Brannfakkel: Hva er viktigst for barna, tid eller ting?

[Ugl@]

Jeg ser vel i et dilemma, jeg vil prioritere tid, men jeg merker også at dette helvetes samfunnet vi lever i er så forbanna fokusert på alle disse ting og dupedittene. Har en sønn på 11år som går i klasse med en haug gutter som er manisk merke og dupeditt orienterte, det er reine penge galoppen. dyre merkeklær, nye mobiler/ iphone, til enhver tid den siste spillkonsoll, sydenturer osv osv....om å gjøre å skryte mest mulig. Sønnen min har blitt et merkemonster etter vi flytta hit ( vi bor selv rimelig og landlig i et beskjedent eldre hus). Jeg prøver etter beste evne å sørge for at han ikke havner helt utafor, men jeg kan ikke gå med på alt, ikke har vi råd når jeg studerer og vi pusser og bygger på huset så det blir litt mer miljøvennlig i form av oppvarming og litt mer romslig og praktisk.

Jeg må si jeg er litt fortvilt., men samtidig vet jeg at jeg velger det rette når vi gjør det slik. Vi hadde bedre råd før, men da så vi knapt mannen min og jeg var alene med barna hele tida. Joda, kunne ventet med å få barn, men nå ble det slik og da må vi gjøre det beste ut av det. Vi har penger på bok, sparer til barna for framtida, spiser godt og reiser på hytteferie og bilferie hver sommer, ut på tur, kino, badeland, funpark osv, han får lommepenger, fine klær så det holder og kontantkort til mobilen ( skal få ny mobil nå, men IKKE en med dyrt abn. eller til flere tusen). Handler litt merkeklær når det er salg og gir ham et og annet plagg når jeg tar meg råd, Wii har han også, kjøpte selv for bursdagspengene og til Jul fikk kan et par nye spill.

Jeg aner ikke om alt han sier stemmer helt, men overhører jo gutta, får nesten lyst til å ringe å snakke med foreldrene. Men kommer til å ta dette opp i neste foreldremøte, si fra at nå får folk våkne litt å bruke vett, vi skaper et press som blir større og større, ikke alle kan henge med og dette skaper et surt og ekkelt miljø for barna våre. Vi foreldre bør selv bli litt beviste våre holdninger til ting, verdier og pengebruk.

Ikke rart folk jobber og sliter for å opprettholde denne pengegaloppen, fint skal det være, men tida, hvor henter man den når man ikke har tid til å nyte luksusvillan, eller til å bruke jakka til mange tusen ute i kulda fordi man må jobbe mer enn man ser mer til kollegaer/ kunder/ pasienter osv, enn unga og partneren sin i løpet av uka?

Har selv dyrekjøpt erfaring med at mannen var for mye på jobb og alt for lite hjemme, han ble en fremmed for unga på et vis, heldigvis innså han det selv til slutt og tok grep, alle kan gjøre det hvis de vil ofre noe.

 

[Gjest]

For å si som pappa engang sa: "Jeg kjente aldri min far. Han var fin overlege i dress som aldri hadde tid til å spille fotball og gå på skøyter"....

 

 

 

[Monajenten]

Først må jeg si at jeg er HELT enig med deg. Dette presset skaper store problemer og det blir bare vanskeligere og vanskeligere å leve opp til "idealet" (som vi alle blir fortalt at er det RETTE!)

 

Men - så kom jeg til å tenke på en ting når du skriver at du skal ta opp på foreldremøte at folk må våkne og bruke litt vett. Hvis jeg som forelder hadde mottatt den beskjeden fra en annen forelder, tror jeg at jeg hadde blitt rimelig irritert, for hvem er egentlig du til å bestemme eller irettesette andre folks bruk av penger? Samfunnet har blitt slik det har blitt, og det er ikke bra. Men noen føler seg mer presset av andre, og har kanskje spesielle (og private) grunner for hvorfor akkurat de følger strømmen så til de grader. Andre er jo komplett hjernevasket, men sånn vil det alltid være.

 

Jeg prøver for all del ikke å være frekk, og som jeg skriver så er jeg 100% enig med deg. Jeg prøver bare å sette meg inn i situasjonen til en som blir "tråkket" på av en annen forelder. Tror jeg hadde følt at du hadde blandet deg oppi noe du ikke har noenting med.

[Ugl@]

Ja, det er akkurat det som er det triste. Jeg ser jo alt endel av ungene er alene mye mer enn min er, poppis å være med hjem å herje uten tilsyn, men tror de gjør mye ugang også når de er alene mye i den alderen.

 

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Jeg er også helt enig i det du skriver Ugla, men enig at måten å si til folk at de må våkne, kanskje blir litt ovenfra og ned holdning. Kanskje de andre foreldrene tenker det samme som deg, og føler akkurat samme presset.

Hva med si hva du tenker, og spør om andre tenker likedan?? Kanskje kommer det frem at alle er enig i din oppfatning. Men hvis du har en forutinntatt holdning for aller foreldrene der og sier at;" nå må ALLE våkne opp her, og tenk slik som meg!!!" så tror jeg de vil ta det som et angrep fra deg og gå i forsvarsposisjon tvert.

 

[Ugl@]

Kommer til å ordlegge meg på en måte som er noe mer ydmyk ;-) Hisser ikke opp folk på privaten som her inne ;-)

I mer spørrende form, der jeg hører hva andre synes om merkepresset og dupedittpresset i klassen, siden det faktisk går utover miljøet i klassen, har allerede snakket med læreren som var svært enig og som også vil ta dette opp, så får se om hun husker det, eller om jeg må ta det opp selv.

Litt forklaring på grunnen til at jeg reagerer og er frustrert:

En uke er den ene poppis pga nye ting, så en annen...evig rundans. Før Jul var det Bjørn Borg boksere ( joda, ungen endte opp med å få en haug til jul siden han ønska seg det av svigers og tanta si) så er det luer til flere hundre kroner, joda, han fikk ei Bulalue, nå maser han om ei anna merkelue, jeg svarte med at det fikk være grenser og at sist jeg sjekka så hadde han kun et hue å sette lue på, så han fikk bruke den lua han fikk før Jul.

Mobiler sliter han ut etter kort tid, pga sms og at han ikke gidder bruke posen/ veska som jeg har gitt ham, stapper dem i jeans og utsetter den for regn og det som er. Så han får gå uten i perioder og får låne en reserve mobil jeg har hvis det er noe. Ny dyr type er helt uaktuelt inntil han selv lærer å ta vare på ting og selv kan kjøpe dette for egne tjente penger, han KAN vente til han har spart nok selv.

Synes mange unger får alt for mye for lett i dag. Selv om foreldre har råd, så synes jeg at foreldre bør la unga jobbe litt for visse goder som luksusting.

Jeg føler selv at jeg har trådd over et par av mine egne prinsipper ved å la ham få ting pga MERKET alene, jeg kan forsikre om at hverken BB boksere eller Bulaluer er at noe videre bedre kvalitet enn endel rimeligere produkter i samme sjanger.

Og dette handler IKKE om Reimadresser, det er en helt annen debatt. Jeg kjøper gjerne dyre sko til ungene pga kvalitet, men nå er ikke disse barna kvalitetsbeviste, men KUN merkebeviste, det er ikke det samme i dette tilfellet. Det handler KUN om å framstå som "rik" og "vellykket"....og det gjør meg litt sinna faktisk.

 

 

 

 

[Ugl@]

P.S., hvis noen lar seg provosere av dette så er det faktisk helt ok, da har jeg kansje truffet en nerve! :-)

Nattinatt...påtide for selv nattugler å komme seg i seng.....snur jo hele forbanna døgnet når man har vært "invalidisert" i over ei uke...vil tilbake til 7-22.30 livet mitt igjen, og ikke 7- 02 livet....med formiddagslur og sløvhet....sukk...

 

 

[prekæs]

Jeg er temmelig sikker på at man har det beste livet med penger nok til å ha ett godt liv utenom jobb. Det hjelper ikke min tenåring om jeg har sopet sammen tomflasker til mel til hjemmebakte boller når hun kommer fra skolen, når hun aller helst ville hatt ny og trendy jakke. Det må være direkte fælt å være voksen og ikke kunne unne seg eller ungene noen ting i sin higen etter å framstå som en femtitallsfamilie.

Ungene har ikke manglet noe, men spesielt jenta mi er flinkt til å spare seg til ting hun vil ha, ordnet seg selv jobb i sommer for å ha råd til litt ekstra.

Jeg kan og vil heller ikke ta hensyn til at andres økonomi er dårligere enn min i en misforstått solidaritetstanke med de som ikke har så mye. Ofte er de på ett annet stadie i livet enn meg og har tatt valg som ikke jeg ville tatt.

Jeg jobber redusert nå som følge av tidligere fulltidsjobb, og det er ett gode jeg kan unne meg med god samvittighet. Mulig ungene mine kan oppfattes som bortskjemte, men de er snille og gode barn som viser takknemlighet for det de får og forventer definitivt ikke at vi hele tiden skal overgå forrige gave.

[prekæs]

Jeg tror heller ikke at det er slik noen tror at mennesker i "karrierejobber" kjøper ungene sine fordi de sliter med samvittigheten. Like ofte finner man unnasluntrende foreldre i alle andre typer jobber. Noen gidder ikke engasjere seg i det hele tatt og kultur og frisk luft er en mangelvare. Muligens fordi økonomien stopper dem.

[Gemini77]

signerer prekæs! :-)

Det ene utelukker ikke det andre..

[Ugl@]

Joda, det finnes en gylden middelvei mener jeg, synes ikke at vi skal tilbake til femtitallet, man kansje at både kvinner og ikke minst menn bør finne gode løsninger, så man ikke havner i tidsklemma.

Er ikke alle karrierefolk som jobber lange dager, og det er like stort problem hos de som jobber i industri og helse ofte.

Vi unner oss selv og unga ting vi også, ganske mye i grunn, men synes det begynner å ta litt av på visse områder hos barn og unge i en viss alder, og hos enkelte voksne.

Det handler ikke om misunnelse heller, joda for all det, skulle gjerne had mer penger, men nå har vi i grunn greit med penger og har jo egentlig råd til mange dupeditter, men vi prøver å handle nøkternt å sparer heller litt mer.

Jeg vet at økonomien stopper endel fra å være med på mange ting, det er trist, men desto mer merkes også forskjellene.

[Gjest Sekretøsa]

Jeg trodde vi hadde lagt lista lavt jeg, og at jentungen enda ikke var bevisst på ting og tang.. hun vil gjerne ha tv på rommet, pc osv, men det får hun ikke enda...

 

Men, i går hadde jeg kjøpt nye ski til henne. Hun hadde rosa fra før (for små nå) og disse jeg kjøpte igår var sorte, hvite og røde (fordi broren en gang skal arve)... og da sier hun så kjekt "Jeg blir ikke sur for at de er sorte altså, for de matcher jo"...?!?!?! Hvorfor i alle dager skal en 5åring bry seg om det? Jeg hadde håpa at ho venta en goood stund med å tenke på sånt...

 

Ser jo at man ikke kommer unna å kjøpe ting som ski, skøyter, akebrett, osv osv osv... snart kommer vel slalom også. Det er ikke kult å være den som ikke har slike ting...

 

Kan man ikke gi begge deler da? Tid OG ting som gjør at man kan følge "alle de andre" i bhg og skole?

[Ugl@]

Ja, men da har du faktisk klart noe enkelte ikke har klart, nemlig å formidle viktige verdier også til barna dine og ikke bare det materielle. Det er nøyaktig det jeg selv prøver på. Sønnen min får ting han også, for all del, men han MÅ faktisk gjøre seg fortjent til visse goder, jeg gir ikke i hytt og pine til ham. Han er en takknemmelig gutt, men siste tida har jeg merket litt negative tendenser, og disse kjenner jeg igjen fra visse venner av ham. Og når andre direkte MOBBER ham fordi han ikke har feks iphone, vel da ser jeg rødt. Greit at folk gir unga sine slike ting, men da for de for helvete se til å sørge for å oppdra ungene også!

[Gemini77]

Så dette innlegget er myntet på de som ikke greier å formidle de samme verdiene som deg seg?

 

Jeg begynner å bli lei alle innleggene som skal være så generelle om barn og tid. HVor man selv skryter av at barna er det viktigste og at pengene ikke styrer hverdagen. At man er så flink til å være nøktern etc etc. Du har gjort ditt valg - la andre gjøre sitt! At du i det hele tatt har tenkt å be de andre foreldrene tenke seg om med tanke på pengeforbruk sier jo litt..

 

Du sier selv at det blir masse jobbing 1 år, men det skal dere greie og det er bare 1 år.. da er det plutselig ikke så viktig med tid? for det er kun for 1 år.. hvorfor velger du da dette året hvis det er så viktig å være med barna. Hvorfor er det mer legitimt enn andres hverdag?

[Ugl@]

KJener jeg ikke har sovet i natt, siden jeg blir forbanna fordi dere tar dette helt ut av konteksten det er ment. Men var og er ekstremt gretten, så derfor kommer det nok ut veldig skarpt også.

 

Det handler om UNØDVENDIGE ting, luksus og dilldall. Ikke om akebrett, ski ( som meget gjerne både kan arves og kjøpes brukt for den del, greit, jentene mine har nye ski, men de vil bli enten solgt eller arvet videre senere alt ettersom, og de har fått dem i gave av besteforelda.

Guttungen har pc han, trenger det til skolebruke og sosialt sett for kommunikasjon og litt spill, men har får ikke ny i hytt og pine. Tv på rommet har han ikke, han kan se tv og spille på stua, han og kameratene kan også sitte her å spille hvis de vil, ikke hele dagene, men et par timer en og annen dag i løpet av uka, synes de kan finne på andre ting ikke bare sitte å glo på en skjerm.

Dette handler om det mer "ekstreme" forbruket og merkejaget. Finne en sunn balansegang rett og slett, så det ikke tar totalt av. Overhørte et par av gutta: hvorfor har ikke dere 50 tommer og hjemmekinoanlegg da? ( i veldig ufin tone). Guttungen svarte noe sånt som at: nei, mamma går jo skole og vi skal pusse opp stua før vi skal ha sånne ting, ikke liker mamma sånne heller. Kompisen tilbake: å herregud er dere FATTIG eller???? Er det RART jeg faktisk begynner å se meg lei. Drittlei andres MØKKAUNGER som oppfører seg som noen jøvla snobber...ja jeg bruker sterke ord, og nei jeg ville aldri brukt dem direkte til folk eller i påhør av min egen.

 

Er ekstremt gretten og har ekstremt vondt nå, så jeg er kansje ekstra skarp. Men jeg mener at det ofte er FORELDRA som har ansvaret når ungene blir så forbanna ufordragelige. Og nei, min pode er ingen engel, men jeg jobber hardt med saken og veit han har en viss rettferdighetsans. Har tatt ham i et og annet han har fått rimelig klar beskjed om at vi ikke aksepterer, som at han løp etter en og skremte en klassevenn så han hadde løpt hjem, greit det starta med at venne klassevennen sparka sønnen min i brystkassa ( gutten går på noe kampsport greier). Kan nevne at sønnen min fikk husarrest i helga pga dette. Jeg kan ikke se at den andre gutten fikk noe straff for å bruke et spark han ikke har lov til å bruke, men faren til gutten kjefta på min sønn da han prøvde å be om unnskyldning for å ha jaga ham hjem, og for å selv få en unnskyldning tilbake fra denne gutten.

Sterkt frista til å bite huet av denne faren nå....særlig i humøret jeg er i nå.

Stekr frista til å bite huet av inspektøren på skolen også, som aldri tar tak i disse tinga. Men dette er ikke dagen for denne type oppgjør, så derfor lar jeg det heller gå utover dere her inne, dere kan jo velge om dere vil lese mine surmage hurpeinnlegg som er sterkt prega av mitt humør for tida.

[Gjest Sekretøsa]

Nei, men jeg mener ikke at ski, akebrett og skøyter er en nødvendighet i en alder av 5! Jeg hadde ikke ski når jeg var 5 år, jeg hadde et gammelt BLÅTT akebrett som for lengst hadde sett sine gode dager....Ski fikk jeg første gang når jeg var 10....

Det er ikke ungene som har laget dette samfunnet...

 

Men, nå er vi så heldige at vi har mulighet til begge deler, både tid og "nødvendige" ting...

[Ugl@]

JO, fordi jeg IKKE har noe valg akkurat dette året, sånn er det for mange, og det er for å ha hus, mat og klær på bordet. Jeg kritiserer ikke de som MÅ, som feks er alene, som har lavtlønna jobber. Men det er forbanna mange som har faktisk et valg, men som ikke gidder å være i lag med unga, kansje særlig mange menn.

Det året jeg er nødt til å stå på så har vi faktisk ordnet det slik at mannen kan ta seg mer av ungene, han vil ikke jobbe mer enn 8timers dag, og vi skal koordinere det slik at barna stort sett har korte dager, i tillegg til tid med besteforeldra sine, noe de har stor glede av, for de er like glade i ungene som vi er, og barna har en annen ro der enn om de skulle vært i barnehagen i 9timer som hadde vært alternativet. Jeg får mindre tid, men til gjengjeld har jeg had veldig mye tid, had dem lenge hjemme med meg, og kommer til å bruke alle tiden jeg har utenom det året på ungene og familien. Handler ikke om at vi er perfekte på noen måte, men jeg lufter tanker og holdninger jeg har fått med tida. Ting jeg har innsett.

Når det gjelder hjemmeværende mødre så synes jeg ikke det er gunstig heller, der jobber helst fedrene alt for mye, slik var det her da jeg var hjemmeværende... Man kan alltids jobbe mye før man får barn, og når barna har fløyet fra redet....jeg er for at folk skal jobbe, men det kan være gunstig å unngå for mye overtid, jobbe fra 8-16 hver eneste dag 5 dager i uka begge parter...heller se om det er muligheter for å sjonglere litt så den ene kan begynne senere enn den andre, og den andre slutte litt tidligere, kansje begge i fulltid, men slik at barna får tid med foreldrene sine annet enn et par timer før de skal legge seg for kvelden og en hektisk time om morgenen alle ukedagene.

[Verbena]

Penger vokser ikke på trær!

 

Ganske enkelt! Og det lærer ungene her i huset værtfall. Vi kan ikke bare kjøpe det vi vil ha hele tiden, for vi må ha penger til hus,bil og mat først! Har allerede merket merkepresset i barnehagen, for vi har ei tuppe der som har med ser rosa ipod og har fått rosa mini pc. Og derfor så skal jo de andre også ha ipod og mini pc. Og de skoene er ikke bra nok for de er feil. Skal ha sånn å sånn. Gruer meg til de blir større jeg.

 

Men vi har startet godt allerede. Eldstemann som ble 6år nå sist uke fikk endelig kjøpe seg nintendo DS for sine egne penger, etter å ha spart en god stund. Han ble mildt sagt forbanna når jeg tok pengene hans fordi at han tenkte at siden jeg hadde kjøpt DS`en på forhånd(fant den på salg så da ble d jo billigere for han) så kunne han bruke pengene sine å kjøpe spill for. Det resulterte i en lang samtale om at penger ikke er noe vi bare har vi må faktisk gjøre endel ting for å få de.

 

Tro meg jeg er den første som kommer til å stille spørsmål om jeg merker at merkepresset blir værre når han begynner på skolen til høsten!

[Ugl@]

Er forskjell på ski og akebrett, eventuelt slålomutstyr, utstyr til fritid og Iphone og luer til mangehundrelapper, boksere til 200kr og andre unødvendigheter som de skal ha en haug av forsvingende!!

Og greit, det koster også penger, men faktisk gir slike ting ofte bort, eller selges MEGET billig, så de aller fleste har råd til å skaffe seg slike ting. Guttungen mangler ski denne sessongen, men har avtalt med mamma at han får låne hennes der både ski, staver og skoa passer, så får han heller nye når de er utvokst siden mamma ikke bruker dem uansett nå. Men, blir vel ikke det også siden det ikke er nyeste merke og stil....gruff....jeg kjøpte nye til ham for 2år sia, men uaktuelt å gjøre det annahvert år, så nå får han vente et år, føttene vokser som ugress for tida. 3størrelser på et år!!

 

 

[mamma søker barn-har fått 2]

Tid er helt klart viktigst:-)

 

 

[Ugl@]

Ja, nettopp. Eldstemann måtte selv spare til Wii, han var sur ei stund, men har satt mer pris på det da han selv hadde jobba for det.

Mannen min skjemta han bort i starten da han kom inn i bildet, pga at han hadde dårlig samvittighet pga jobbinga, og det prøvde jeg å si var feil, men kunne jo ikke ta fra gutten ting han hadde fått, for det var alltid overraskelser jeg ikke fikk vite om før de sto der i glaninga, som ATV, PS2, ny pc...uten at gutten hadde gjort NOE som helst for det....grrrr....men han har lært etterhvert og forstått.

[Gemini77]

"ikke gidder å være i lag med unga"???? Må man ha lavtlønnede jobber og være alenemor for å rettferdiggjøre hvorfor man jobber 8 timer om dagen som kvinne? Jeg blir faktisk forbanna over at noen kan være så sneversynte og navlebeskuende at man ikke kan forestille seg at andre tenker og har lyst til andre ting!! Jeg "gidder" å være sammen med barna mine jeg hvis det er det lurer på, men jeg "gidder" også å bidre i samfunnet og jobbe for tilværelsen!! Jeg mener at hvordan vi har det hjemme gir oss mulighet til å realisere oss selv karrieremessig, samtidig som vi har masse kvalitetstid med barna og vi er alle fornøyde! Vi jobber ikke fullt begge 2 for at vi skal bruke masse penger på 50 tommers flatskjermer etc (som tydligvis ikke er legitime kjøp i dine øyne når man isteden kunne brukt pengene til å være hjemme med barna), men for å bevare huset vi har, bilen, kunne kjøpe den maten vi ønsker, dra på turer sammen som familie etc.

 

Tydligvis så er du en av de få som har et tilnærmet perfekt hverdagsliv med barna dine siden du har de riktige verdiene. Bortsett fra det ene året hvor du ikke har noe valg selvfølgelig... Men som du sier så er jo besteforeldrene så glade i barna så de kan passe på.

 

Hjelper det at besteforeldrene til våre barn også henter fast tidlig 1-2 ganger i uken? Eller blir det da at vi prioriterer jobben mens barna må forsørges av besteforeldre?

[signe maten]

Jeg er enig med deg Ugl@. Og jeg skjønner så godt frustrasjonen din!

 

For all del fint at folk kan gi barna det de vil ha (men for min del er det ikke opp til barna å bestemme hva pengene skal gå til. Medbestemmelsesrett - tja, ok - men ikke bestemmelsesrett!). Men vær så grei og gi de en porsjon empati, rettferdighetssans og medmennesklighet på kjøpet!

[Ugl@]

*SMASK* Det er så godt når noen ser poenget gjennom all frustrasjonen min her. Enda jeg sikkert skriver som ei hurpe, noe jeg fort gjør når jeg blir engasjert her inne, og særlig hvis jeg er gretten fra før. ( Dib er min søppelbøtte)

 

Og ps. jeg er ikke så hurpete og ovenfra og ned som jeg kan virke her inne i "RL", men når man skriver lar man seg lett rive med, og tross alt dette et nettforum der det blir fort blir heftig debatt.

 

 

[Bunnies by night]

Jeg er helt og holdent enig med deg Ugla. Sønnen min skal få alt han trenger, varme og gode klær, skiutstyr o.l. Men å øse på med merkeklær i hytt og pine vil ikke bli aktuelt. Det er også snakk om hva de blir vant med hjemmefra. Har sett nok av ungdommer som når de flytter ut hjemmefra er så vant til å få enorme summer lommepenger samt merkeklær, at de selvfølgelig ikke klarer å opprettholde dette. Det som gjerne følger er at foreldrene FORTSETTER å gi barna sine penger slik at de kan opprettholde dette konsumet, eller at ungdommer ender opp med inkassogjeld. Man er blitt vant til et forbruk man ikke har mulighet til å fortsette med som student eller nyetablert.

 

Jeg mener det absolutt har noe med verdier og holdning å gjøre... å være fornøyd med det man har, at man ikke MÅ ha det nyeste på markedet o.l. det er vanskelig å utvikle slike verdier dersom man får kastet etter seg alt man har lyst på.

 

Selv hadde jeg ikke tatt opp dette på foreldremøte, folk får gjøre det de mener er best.