Hvorfor skal det være så vanskelig??

[Venter tvillinger Januar13]

er arb.ledig for tiden og går bare hjemme..

kjenner ingen her jeg bor (flyttet til et helt nytt sted i fjor)

sitter bare hjemme og sturer om dagene men sabo er på jobb..

når han kommer hjem så hjelper ikke det på humøret eller..

 

Virker som at han ikke bryr seg noe spes....

er akk nå jeg kunne trenge litt "støtte"..

Spørre åssen det går med meg,om formen er bra eller ikke..

Om den lille har sparket noe osv..

Går i inn i min 17uke nå... Føler meg bare deppa enkelte dager,ikke noe glede over noe :/

 

neida...spør ikke om noe...

føler meg helt alene her hjemme..

mest lyst og reise vekk og bli borte ei stønn...

 

hadde en hatt penger så hadde jeg gjort det.. reist "hjem" igjen...

 

 

Flere som føler seg "alene" i denne perioden??

[Mamma'n til Martin & Mille :)]

Menn klarer ikke engasjere seg i svangerskap

 

min mann er også sånn, og dette er nr. 2 =) må tvinge han til å kjenne på magen!! =)

 

hvor er d du har flyttet hen da? kanskje du skulle fått deg en deltidssjobb eller noe? blir kjent med mange der.. Svnagerskapskurs??

 

jeg er sykemeldt, er i uke 21.. og er bare hjemme om dagene jeg og, mens sambo er på jobb!! men igjen, jeg har jo venner her jeg bor da, og har en 2 åring som trenger meg!!

 

men det er masse man kan gjøre for å skaffe seg nye bekjentskaper !! =) Hør her inne om det er noen fra området du bor i, og sett opp et treff feks..

 

 

[Venter tvillinger Januar13]

mannfolk er dårlig på dette her..

og bry seg litt hadde ikke skadet akkurat...

han burde tenke såpass,helt ny her kjenner ingen noe spes er hjemme hele dagen....trenger noen og være med..

 

så han kunne brydd seg mer..spes nå.. ikke første gangen jeg har dette utbruddet..hadde i jula også,da var han hjemme...

 

akk ferdig meg 4mnd kurs,men ingen jenter på det kurset eneste jenta der..

 

prøver og se etter en jobb men ikke lett

 

ingen her inne fra området eller

[nicki82]

Vet du hva?? Jg kunne ikke motstå å svare på innlegget her.

Kjenner ikke til situasjonen din helt, men her har du min mening og mine tips (disse fungerer for meg).

 

Jeg lurer virkelig på hvor du har havnet hen. Vanskelig å tenke seg til at det er ingen jenter/folk i nærheten av deg.

 

Det er ikke nok å si at mannfolk er dårlig på det å forstå. Få han til å forstå at dette er noe dere skal få bukt med før ungen kommer til verden.

Har dere tatt en prat om hva dere tenker rundt det å ha flyttet?? Mulig du vil forstå han på en annen måte hvis du kan høre hva han tenker rundt det at dere har flyttet ol. Det har fungert for meg et par ganger...jg får stadig bevis på at jg og sambo tenker ulikt vedr. en og samme ting. Det har hjulpet meg litt til å ta praten fra en annen vinkel, der jeg tok utgangspunkt i hva han tenker.

 

Jeg har funnet ut at f.eks. det å engasjere seg i Røde Kors og denslags, gir en både litt gnist samt noen å prate med.

Det må jo finnes et eller annet du kan gjøre som kan gi deg en liten omgangskrets..

 

Det er ikke godt å føle seg alene, særlig nå som du absolutt ikke er det.

Innlegget var langt, men håper du ser at du må komme deg ut av denne situasjonen..for så å nyte den fantastiske tiden du er i, som gravid

 

[Venter tvillinger Januar13]

ingen i nærheten gitt..

har liksom ikke prob med og komme i kontakt med nye folk el,men her er de noe for seg selv...

 

gikk bra når gikk på kurs i 4mnd,var med andre (gutter men bedre enn ingen ting det)

 

flyttet pga sambo jobber i kongsberg..

bodde på eidsvoll 1år sammen mens han pendlet 4timer hver dag..

har liker jobben sin og bra jobb til og ikke ha noe utdannelse..

og jeg hadde lyst og prøve noe nytt..

når vi bodde på eidsvoll så jobbet jeg 9-18 hver dag så ble ikke mye tid til venner sånn sett eller men da hadde jeg via jobben som frisør....

 

så enten var det at han flyttet til telemark og jeg ble igjen på eidsvoll..

 

så ble vi enig om og kjøpe hus i telemark..

 

gikk bra det til akk nå,er nok hormonene som virkelig spinner rundt her...

[nicki82]

Veeeel..det at du er nedfor er virkelig, og hormoner forsterker nok den ensomhetsfølelsen.

Har lest en plass at graviditeten er en fin tid å lære seg selv på.

 

Du vil nok ikke ha så mye tid til andre folk når den lille i magen din kommer : )

 

Jeg har ikke følt så store endringer i min oppførsel og sinne, bortsett fra at jg var helt på grinern da nevøen min (3 og 1/2) var og huset hos oss i forrige uke.

Det virket ikke som om han likte meg i det hele tatt, og onkelen var det som gjaldt.

Fikk en følelse av total håpløshet. Begynte å stille spørsmål om ungen min vil like meg.

 

Så det er nok alltid noe å gruble over og være lei seg for..

Håper dere finner en løsning der du minsker tiden du er lei deg på : ) Du er jo moren til hans kommende barn, og han vil sikkert ikke at du skal være lei deg så masse.

Jeg har en venninne som forteller typen sin hva hun er lei seg for, og hva han skal gjøre for å gjøre det godt igjen. Prøver selv å praktisere dette, men ikke alltid like lett

[Marcus2006+Jente2010]

Heisann

 

tenkte jeg måtte svare på dette...

Jeg har det litt på samme måte som deg..

Jeg har nå flytte til typen min, så jeg flyttet da 50 mil fra venner,familie og slekt osv.. Her kjenner jeg absolutt ingen..og typen min kjenner heller ikke så mange her, men er blitt flere i det siste..

Men nå har jeg sønnen min på snart 4 år her... Men uansett det blir ikke det samme som å ut å møte andre mennesker og bli kjent med noen..

Nå skal sønnen min begynne i barnehagen her omkring etterhvert å da vil jeg vel få et "nettverk" der, samt at jeg har ordnet meg med ny jordmor, og skal høre om det er noen flere rundt omkring her på samme alder som venter rundt Juli elns..

 

Men den første tiden var værst, følte meg helt alene å ville bare tilbake der jeg er fra... men så tenkte jeg nei farsken heller dette går ikke lenger, så da begynte jeg og ta med sønnen min ut vi gikk turer,var ute å lekte oss var på butikkene her og det hjalp masse på humøret..

første 3 mnd vi var her så jobba typen min 12-13 timer hver dag, så da bare måtte vi finne på noe..

 

Men nå er det normale arbeidstider, og han spør meg ofte når han kommer hjerm hvordan jeg har det å hvordan formen min har vært.. Og det er kjempe godt, for da føler jeg at han bryr seg iallefall...

Eneste du kan prøve er å få typen din til og forstå at du trenger at han bryr seg litt extra i disse tider, det er jo ikke snakk om over så kjempe lang tid..Men nok til at du ikke blir helt alene på en måte:)

 

Og det hjelper faktisk masse og gå turer, tenk fremover på når lillegull kommer og gled deg masse

 

vet det kan være vanskelig, men det trenger ikke å være mye du gjør før humøret stiger litt iallefall

 

Ikke helt samme situasjon kanskje, men følte jeg hadde vært der som du beskrev nå,,

Lykke til =0)

[Venter tvillinger Januar13]

ja det var noe kjent der gitt....

 

må bare gjøre det en kan selv..

hjelper ikke sitte og synes synd på seg selv..

 

tror jeg bare må komme litt vekk her og møte beste venninna mi fra der hjemme..

 

være der litt og finne på noe også..

[Marcus2006+Jente2010]

JA det bør du absolutt gjøre, det vil nok få humøret på topp=))

[konemor=)]

hei julinurk=) jeg er ganske oppgitt over gubben her i huset noen ganger også... men ting går jo opp og ned her i verden. tror at ting kan bli litt anderledes når jeg orker mer. har vært veldig dårlig til nå i dette svskapet. er bedre nå, men formen er ikke på topp... og det er jo til å bli deppa av! men jeg så du bodde i telemark=) hvor da? jeg bor også i telemark, i en liten bygd som heter helgen ca 30 min fra skien og 5 min fra ulefoss. kanskje vi kunne følge hverandre, så vi kunne oppmuntre hverandre? klem