Hensyn ang skriking?

[Anonym bruker]

Lurer litt på hvordan dere andre mødre tenker ang skriking på barn, å med skriking mener jeg skikkelig,ordentlig, forferdelig, trassig hylskriking.

 

Om dere er på offentlig plass, basseng, butikk ect. og deres barn begynner og hyle å skrike som om fanden selv var etter dem, fordi de ikke får viljen sin e.l, hva gjør dere da?

 

Overser dere det, og tenker at andre folk der får bare tåle det, og om de ikke gjør det, så får de bare forlate plassen, eller blir dere litt stressa og forlater plassen selv, Tar barnet med ut i bilen f.eks om dere er på butikk, (selfølgeli om man har muligheten til det!!)?

 

Jeg har inntrykk av at mange mødre tar utrolig lite hensyn til andre mennesker og føler de har all rett til å la barna oppføre seg forferdelig for de er jo barn liksom?

 

Jeg har selv en en liten en som kan oppføre seg for jævli på offentlige plasser, men jeg gjør alltid det jeg kan for at han skal være stille for å vise hensyn til andre, og om det ikke funker, så er det rett i bilen og rett hjem.

Dette er nok fordi jeg irriterer meg selv grønn over mødre som later som ingenting, og driter i andre folk mens barna deres tar helt av.

 

Så hva er det flertall av her inne? Hensynsfulle eller hensynsløse mødre?

[Anonym bruker]

Jeg gir ikkje ungene mine viljen sin bare for at amdre ikke skal bli irritert! Da lærer de at det er jo bare til å hyyyyle så får de som de vil til slutt!

 

Og jeg har ikke bil så den muligheten har ikke jeg!

[Anonym bruker]

Jeg er en av de som gir 1 advarsel hvis vi er i butikken, og h*n begynner å slå seg vrang. Og hvis h*n ikke slutter, så går vi alltid hjem. Jeg gjør ikke dette for å ta hensyn til andre rundt meg. Men for at barnet mitt skal skjønne at slik oppførsel vil jeg ikke ha noe av når vi er ute og handler.

 

 

[Anonym bruker]

jeg lurer litt på dette med å forlate butikken som straff for at ungen hyler... Unger synes vel sjelden det er veldig moro å handle mat, så det å forlate butikken oppleves vel ikke som straff? eller? Har dere tenkt på det?

 

Jeg står på mitt... Nei, du får ikke den sjokoladen/leken, nei,du kan ikke klatre i butikkhyllene, nei, du får ikke sparke damen foran deg... MEN, mamma må handle til familien! Han får ikke diktere meg så jeg må ut og handle igjen etterpå.. Ikke faen!

[Gjest Sauen har julekuler på]

Hvis jenta vår (2,5 år) ikke gir seg etter en advarsel, er det rett ut - og det vet hun. Altså, hvis vi er på noe kjekt (dyrebutikk, lekehall osv). Er vi på butikken, tar da en av oss henne med i bilen så får hun sitte der og kjede ræva av seg til den andre er ferdig å handle. Hun har skjønt det, og gir seg alltid på advarsel.

 

Svogeren min derimot - og hans kone - lar ungen (2,5 år) få hyle så mye han orker. De prøver å bestikke ham til å være stille med å gi ham is og godterier, og "hvis du er snill nå skal vi gå på lekebutikken og kjøpe leke etterpå". Lekebutikk blir det nå uansett om han er snill eller ikke=P Jaja, ikke min sak... =P

[Anonym bruker]

Ja 12.12, sønnen min ser på det som straff, når vi er i butikken og går hjem igjen. Jeg har brukt denne metoden fra han var 3 år, og nå er han 5 år og oppfører seg veldig bra i butikken.

 

Når han spør om å få kjøpe noe, og jeg sier nei, så legger han det tilbake med protest, men slår seg ikke vrang. Men vil han teste ut grensene sine, så sier jeg: vi kan godt gå rett hjem nå. Da slutter han.

 

12.01

 

[Anonym bruker]

Det er vel individuelt om barnet liker å handle eller ikke da. Min gutt vil absolutt ikke forlate butikken/kjøpesenteret, så for oss har det hjulpet og ta han med ut om han ikke har oppført seg.

 

Men litt annen situasjon her da, for jeg og sambo drar alltid sammen på butikken, så om småen begynner og bli vanskelig tar en av oss han med ut i bilen og den andre handler ferdig. Og er det noe småen hater, så er det å sitte i bilen og vente! Så er nok en grunn til at det har hjulpet oss.

[Anonym bruker]

Jeg synes det blir galt å gå ut av sin vei for å ta hensyn til andre hele tiden når det gjelder skriking. Folk tåler vel det? Barn er mennesker, og bør få den respekten et hvilket som helst annet menneske får. De må få lov til å uttrykke sitt sinne/skuffelse/trishet e.l. Hvordan vi voksne reagerer vil forme dette uttrykket etterhvert, men å f.eks styrte ut av butikken ved det første lille tegnet til følelsesutbrudd synes jeg blir et feil signal overfor barnet. Barn er supergode til å lese signaler/følelser osv hos mor, og ser raskt at du blir stressa og redd for at andre skal reagere negativt... Derfor har mange større problemer i butikker og andre sosiale sammenhenger enn de har hjemme...

 

Slapp av litt og slutt å være så redd for hvordan andre reagerer. Hvis du er konsekvent og bevarer humøret, er kjærlig men fast, så tror jeg folk rundt deg også vil flire litt av ungen din. Min erfaring er at det oftest er foreldrene man irriterer seg over ved slike opptrinn, og ikke ungene... F.eks hvis den voksne gir sjokolade, lover turer i lekebutikken osv ved det minste knyst.. DA himler mange med øynene og tenker.. ja, ja, ikke rart den ungen bærer seg.. resultatet blir jo hyggelig! Men, om man fastholder at her skal det handles, og sjokolade spises kun på lørdager, vil jo denne atferden etter en tid forsvinne fordi den ikke fører frem...

[Anonym bruker]

Du har rett i det 12.20.

 

Sønnen min liker ikke så veldig godt å handle, men han vil heller gå i butikken enn å være hjemme. Så derfor funker denne metoden så bra for oss.

 

12.01

[Anonym bruker]

Jeg skrev dette i ett annet innlegg for en stund siden, men kan gjenta det her; Hvordan hadde dere reagert i min situasjon her da?

 

Vi tok toget fra Oslo til Vestby (ca. 20-30 min med tog?) og gutten vår hylte, å da mener jeg VIRKELIG ILLE hyling som skar i marg og bein, fra vi gikk på toget til vi var fremme.

Samboeren min er sånn som driter i hva andre syns og mener, for om ungen hyler og ikke vil slutte er det ingenting mer og gjøre.

 

Men jeg får ikke til den tankegangen jeg. Å når jeg i tillegg hører folk huffe og sukke, gir oss stygge blikk, banner, og i tillegg kommenterer til en medpassasjer: 'Kan ingen få den jævla ungen til og holde kjeft!?' da blir jeg MAX stressa! Så jeg tok opp ungen og gikk frem og tilbake gjennom hele toget hele turen for å få han til å fokusere på andre ting en skriking.

 

Var det feil av meg? Hva ville dere ha gjort i den situasjonen??

[Anonym bruker]

Feil og feil...jeg kan ikke se at du har gjort noe feil. Det fins ingen fasit svar på hvordan man oppdrar et barn, bare veiledninger. Jeg vet ikke hva annet du kunne ha gjort i den situasjonen der. Jeg hadde helt sikket gjor det samme om jeg var i den situasjonen der.