Spontanabort og redd for forholdet

[Anonym bruker]

Min mann og jeg har etter vår tredje barn som ble født for 5 år siden ”hoppet av i svingen”. Det resulterte i en graviditet, der vi ble kastet inn i en berg og dalbane av tanker og følelser, men fra min side var det ikke et tema å gjennomføre abort, pga vi visste om risikoen med ”prevensjonsmetoden”, samt jeg er personlig mot abort.

 

Rart hvor fort kvinner omstiller seg, for etter en uke begynte jeg å glede meg over den lille spiren i magen, og gjorde meg tanker for fremtiden med ny baby osv. Da jeg var på en utenlandstur oppdaget jeg første dagen at jeg hadde litt brunlig utflod. Ble redd for å miste (gjort det to ganger før mellom nr 2 og 3), men ønsket å vente med å oppsøke lege til jeg var hjemme igjen, håpet så inderlig at det skulle gå bra. Men dagen før avreise begynte jeg og blø, etter en stund kom smertene, jeg spontanaborterte alene på hotellet i åttende svangerskapsuke.

 

Jeg tar dette veldig tungt, mannen min er lettet over at det gikk som det gikk. Det er uaktuelt med å forsøke å få et nytt barn fra han side, og han vil sterilisere seg. Men nå har det seg slik at jeg dessverre har fått lyst på en liten til.... jeg vil ikke kreve av han å få flere barn, vi har jo tre fra før, men jeg kan heller ikke ”skrue av” mitt ønske sånn uten videre heller. Det er en uke siden spontanaborten, og han mener jeg må komme meg videre og slutte å dvele med dette, han synes jeg har vært så innesluttet den siste uken (og det stemmer, jeg er veldig lei meg og klarer ikke sove), og vil at jeg skal bli som før, men jeg vet ikke når (eller i hele tatt hvis) jeg kommer til å bli slik jeg var før aborten. Jeg har vært på jobb denne uken, for å prøve å tenke på andre ting, men lykkes ikke helt i det. Kverner i hodet på meg hele tiden.

 

Dette er veldig vanskelig, og jeg er bekymret for parforholdet vårt.......redd for at vi står for langt fra hverandre mht reaksjoner og hva vi ønsker fremover, samlivet vårt vil nok aldri bli som før etter dette............vi burde kanskje oppsøkt samlivsterapaut......

 

Noen som er/har vært i samme situasjon?

Andre innspill?

[Anonym bruker]

hei.

jeg har også mista en for noen år siden, og det blir lettere med tiden, men du kommer nok aldri til å glemme. har fått en vakker liten gutt i ettertid, somjeg forguder over alt på jord. men han kan aldri erstatte den som er borte. min mann vil heller ikke ha flere barn og vi har bare en. jeg personlig har lyst på en til.

 

mitt råd er og kose deg med de barna du har, gi mannen din litt tid. begynn på p-piller eller annen prevansjon og prøv å få ham til og drøye med steriliseringen. han vet jo ikke hvordan han kommer til å føle i fremtiden. jo mer du dveler med hvordan det kunne ha vært, jo verre blir det for deg selv. snakk med han om hvor tungt du har det, uten og presse på han flere barn, for da kan det hende han går i forsvars-posisjon.

 

hvis han også syns en samlivs terapaut er en god ide, er det ingen grunn til og la være.