Så mye problemer mange har, med stebarn, felles osv.. Hvorfor?

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hvordan det krasjer helt jeg egentlig, men sikkert fordi det ikke har krasja her.... Her har jeg en gutt født i 07 fra før.. Samboern har en gutt født i 06 fra før... Begge har 50-50 deling med de "gamle parter" så annenhver uke er gutta her... å vi venter en til sammen...

 

Men aldri har det vært noe problem, sure miner osv mellom oss å stebarna.. Like glad i begge, de er like fortrolige med oss... Vi behandler de alltid likt og om en vil bli med på butikken å ikke den andre så er det samma hvem som blir med... det går opp å ned

Om det er min ellr sambo sin..

 

Herlig er det at vi blir enda fler, å gutta gleder seg

 

Men vi fokuserer mye på "alle sammen", ute på tur, gjør mye... spiser gode middag, skravler å ler... uansett hvor vi er... så vi storkoser oss med unga.. Min eller Din = samma;)

[Anonym bruker]

Trolig fordi dere har en hver.. Setter seg lettere inn i hverandres situasjon og følelser..

 

 

Kanskje også fordi dere har en hel uke til å være kjærster hver annen uke :-)

 

Barna er relativt jevngamle og har mer like behov enn her i huset, og da er samlende aktiviteter enklere. (Vi har en baby som sørger for nattevåk, en felles 3-åring med trass og en hormonell tennåring)

 

Kanskje dere begge har oppegående expratnere.. Sammerbeidene mellom hjemmene er svært viktige for å skape bra miljø. (Her lager mor til barnet er helvete ut av det meste. Til og med datteren sier "du må ikke høre på mamma, det der er bare tull")

 

Lykke til videre :-)

 

[Anonym bruker]

Hos oss går det på manglende samarbeid mellom meg og han, altså faren til stebarna. Han vil ikke dele dem med meg, og de vil ikke dele han med meg. Det er også mangle på samarbeid med barnas mor, men det er mere samarbeid mellom henne og han, enn hva det er mellom meg og han. Så da får jeg tredd nedover hode på meg alt som de måtte bli enige om.

Alt fra økonomi, samvær, oppdragelse og ulike prioriteringer. Disse prioriteringene og ordningene DE kommer frem til, har innvirkning på mitt liv, uten at jeg har noe jeg skulle ha sagt. Mange av de ordningene "DE" kommer frem til er ofte ting hun har kommet frem til, og han bare godtatt, uten å konferere med meg. Blir drit forbanna av hele situasjonen.

Gjør det ikke bedre at det dreier seg om unger som boikotter meg fra de kommer inn døra til de går igjen. Da selvsagt med sin mors velsignelse, og gjerne også oppfordring, og min samboers velsignelse ved at han bare lar ting skure å gå. Snakker jeg med han sier han bare ja, han er enig, han skal endre seg, uten at ting skjer, for han er for veik, han orker ingen kamp med barna.

Han orker ikke engang kampen en må ta med barna for å gi de en god oppdragelse. Han er så redd barna skal bli lei seg, bli såret, eller føle seg nedprioritert, uglesett eller andre slike ting.

[Anonym bruker]

Tror nok at forholdet til x-ene kan være med på å påvirke dette uten at jeg vet noe om hvordan det fungerer hos dere. Barna merker samarbeidsproblemer samme hvor mye vi voksne prøver å skjule det. Flott å høre at det går så bra hos dere. Sånn burde det vært hos mange flere.

[Anonym bruker]

HI, du har nok en fordel med at barna er så små...det er jo sjelden så små barn er veldig bevisste på stemor/far-problemer.

 

Hos oss har vi to homonelle tenåringer, som far har fra før, vi har to små sammen. Det går stort sett greit, men jeg kan si deg at problemene kommer som oftest når ungene vokser til.