De gode venninnene mine har sakte men sikkert forsvunnet.. :-(

[Anonym bruker]

Det er både at mennesker som var gode venninner før har forsvunnet ut av livet mitt av ymse grunner, men også at de som var gode venninner før, nå har blitt mer perifere, og vi har mindre og dårligere kontakt..

 

Er det sånn det er å være voksen? Jeg savner å prate skikkelig.. innenfor, nært.. savner å kjenne noen veldig godt... å le uten å ha sagt noe osv osv.. Alt dette har jeg nå bare med partneren min, og det er ikke ALT jeg ønsker eller synes er ok å prate med han om.. Selv om han er min beste venn.. F.eks har jeg jo iblant et slags behov for å diskutere med noen ting som nettopp omhandler min kjære... og hvor jeg ønsker meg et mer upartisk synspunkt..

 

Har dere alle en eller flere ordentlig gode venner/venninner som dere kan krype opp i sofaen sammen med, dele en vin, gå ut og spise, prate og le og være helt sikker på at dere er en ubrytelig enhet av bare godt og nært vennskap?

[Gjest]

Har ett par gode venninner som jeg kan snakke med alt om og som jeg finner på ting sammen med. Drikker kaffe med, deler en flaske vin, ser film, lager god mat med, ler, tuller, gjør narr av "teite" menn osv.

Vi treffes jevnlig for gode vennskap må jevnlig pleies og tas vare på

 

Selvfølgelig så kan det gå perioder der vi ser mindre til hverandre uten at vi mister kontakt av den grunn. Men vi tar vare på hverandre og vet alltid at vi er der når noen av oss trenger noen. Og det er godt:)

[Anonym bruker]

Mine gode har også forduftet sakte men sikkert.. Er bare sånn det er. Alle forandrer seg med tiden. Alltid mulig og finne nye gode venner da:) Heldigvis.

[Kassie]

Jeg har flere venninner, men to slike nære som jeg kan si alt til. Det slår meg litt av og til hvor forskjellig disse venninnene mine er og at jeg snakker med dem om forskjellige ting.

Hun ene er en venninne jeg har hatt i 15år, vi har opplevd mye sammen og føler et nært vennskap til henne. Men vi snakker aldri sammen om sex, men mye om gamledager, forhold, kjærester, unger, felles venner osv. Vi ler mye, både av hverandre og til hverandre. Hun er ikke noe glad i å feste så får sjokk om hun blir med på en fest. Er vel 2-3år siden sist jeg festet med henne,

Hun andre ler jeg ikke så mye sammen med, men vi er veldig like som person. Hun har jeg kjent i 4år og vi fant fort tonen da mye i livet vårt er likt og vi er så like. Vi kan snakke sammen om sex, forhold, kjærester, barn, alt mulig rart, men som sagt vi ler ikke så mye sammen. Vi fester gjerne sammen. Føler meg veldig nær henne også.

 

Det jeg merket for 4-5år siden var at jeg hadde denne ene nære venninnen igjen men de andre hadde man mistet gjennom årene. Hadde ikke så mange andre venninner heller, så bestemte meg rett og slett for å få det. Ikke at jeg gikk rundt å letet etter venninner, men at jeg begynte å pleie forholdene til mine venner. Altså rett og slett sette av tid til dem og lage plass i livet mitt.

I en travel hverdag er det fort gjort å skli fra hverandre, og dette ville jeg ikke la skje mere. Så jeg ringer, sender mld, drar på besøk, vi har jentekvelder med film og snop, går på kino og spiser ute. De tar også kontakt med meg, ser disse nære venninnen minimum en gang i uken. Hun ene så jeg før hver dag da vi jobbet sammen. Andre venniner får man også tid til, men ikke fullt så ofte.

 

Det føles godt å ha en venninne å man kan snakke med, få trøst og råd. En som er der å støtter deg, eller en som vil være med på fest når man føler for det.

 

Du har nok helt sikkert jente bekjentskap, plei dem! Så skal du se at du får nære venninner du også.