greit, men ikke slik som de driver med nå. Så forklarer de hvorfor jeg ikke liker det, har gjort det samme på de og de skjønner hvorfor jeg ikke liker det. men jeg prøver også å forklare de at vi mennesker har en liten "frisone" rundt oss. litt under 50cm er vår plass og hvem vi slipper innenfor denne skal vi bestemme selv. Vi trenger ikke å gi andre en kos selv om det er en person vi kjenner, om vi ikke føler oss trygge eller har lyst skal vi la være. er det noen som ikke overkommer det vi føler, mener og sier så skal vi si det fra til den nermeste vi ser. Og er man ute så løper man til første hus og ringer på om man ikke er nært hjemme.

 

Å si at man ikke skal bli tatt på visse steder syns jeg blir feil, for noen mennesker så er det ubehagelig å bli tatt en kos av. Jeg klemmer veldig få, jeg trenger halvmeteren rundt meg. Det er veldig få som kommer innenfor denne sirkelen, men de som kommer innenfor de deler jeg raust med meg.

Og ja jeg er ett barn som har blitt tatt på visse steder uten å ville det, altså missbrukt. Så jeg ønsker at mine barn skal bli trygge på sin egen kropp og finne sine egene grenser for hva de syns er greit. Å bli misshandlet er ikke greit, men hvor trygge de er på seg selv gir de ett bedre ståsted om det skulle skje en eller annen gang i livet desverre. Jeg kan ikke beskytte de resten av livet men jeg kan hjelpe de med å legge grunnstene for deres eget liv og fortelle dem om hva de burde og må gjøre om noen gjør noe de ikke liker mot de. Og det er mer enn å bare bli tatt på. Det gjelde seg biler som stopper, lærere, naboer, venner, familiemedlemmer osv.

 

Og hvem de sier ifra til er for meg det samme, jeg blir ikke lei meg om de sier ifra til en lærer istede for meg. Føler de seg trygge nok på læreren og heller vil fortelle det til henne så er det veldig bra, da har jeg nådd frem med det jeg prøver å lære de. Selv om jeg håper de kommer til meg om det er noe, noe hun ene allerede har gjort selv om det ikke er noe som dette i det hele tatt, men noe som hun syns var vanskelig å klare alene. Problemet for hennes del er løst, jeg stoler mere på meg selv at jeg kan hjelpe henne om det skulle skje noe annet i livet til mine barn. Men jeg tror og håper jeg har og kommer til å lære mine barn mye bra. Jeg ble oppdratt på samme måte, og jeg må si jeg har taklet missbruket jeg ble utsatt for veldig bra. Jeg har det kjempe bra, og igrunn hatt det nesten hele tiden. Jeg fikk løse problemet på den måten som jeg trengte, ikke den måten visse andre mente og det mener jeg at det var det som hjalp meg best.

[MorHeSa_2]

Eldtse sønnen min er 3,5 år, og det med grenser har vi allerede snakket om en god stund. Jeg følger opp med venner og familie, og passer på at ingen presser seg til en kos dersom han ikke vil det.

Har også fortalt han at kroppen er hans, og at ingen skal kose og ta på den hvis han ikke vil.

Vi har også snakket om at dersom noen gjør ting som han ikke vil, så er det viktig at han forteller det til oss foreldre, selv om det kanskje er "hemlig". Mamma og pappa er her for å passe på at du har det bra, og da må vi snakke sammen om ting som skjer.

Det er vel en sånn prat man har, og legger til mer og mer detaljert info etterhvert som de blir større.