Gjest Skrevet 14. januar 2010 #2 Skrevet 14. januar 2010 Hei! ) Det gikk bra, tror jeg? hehe Legen nevnte hvertfall ikke kreft, og da er jeg happy. Hun tror det er en cyste, men ville ikke grave meg ned i halsen for å se, da hun hadde lite erfaring med det og det ville bli ubehagelig for meg. Så jeg får henvisning til en Øre, nese, hals spesialist som skal se meg nedi der. Det ble også tatt prøver for stoffskiftet mitt. Så jeg gikk ut derfra med 2 mulige, cyste eller stoffskifte. Regner uansett med at jeg får vite hva det er når jeg har vært hos ØNH legen ) Føler meg hvertfall 100 kg lettere, når ikke kreftordet ble brukt! hehe
Bunnies by night Skrevet 14. januar 2010 Forfatter #3 Skrevet 14. januar 2010 Så bra Har tenkt på deg i hele dag jeg! Ja, alt som ikke er farlig overlever man;)
Gjest Skrevet 14. januar 2010 #4 Skrevet 14. januar 2010 Tusen takk, søt du er! ) Skal love deg at jeg var skikkelig dårlig når jeg kom inn til legen, hadde mest lyst å grine. Hun kjente på halsen og såg inn i halsen, men ikke nedi da. Så sa hun at hun trodde det kunne være cyste, at det ikke var uvanlig og at hun hadde hatt det selv Tusen takk for oppmuntringen i går, det trengte jeg! Turde ikke si noe til familien, de har en tendens til å hyle kreft med engang. Min søte kusine døde av kreft når hun var bare 9 år gml, så vi er vel litt overfølsom på det punktet tror jeg. Mamma var skeptisk når jeg sa det var en cyste da, MÅTTE operere den vekk ellers kunne det bli farlig! hehe... Og jeg ringte min søster også for å fortelle det, da var det med engang : "er ikke det kreft da? Sånn, enten god eller ondartet cyste?!" hehe... "er du ikke liiiivredd?" Så det var godt å ha noen å si det til før jeg gikk til legen, enn å si det til familien som tenker i retningen kreft med engang! )
Bunnies by night Skrevet 14. januar 2010 Forfatter #5 Skrevet 14. januar 2010 Kjenner meg selv igjen der... da jeg hadde samme symptom som deg turte jeg ikke å si noe til noen før etter jeg hadde vært hos legen... Vi har også flere i familien som desverre har måttet gi tapt for kreften... og man blir jo preget av det. Tenkte tilbake på hvor hysterisk jeg var da jeg satt der like før legetimen... så klart jeg måtte tenke litt ekstra på deg i dag:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå