Hvordan forholder dere til merkepress i skolen? Dere som har skolebarn

[Ksenia & Anjem]

Er det mye av dette i barneskolen? Eller begynner det når de går på ungdomsskolen? Kjøper dere dyre merkeklær? Får de ukelønn? Hvor mye eventuelt? Et eksempel, det er skidag på skolen. Barnet vil ha slalomski, siden "alle" andre har det..Hva gjør dere da? Koster ikke slalomski flere tusen kroner? Kjøper dere det så barnet ikke skal føle seg utenfor? Kjenner jeg gruer meg til barna blir større og jeg må forholde meg til disse tingene.

[Gjest sug lut]

Minsteungen er for liten ennå. Men med største merket vi det tiltakende utover mot slutten av barneskolen, ikke så mye på merkeklær men på ting man så at andre hadde og ønsket seg selv.

Jeg har hele tiden sagt at jeg dekker det nødvendige og ikke automatisk det som er bare ønsker. Hvis ungen vil ha svarte jeans men ikke kan nøye seg med noe fra HM/Lindex, må han regne med å enten betale mellomlegget eller ha tilsvarende få par jeans, eller ønske seg bursdager etc. Selvsagt kan jeg være grei og betale for noe unødvendig men veldig ønsket av og til - alt dette bunner i prinsipp og ikke i økonomi for min del - men det er og blir unntaket og ikke regelen. Jeg krever at man skal ha ryggrad til å enten leve med det man får eller jobbe for det man vil ha.

Ukepenger har ingen fått. Ingen betaler meg for å puste og stå opp om morran. Men det er mulig å få jobber som man kan tjene penger på, ordentlige jobber (garasjerydding, husvaska, ansvar for plenen eller snømåking, samt jobber hos familie av samme type). Det er jo tross alt ikke alt arbeid i hus og hage jeg har lyst på sjøl heller, så jeg frigjør tid for meg og lærer ungen noe samtidig. Samtidig betaler jeg ikke for det som er selvfølge, som å rydde etter middag innimellom, ta ut og sette inn i oppvaskmaskinen, henge opp tøy, rydde eget rom, etc. Dette er del av å leve sammen i en familie.

Når det gjelder fx slalomski vil jeg nok legge meg på en mellomløsning, siden jeg ville se på det som en aktivitet som er til gode for ungen også. Dvs skaffe billig (brukt) utstyr og sponse noe på heiskort, men om det skal kjøpes sesongkort kan det godt være julegave.

Telefon - sponse til en gitt grense, utover det må ungen betale sjøl, både for telefonen og ringetida.

 

[prekæs]

Svært lite merkepress. Kan kjøpe merker selv, men ungene har aldri hatt fokus på merkene på klærna sine. Skidag på skolen er det samme som å dra fram skiene vi har fra 94. Unga er oppdratt til å ikke føle seg utenfor selv om de ikke har alt som naboer og venner har og er heldigvis takknemlige for det de har. Har heller aldri hatt urimelige krav om utstyr. Har ikke helt oversikt over hva vi har, men jentungen har i hvertfall ps 3 og flatskjerm på rommet, en gave fra oss og hun rakk ikke å ønske seg det.

[prekæs]

Har veldig sansen for "yt etter evne og få etter behov" og ga aldri lommepenger før hun ble tenåring. Enkelt for meg som slipper å ha småpenger å betale med i tide og utide, greit for henne som slipper å spørre i tide og utide. Hun får inn på kontoen sin en gang i uka.

[Ksenia & Anjem]

Tusen takk for svar begge to Jeg har aldri hatt barn på skolen, så det er supert å få litt tips fra dere erfarne skolemammaer. Mine barn har verken tv på rommet eller noen form for spillkonsoll. Kanskje jeg er litt streng, men ser ikke nødvendigheten med tv på rommet. Vi har ikke engang flatskjerm i vår egen stue. Har en vanlig widescreen, stor og tung som bly, men de får sett på tv:) Det er jo det viktigeste.

[Ksenia & Anjem]

Prekæs: nå har du sikkert litt større barn enn meg, så jeg skjønner jo at det er stas med tv på rommet når de er større Mitt eldste barn er 5, så det er ikke aktuelt enda.

[prekæs]

Hun er 17 og har ofte venner og kjæreste på besøk for å se film og kose seg. På den måten slipper jeg overdose på "frustrerte fruer" i min egen stue. ps 3 vant mannen på jobben.

[Ksenia & Anjem]

ja 17 ja..hehe da blir det en helt annen sak

[La Perla]

Min mellomste går siste året på barneskoen, og det er egentlig først i år de har begynt å bli opptatt av merker. Heldigvis er det ikke så livet om å gjøre å få merkeklær for vår jente. Noe får hun, annet ikke, det kommer også an på pris osv. Den eldste på 16 opplever faktisk mindre press, men de er jo på vuderegående, så da er de kanskje litt mer selvstendige i smaken. det kan ha med pesonlighet å gjøre også - den eldste er meget trygg på egen smak og mindre opptatt av andres meninger enn søsteren.

 

Når det gjelder slalåmski mener jeg ønsket om dette ikke kan kalles merkepress. Det er heller ønske om å være med på det de andre driver med, det har med sosialisering å gjøre. Jeg hadde nok gjort hva jeg kunne for skaffe slalåmski til mine barn hvis dette hadde vært et problem. Man får mye fint brukt.

Jeg kommer fra en veldig skigal familie, så jeg er "opplært" til at det er to ting barna bare MÅ få uansett, og det er bøker og ski.

[Gjest sug lut]

La Perla,

det var en god oppsummering av meg og min familie også: det er to ting barna må få uansett, og det er bøker og ski. Den skal jeg faktisk huske på.

[La Perla]

:-)