Nå er det gjort

[trost09]

Nå er jeg nok alenemor til to,sambo drar nok i morgen.Vi har vært uenige i over 1 år så nå orker jeg ikke mer.Han furter over alt og alt er min skyld.Min eldste sønn er han ikke faren til,men har vært der nesten hele tiden.Min sønn vet ikke om noe annet ennå,også har vi akkurat fått en unge sammen.Når kan han evt begynne å forlange samvær over natten osv.Hun er bare 3 mnd,men er redd han vil forlange å ta henne med seg...Jeg fullammer henne.Noen som har noen erfaringer?

[Ugl@]

Dette var leit å lese, veit forhold kan ha sine perioder, aner ikke hvor lenge dere har slitt og årsaken, men går dere hvert til deres så har dere vel god grunn.

Så lenge du ammer så er det naturlig at du har henne på nettene, faktisk ikke uvanlig at de venter med overnatting til barnet er over 1år, kansje så lenge som 2-3år, men om dette er gunstig er usikkert. Uansett så vil jeg tro det er gunstig første året, kansje halvannet, men barnet bør heller ha hyppig og jevnlig kontakt med pappan/ mamman, helst flere ganger i uken for å skape tette bånd og trygghet til senere når barnet skal overnatte fast hos den andre, men mens de er veldig små bør barnet få sove et sted der det er mest naturlig og praktisk, vanligvis hos mor, men det kan også være hos far i enkelte tilfeller.

Det er barnet som har rett til sine foreldre, og ikke omvent her, så det er barnets hensyn og ikke foreldrenes som skal ligge til grunn for samvær, viktig at foreldre forsøker å legge konfliker til side for et godft samarbeid og barnets beste så langt det er mulig.

 

Dere må uansett ordne en time hos familieværnkontoret, der får dere all den infoen dere trenger og hjelp til å finne ut hvordan dere skal løse det. Men tenk over det, hvis det ikke er spesielle grunner som fare for liv, helse osv så bør du legge mest mulig tilrette for at barnet kan vokse opp med både mor og far, uansett om disse velger å bo sammen eller ei. Hilsen en som har et barn som ikke har kontakt med biologisk far, da av særlige grunner, det er vondt for både ham og meg, så vi misunner de som har muligheten, ta vare på den, det er gull verdt å ha to foreldre.