Hvor lang tålmodighet skal man ha ang. brudd på samværsavtale?

[Contura]

Pappaen har ikke sett jenta mellom sommerferien (som ble avkortet fra hans side) og frem til jul der hun besøkte søsknene sine hos tidligere stemor. Da var han på besøk der.Før dette var samværet heller skralt. Han ringer så og si aldri heller. Jenta er nå tenåring og veldig klar over situasjonen - med alt det fører med seg når faren ikke er til stede i livet hennes.

 

I følge samværsavtalen skal han ha samvær tilsvarende nesten 4 dager pr. mnd. når man ser året under ett. Han er veldig dårlig på kommunikasjon, og jeg vet ingenting om når han vil ha henne neste gang. Det har nå blitt slik at jenta heller har fått dra til tidligere stemor for å ha kontakt med søsknene sine.

 

Jeg kjenner at grensa er nådd, men kvier meg for å "lage noe bråk" pga. penger - for det er der fokuset kommer til å ligge for far ang. samværet og bidragsrabatt. Jeg trenger ikke mer penger, det er ikke der det ligger, men føler meg fristet til å bruke det som pressmiddel. Hva gjør man?

[Verbena]

Ring famillievernkontoret å snakk med de. Hadde det vært faren til mine som hadde gjort sånn så hadde det blitt kaos for å si det sånn. Han får faktisk ikke lov til å velge bort sine egne barn. Datteren din har krav på samvær med faren sin og hvis han ikke klarer det så må han betale mer i bidrag.

Du skriver du ikke trenger de bidragspengene og da kan du jo evnt sette de inn på en egen konto til henne som hun kan få når hun flytter hjemmefra, skal kjøre opp eller når hun en gang skal inn på boligmarkedet!

[Contura]

Vi har hatt flere runder på familievernkontoret før, og det "eneste" det har resultert i, er en samværsavtale - som altså ikke følges opp - og en masse repetisjon av gammel grufs. Det ble egentlig bare en tømmeplass for pappaen. Mulig jeg er negativ, men jeg ser ikke helt nytten av det lengre.

 

Både den tidligere stemoren og jeg har hatt nye samboere i mange år nå, og han "velger bort" de andre ungene sine også. Utrolig synd, og jeg føler jeg burde gjøre noe, men jeg kan jo ikke tvinge en voksen mann til å gjøre noe han ikke vil på vegne av ungene hans. Heldigvis har jeg og tidligere stemor en ok kommunikasjon, så søsknene skal i alle fall ikke bli fremmede for hverandre.

 

Er det stygt av meg å bruke penger som pressmiddel? Jeg mistenker at det kun kommer til å generere konflikter; ev. en liten skjerping i en periode. Jeg vet ikke.

 

Er det noen som har et annet perspektiv på tingene eller kanskje har prøvd og erfart en annen innfallsvinkel?

[*Lissi*]

Du kan ikke tvinge han til å ha henne eller stille opp dessverre.

Hadde ringt nav tvert og fått hevet bidraget, og krevd etterbetaling. Det fikk jeg når min eks ikke stilte opp.