Utseende på kjærester...?

[Anonym bruker]

Altså, dette er kanskje litt vanskelig å få formulert rett, men skal prøve.

 

Jeg har ett inntrykk av at 'like barn leker best' når det kommer til UTSEENDE i forhold også. (Stortsett)

Da mener jeg at de fleste parene jeg ser sammen, passer sammen i utseende også, f.eks så ser man jo relativt sjeldent at en 'Brad pitt' er sammen med ei 'Moskva Marit' liksom, bare for å dra den litt langt, så dere skjønner hva jeg mener.

 

Men JEG føler at jeg er i ett slikt forhold. Jeg er overvektig, sjeløyd (ja faktisk, men vises ikke så godt da), har en generelt kvapsete kropp og henge pupper etter tre svangerskap (selv om jeg bare er 23år), Jeg vil ikke si at jeg har utseende med meg overhode, dette kan jo komme av dårlig selvtillit, for DET har jeg absolutt, jeg så meg selv i badedrakt og uten sminke her om dagen, og ville helst bare gråte av det jeg så...

 

Men min samboer igjen, har en flott kropp, ansikts-pen, er utrolig kjekk (og selfølgeli syns JEG det, men 90% av mine venninner har flere ganger kommentert dette også, for ikke å snakke om alle som har vært ute etter han siden vi ble sammen.

I tillegg til utseende er han ett utrolig godt menneske som gjør ALT for meg, han lager maten her i huset, er han som står for mestparten av stellet for barnet vårt, han gjør alt han kan for at jeg skal ha det så bra som jeg kan, og vi krangler aldri.

 

Huff, sikkert mange som tror dette er ett tulleinnlegg, men det er ikke det, er bare noe jeg har tenkt en del på, og poenget mitt er at jeg føler at jeg ikke fortjener han, han er en person som 'hører sammen med' en 'modell-jente' som er skikkelig fin o.s.v i mitt hode.

 

Er det flere som tenker sånn som meg, at de er for pene eller for stygge for sin partner, eller som tenker med seg selv ''hvor/hvordan har HUN fådd tak på HAN??'' når de ser en pen og en mindre pen person gå hånd i hånd i parken eller er det bare jeg som er helt forstyrret??

 

[Anonym bruker]

Samboern min VAR veldig flott... hehe. Ikke misforstå, han er det enda... men han var veltrent (trente 6 dager i uka) solbrun, flott på håret, skikkelig barsk! Nå har han forfalt litt, men alikevel...

 

Jeg derimot er som deg, 24 år (snart 25 da) altfor tykk (slanker meg, men magen er der).. føler ikke jeg selv er pen, selvom andre har sagt det til meg....

 

Så vi er nok ulike der ja! X'n hans er 1.65 (jeg 1.80) syltynn, pen...jah.....

 

MEN, jeg tenker ikke over det når jeg ser andre... merkelig det der!

[Anonym bruker]

har sett sånne par som du beskriver dere som (betyr ikke at det stemmer, kan være i ditt hode..)

og da er tanken min ofte denne: den "mindre attraktive" parten er veldig god på å pleie egoet til den "mer attraktive" parten i forholdet. sikkert dømmende, men dveler ikke akkurat spesielt ved det.

 

har selv hatt kjæreste som har vært langt mindre pen enn meg selv, tenkte ikke noe over det jeg. Men ser jo i ettertid at han ikke var noen blomme han var derimot helt fantastisk på alle andre områder! Han var superflink til å danse, utrolig morsom og var veldig veldig glad i meg

 

ikke tenk sånn på det - la folk tro det de vil - det viktigste er jo at dere har det bra sammen!

[Anonym bruker]

Når jeg ser en "mindre pen" jente sammen en veldig kjekk gutt tenker jeg at det hun ikke har i utseende tar hun sikkert igjen i personlighet.

 

Det er nå sånn at om man kjenner noen som er veldig hyggelig/morosom/god i personlighet så ser man ikke på de å tenker hun/han er stygg.

 

Når man er virkelig glad i noen ser man det indre mer en det ytre.

 

Samboern din syntes sikkert du er kjempe pen og fantastisk, hvilken rolle spiller det hva andre syntes?

Han elsker deg og ser deg derfor med andre øyne en en som ikke kjenner deg.

 

Det går begge veier egentlig. Jeg har en bror som alle som ser syntes er så utrolig flott.

Jeg kan overhode ikke fatte at noe menneskekan syntes han er kjekk i det hele tatt. Fordi jeg kjenner han og vet hvilken stor drittsekk han er.

 

Kansje du legger for stor vekt på det ytre?

Dessuten er vi gjerne våre værste fiender når det gjelder kroppsbilde da.

Er ikke sikkert selv en fremmed ville sett på deg så negativt som du gjør.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke tenkt på det når det gjelder utseende, men mer på intelligensnivå. Jeg er normalt pen (men langt fra oppsiktsvekkende), og var en gang sammen med en som var penere enn meg, men som var ganske uintelligent (dum...). Han forstod ikke samfunnsdebatter, politikk, matematikk osv. Altså ikke bare var han dårlig på skolen, men han datt fort ut av normale samtaler. En dag fant han karakterboka mi fra videregående, og han satt å beundret den åpenlyst. Han skrøt hele tiden av hvor smart jeg var. Dette irriterte meg så grusomt at jeg kvittet meg med han.

 

Så han var pen og populær, og kanskje noen syntes jeg var for allminnelig for han rent utseendemessig, men han var rett og slet for dum for meg.

[Anonym bruker]

Jeg bruker å tenke sånn om jeg ser en 'stygg' og en pen person sammen jeg....

[Anonym bruker]

Jeg tenker på samme måte om min samboer, bare på en annen måte(kan jeg skrive slik?).

Han er samfunnsengasjert, flink, sosial, smart, utadvent og utrolig pen, velykket og engasjert i frivillighet!

 

Jeg selv har kanskje litt lav selvtillitt, sjenert, ikke aktiv og overvektig i følge BMI.

 

Men vi utfyller hverandre på en fantastisk måte.

Jeg leste en setning en gang, som har svidd seg litt inn i hode mitt.

"Jeg elsker deg ikke for at du er pen, du er pen fordi jeg elsker deg!"

 

Ikke tvil på at han er glad i deg, du har nok en fantastisk personlighet!

[Anonym bruker]

Jeg har ei dame i slekta som jeg tror faktisk er noe av det styggeste jeg har sett noensinne og er noget overvektig. I tillegg til dette er hun ikke spesielt smart, er "masete" av seg og eier ikke humor.

Hun fant seg en fyr som absolutt har utseende med seg, har en helt fin normal kropp, er empatisk, sympatisk og virker å ha fin sosial antenne. De har vært gift i rundt 20 år.

Jeg skjønner det fortsatt ikke:)

[Tante Blås Squaw]

Hi? Du tenekr for mye! Kos deg med det du har, blås i hva andre måtte mene )

 

[Anonym bruker]

på noen av jobbene jeg har hatt har det vært mindre pene gutter men etter å ha blitt kjent med dem så har de plutselig blitt veldig kjekke.

det har med personligheten å gjøre.

har en venninne som ikke er pen men hun har kapret drømme mannen.

hun er sykt blid og morsom så skjønner at noen kan falle for det

[Anonym bruker]

Prøv om du kan slanke deg og stramme opp kroppen din. Sørg for å være fin på håret og kle deg smart. Dette kan hjelpe utrolig på selvtilliten og gjøre et godt forhold enda bedre.

Hvis den ene lar seg forfalle, blir det lett slik med den andre også.

[Anonym bruker]

Han er høy og lys, jeg lita og mørk. (Type ikke norsk).

Men jeg vil si at vi er pene begge to, hehe:P

[Anonym bruker]

Hehe, jo men det verste er at jeg har ikke latt meg forfalle!

Min samboer var en venn av foreldrene mine, var slik vi møttes, og jeg hadde aldri ordnet håret eller sminket meg da han var på besøk, for han var gift med med en kollega av moren min, så jeg så ingen vits i å gjøre inntrykk for å få han intrs, siden han allerede var veldig opptatt. Og tjukk og kvapsete har jeg alltid vært.

 

Å slanke meg ja....o-way som jeg håper jeg klarer det en dag, men jeg blir alltid gravid når jeg skal starte å slanke meg, så da blir det satt på hold... Får se nå i sommer om jeg klarer og få det gjort...er jo født lat, så det blir en prøvelse. Og håret mitt gidder jeg ikke å starte med å fortelle om fortiden... sikkert 10cm ettervekst med en grusom hårfagre fra før...Men det fikser jeg når økonomien tillater det.

 

Tusen takk for fine ord dere oppfor her, føler meg litt bedre nå!

 

HI

[Anonym bruker]

(Og jeg ser nå alle di sinnsyke skrivefeilene som FAGRE og FORTIDEN, men pyttsann dere skjønner hva jeg mener:)

[Anonym bruker]

Når vi møttes, spurte folk meg om hvorfor jeg hadde blitt sammen med han. Jeg var jo så pen og bla bla bla.

Idag er det snudd om, jeg er blitt 30 kg overvektig, hengpupper, hengmage og utrulig stygg. Faktisk ikke kødd. Og mannen min, som bestandig har vært flott, er blitt svanen i dette forholdet.

Jeg har blitt vant med at andre kvinner og jenter legger seg etter han, men lar det ikke gå inn på meg.

 

Er ikke soial lenger, annet enn når jeg må, så det plager meg ikke så mye. Er bare når vi er ute og folk ser rart, at det kan stikke litt.

[Anonym bruker]

HVordan greier dere å la dere forfalle på den måten? Jeg har 2 barn og får helt noia om magen ikke er helt stram. Trener jevnlig og steller meg hver dag. Selvfølgelig har jeg dager hvor jeg bare tar på treningen og går usminket hjemme, men ser jo ikke ut som et takras av den grunn..

Jeg er bare forundret at folk kan si at de vet at de ser jævlig ut og overvektig.. uten at man tar tak i det!

[Anonym bruker]

Tja jeg er den rocka typen, sort hår, masse tattoveringer og piercinger, vanlig slank men hengepupper og store lår, masse strekkmerker osv. Normalt pen i ansiktet.

 

Han har ingen tattoveringer eller piercinger, vanlig hår, veldig pen, veltrent kropp, sånn skikkelig type.

 

Vi ser vel ganske så forskjellige ut og matcher ikke akkurat

[Anonym bruker]

Jeg og mannen min er et typisk eksempel på at like barn leker best:

 

Vi er veltrente, slanke, velpleide, og ganske vakkre begge to faktisk. Begge har en del tatoveringer, og vi er litt sånn type barbie og ken.

Han er akuratt sånn en mann skal se ut, og jeg er akuratt sånn en kvinne skal se ut

Fikk høre på en fest en gang at vi var så like david og victoria... vet ikke helt om det er et kompliment...

Vi passer på så ingen av oss forfaller, og vi gjør al vi kan for å holde helsa i behold

Og vi har et utrooolig godt forhold Elsker den lekkre mannen min !!

Vi er 24 og 28 år.

 

Vi har to barn, på 4 år og 6 uker.

[Anonym bruker]

Jeg og mannen min er vel egentlig ganske like.Jeg er lita og mørk,mens han er høy og mørk.Jeg har alltid vært populøær blandt gutta og vel egentlig ganske pen,og mannen min er også veldig kjekk(skikkelig italion stallion,selv om han ikke er italiensk :-D )Får høre at vi passer bra sammen

[Anonym bruker]

Jeg er "ukul", og har blitt sammen med en "kul" fyr (sånn ungdomsskole kul vet dere).

Jeg har nok blomstra litt, før var jeg hun tynne med regulering og krusete hår. Nå er jeg hun søte med litt valpefett og et normalt utseende.

Føler nok han er overlegen meg når det kommer til sosiale erfaringer, mens han føler jeg er overlegen kunnskapsmessig.

Vi fyller vel hverandre ut :-)

[Anonym bruker]

Hva med oss osm tar vare på oss selv, men ikke har anlegg ofr flat mage, og som ikke får sprettrumpe uten og bli skjelett fra skuldre og ned til navlen?

 

SOm trener flere ganger i uka, spiser sundt og ksoter på frisør en gang i måneden.Bruker klær som fremhever fortrinn, sminker oss som vi har lært på kurs (faktisk)..MEn alikevel ikke blir litt under middels.....Pen altså...

 

MEns mannen som trener en gang i skuddåret vel, 2 gang im å nedne kanseje) er muskuløs, six-pack, har gyllen hud UTEN sol, håret har et natulrig fall som gjør at han trenger IGNENTIG oppi det...Kan stusser det litt selv med saksa nå og da og ser SMASHING ut på håret....Tenner hvite som sne, står som perler på snor, og ikke et hull..ER til tannlegen 1 gang tredje hvert år....

 

 

Jeg vil si jeg er den sunne og den som tar vare på meg selv, mens han SER ut som han er den som gjør det..Men sammen har vi det kjempebra,- og ungene...De har arvet det beste fra begge )