Monajenten Skrevet 13. januar 2010 #1 Skrevet 13. januar 2010 I dag har vi hatt familiebesøk her for gutten min som fyller 3 år imorgen *hurra* :-) Både moren, søsteren og besteforeldrene til min samboer var her i tillegg til mine foreldre. Min samboer er ikke faren til største, men har vært i livet hennes i over 4 år (hun har nettopp fylt 6.) Da lillebror skulle få gavene sine, dro "oldemor" fram en gave til storesøster. Det var forsinket bursdagsgave, og da hadde hun altså strikket en Fanajakke til henne. Jeg ble så glad! Syns det er helt fantastisk at de ikke gjør forskjell på barna mine selv om de ikke er ekte oldeforeldre. Her teller begge to som oldebarn og blir behandlet likt. Sånt gjør meg glad! Og jakken var nydelig:-)
LOTP i Barneparadis<3<3<3 Skrevet 13. januar 2010 #2 Skrevet 13. januar 2010 Og det er faktisk ikke en selvfølge selv om man her på DIB skulle kunne tro det hehehehe
Makko med to små gutter Skrevet 13. januar 2010 #4 Skrevet 13. januar 2010 Det skulle bare mange i min verden! Er mannen en del av familien er jo hans barn det og? Men ja jeg veit at svigers ikke regner med "deres" elste barnebarn som de andre. De stiller opp masse for han, men de regner han ikke med på en måte. -Men det har kanskje noe med at gutten er "andeledes"? Var i et bryllup engang, der brudgommens mor regnet opp at hun nå fikk 2 nye barnebarn, og summerte barnebarna, og tok IKKE med fosterbarnet. Så blikket til de foreldrene, de var iallefall lei seg, hvordan gutten selv tok det veit jeg ikke!
Monajenten Skrevet 13. januar 2010 Forfatter #5 Skrevet 13. januar 2010 Det skulle bare mangle i min verden også, men det er langt i fra sånn overalt. Jeg vet ihvertfall å sette pris på det, og er veldig takknemlig for at de ser det som en selvfølge at hun er med på familiebilder, i besøk osv.
Gjest Sekretøsa Skrevet 13. januar 2010 #6 Skrevet 13. januar 2010 Jeg hadde vært kjærste med sambo i omtrent 2 mnd før svigermor hang opp bildet av jenta mi på arbeidsplassen sin, og erklærte at hun herved var blitt reservebestemor.... Når jeg ble gravid med vår felles sønn, sa folk til henne "Såå koselig, skal du bli bestemor??".. og da svarte hun så kjekt "jaja, jeg er nå reservebestemor fra før da"... De gjør ingen forskjell overhodet! De behandler henne som om hun skulle vært dems (selvom de ser at det er litt hissig temperament på henne), og gjør ingen forskjell what so ever... da snakker vi: Minsten fikk en sjokolade istad, da må eldste få en sjokolade nå.... Veldig glad for at vi har blitt tatt så godt imot!! :) Så jeg forstår godt at du setter pris på det, Monajenten :)
Monajenten Skrevet 13. januar 2010 Forfatter #7 Skrevet 13. januar 2010 Ikke sant det er bra, Palmesus? Det er sånn det skal være:-) Jeg er glad for at jenten din også har blitt mottatt på samme måten:-) Her prøvde reservebestemor å kjøpe gave til jenten min også til bursdagsbesøket i dag, men da sa jeg nei:-P De skal lære seg at når én har bursdag er det den som får gaver. Men hun kom med en gave "til begge to" da:-) Det er jo koselig;-)
Gjest Sekretøsa Skrevet 13. januar 2010 #8 Skrevet 13. januar 2010 Veldig bra ;o) Ja, de må nok oppdras litt der... jeg har sagt at de ikke trenger å ha med gave HVER gang de kommer... menne, ikke lett nei De vil jo bare skjemme de bort og dulledalle )
Monajenten Skrevet 13. januar 2010 Forfatter #9 Skrevet 13. januar 2010 Bedre at det er den veien enn motsatt ihvertfall:-) Nå må jeg hoppe i dusjen, skal opp tiiiiiiiidlig i morgen:-s Ha en strålende kveld, Andrea:-P
Gjest Sekretøsa Skrevet 13. januar 2010 #10 Skrevet 13. januar 2010 Det skal jeg og Du er bra søøøt!! ) Ha en strålende kveld selv, Mona!
Makko med to små gutter Skrevet 13. januar 2010 #11 Skrevet 13. januar 2010 Hehe la dem skjemme bort barna! Antar at de ikke kommer hver dag?
Gjest Sekretøsa Skrevet 13. januar 2010 #12 Skrevet 13. januar 2010 Mine svigers har gjerne med MYE ting... og dyre ting... Jentungen er allerede utakknemmelig fordi hun har blitt for bortskjemt, så jeg ser helst at de dropper det Men, om de er på tur sammen og de vil kjøpe noe til henne så er det mer greit.. etter de 8 første gangene så begynte jenta mi å forlange og få noe når de kom, da sa jeg stopp! De bor langt unna, men er her i snitt hver 2.mnd... pluss at de sender gaver i posten støtt ) Bare godt ment, men jeg vil gjerne gi dattra mi litt andre verdier (Bare en fase, vi skal komme over det)
Mia_73 Skrevet 13. januar 2010 #13 Skrevet 13. januar 2010 I min verden er det ingen selvfølge at barn fra nye forhold blir en del av slekta. Beklager, men sånn er det. Min bror giftet seg med en dame som har en datter fra før. Jeg forskjellsbehandler ikke, jenta får presanger på lik linje med de andre, men jeg er ikke hennes tante og jeg føler heller ikke det. Noe min bror ikke skjønner, men er det så vanskelig egentlig, jeg ble kjent med jenta når hun allerede var 4 og hun har jo en farsfamilie. Hvorfor er det egentlig noe som dere forventer? Ryker dette forhold også vil stefamilien ikke se barnet igjen en gang.
Gjest Sekretøsa Skrevet 13. januar 2010 #14 Skrevet 13. januar 2010 Mia_73.... Jeg forventet det ikke, og ble mildt sagt gledelig overasket når jeg forsto hvor glad de var blitt i jenta mi. Og jeg kan med hånda på hjertet si at dersom dette forholdet ryker, så kommer jeg og jenta mi fortsatt til å ha kontakt med svigerfamilien... ingen tvil i det hele tatt! De bare er den type mennesker, som omgir seg med kjærlighet til alle...
Monajenten Skrevet 13. januar 2010 Forfatter #15 Skrevet 13. januar 2010 Mia_73. Her var datteren min under 2 år da vi ble sammen, og det var det første "oldebarnet" / "barnebarnet" i familien. De behandlet henne bra fra første stund, og jeg hadde blitt veldig skuffet om det hadde sluttet da sønnen vår ble født. Jeg er ihvertfall glad for det.
Gjest Skrevet 13. januar 2010 #16 Skrevet 13. januar 2010 Mai_73; jeg er på samme side som deg men jeg er tante likevell! Synes det er mer opp til barna enn oss voksne! Når de er for store til å få slike "følelser" er det greit, men når barna ser på meg på samme måte som sine søsken er jeg tante! Tantefølelse er jo noe som kommer og går også, det er ikke det samme som feks morsfølelsen. Synes det handler mer om det praktiske, sann egentlig. Kanskje har det sitt og si at vi søsken alltid har vært sammensveiset og mye sammen. Jeg ser barna ofte og vi tilbringer mye tid sammen. Jeg tror kanskje jeg føler meg mindre som "tante" for enkelte av barna jeg er tante for på min manns side. Fordi vi har så lite med dem å gjøre, vi voksne er forskjellige og har helt ulike måter å oppdra barna og ulike ønsker om hva de ønsker å lære seg. Det er så kjekt å høre om slike positive historier her inne!! Når jeg hører enkelte fortelle om sine stebarn, svigerforeldre osv blir jeg rent skremt. Håper vi aldri blir skilt eller at det skulle skje noe med meg som gjør at mann og barn kanskje får ei ny "mamma" i hus. *grøss* Håper mine barn aldri vil få slike negative opplevelser noen gang med ei ny dame/ny mann og deres haler i livet!
BettyBoob Skrevet 14. januar 2010 #17 Skrevet 14. januar 2010 så flott sånn det skal være! Jeg har et barn fra tidl forhold, har ikke felles barn med samboer enda. Svigers behandler min sønn som om han skulle vært deres barnebarn Og svigerfar er ikke engang far til min samboer. Kjøper flotte julegaver/bursdagsgaver (det samme gjør min samboers besteforeldre og tante!) Nå er min svigermor en smart dame og hadde ikke forventet annet, men veldig hyggelig ja! Samboer til svigermor proklamerte for lenge siden at han var blitt bestefar )
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå