Har dere måtte ringe nødtelefon noen ganger?

[Gjest]

Inspirert her av det andre innlegget.

 

Hvordan ble du møtt i andre enden?

 

Jeg har to ganger måtte ringt, ble begge gangene møtt av mennesker som tok meg på alvor og beholdt roen selv om jeg ikke var helt rolig.

 

[Mom2Two]

Ja, flere ganger.

 

Overdose Oslo: Var ikke vanskelig å få ambulanse, men de kom for sent da. Mannen døde.

 

Gjengslagsmål T-banen: gikk raskt å få sendt politi.

 

Gal suicidal person som bønnfalt om hjelp: Måtte trygle for å få hjelp. De nektet å sende noen, og jeg måtte lete opp en politipatrulje i Oslo Sentrum som kunne hjelpe.

 

Maniac psykiatrisk pasient som hadde rømt fra Gaustad (han sa selv at han hadde rømt derfra) som holdt kvelertak på meg og skulle ha røyk og penger: Politiet sa at jeg heller måtte ringe Gaustad. Nice! takk for hjelpa liksom.

 

Bevisstløs person på bussholdeplass: Gikk greit å få ambulanse, jeg var så heldig at en lege kom til etter hvert (før ambulansen).

 

Gjengslagsmål i gata utenfor: Politiet var frekke og avvisende på telefonen (og det tok skremmende lang tid å komme gjennom), men de sa de hadde sendt folk

 

Gammel og tydelig forvirret dame som gikk langs Ring 3 uten utetøy eller noe: Gikk greit å få sendt noen.

 

Sikkert flere ganger også, men det var de episodene jeg kom på i farten:-)

[Monajenten]

Jeg har ringt én gang selv når en venninne hoppet utfor en tre meter høy mur på en nyttårsaften en gang.....og så ringte kjæresten min da jeg skulle føde, fordi jeg fikk akutt rier og begynte å blø. Begge gangene har de kommet fort og det har gått kjempefint.

[vinter1988]

3

En psykiskustabil mann oppførte seg truende med kniv på en fest

 

En dame falt om på et buss stopp

 

Gammel mann og benbrudd

[Ugl@]

Ja, har måtte ringe både ambulanse og politi et par ganger, ble tatt på alvor, men jeg forholdt meg selv klar, tydelig og rolig, tror det er viktig. Men når man jobber på en AMK sentral så bør man ta høyde for at mennesker kan være hysteriske, så man bør behandle folk med respekt uansett synes jeg.

[Mom2Two]

Jeg påstår at det er lettere å få hjelp andre steder enn i Oslo, for presset er ikke så stort der.

 

Har hørt så mange tilfeller der folk får ambulanse på mindre steder, der jeg tror man bare kunne drømt om det samme i Oslo. Her har man ikke den kapasiteten.

 

Så det har nok ikke bare med å forholde seg rolig å gjøre. De er jo vant til at folk er hysteriske på telefonen, det er en del av jobben deres å takle det.

[Lillesnuppis]

Har ennå ikke måtte ringe nødtelefon pga livstruende sykdom ( å jammen er jeg glad for det etter hva jeg så å hørte i dag)

 

Ringte politiet 2 ganger. 1 gangen var det en som gikk å knuste alle bilvinduer på bilene som sto i gata. Jeg var litt stressa i tlf, Ville jo dem skulle kom så dem fikk tatt den jævelen, men da sa dem til meg at jeg måtte ringe ett annet telefon nummer. Jævelen runda hjørnet så jeg fikk ikke sett om politiet kom å tok han.

 

2 gangen var det en som slo i stykker en bilrute da å. Å tok en tv som sto i bilen. Han stakk, men jeg ringte å fortalte hva som hadde skjedd. Sto utenfor for å se om dem kom. Å det gjorde di. Dem kjørte bare forbi å borte ble dem. Ca 20 min senere så ringte politiet med å spurte om det var jeg som hadde ringt da. sa at joda det var det. Å da fortalt dem at dem hadde reist til ett hospits for dem tenkte han hørte til der.

 

han som hadde tatt tv bodde heldigvis der. Politiet kom å banka på døra bare noen minutter etter at han var kommet inn på rommet sitt. Å dem fortalte han hadde ikke fått av seg jakke engang før politiet sto på døra. Hehehehe.

 

 

 

[Gjest]

Flere ganger, både ambulanse og politi. Har aldri blitt møtt med en "vi kommer å hjelper deg" holdning.

 

Politi 1; eldste kom ikke hjem som avtalt etter skolen. Hun sier vanligvis (alltid, bortsett fra denne ene gangen) fra om hun blir med noen hjem. Det var vinter, det var blitt mørkt ute (klokken var 17 når jeg ringte), det var snø, glatt og kaldt ute. Jeg var hjemme alene med alvorlig syk baby, mens mannen var på jobb. Hadde tatt for meg hele klasselista i tillegg til et par nabobarn, og ingen hadde sett henne etter at hun sa hade til ei utenfor skolen.

Jeg kom meg ikke ut for å lete selv grunnet sykt barn. Politiet var ikke villig til å hjelpe. Han LO av meg og sa at det var helt vanlig; jeg var en av mange bekymrede foreldre som ringte av samme grunn.

Jeg kunne ringe igjen 3kvarter senere om jeg fortsatt ikke hadde hørt noe.

Det hele endte med at mannen måtte pakke sammen på jobb (25min med bil unna) tromme sammen et par kompiser og dra ut for å lete.

Politiet tipset meg om å gjøre det, og at de skulle ta for seg gangveien mellom oss og skolen samt lete ved sjøen og et vann som ligger mellom oss.

 

Takk og lov dukket hun opp, hun hadde blitt med noen hjem uten å si fra. Hun ene hun hadde vært hos hadde jeg snakket med to ganger, og hun sa selv til meg at hun ikke hadde sett henne etter skolen.

 

Politiet ringte på igjen selv før det var gått fulle 3 kvarter for å høre.

 

Et par uker senere kom tanten min, som jobbet sammen med kona til politimannen og snakket om hendelsen. Da hadde vi ikke fortalt det til noen siden vi ikke rakk å fortelle det rundt mens det stod på. Etterpå syntes vi ikke det var nødvendig. Da måtte jeg likevell gå til mamma og fortelle hva som var skjedd.

Alvorlig brudd på taushetsplikten! (Vi bor en time fra foreldrene våre, så det var ikke aktuelt å kontakte dem den tiden det stod på)

 

Politiet 2; det hadde vært fest i et nabohus hele natten. Mektig vilt!

Dagen etterpå lå det en ung gutt å sov utenfor. Vi fikk ikke kontakt. Han merket ikke engang at nabolaget var i full gang og at det løp barn rundt han. Kl 13 våknet han til og stakk i full fart.

Politiet hadde ikke ressurser å sende og overlot det til oss.

Etter min mening var gutten under "lovlig alder" og burde fått oppfølging.

 

Ambulanse 1; ringte med et barn på 3år som ikke pustet og var helt slapt. Hun hadde løpt ut av sengen etter leggetid og falt om.

Vi ble ikke trodd!

Heldigvis våknet hun under samtalen, pustet igjen og vi fikk øyekontakt. Men hun var ikke "med". Vi ble sendt til kom.legevakt som takk og lov sendte oss til sykehus for overvåkning gjennom natten!

 

Ambulanse 2; ringte over midnatt etter ulmebrann i et fleecteppe over nattlampa over barnesenga. Masse røyk osv. Var bare så vidt vi klarte å vekke hun som da var 6år. Hun var ikke seg selv etterpå.

Vi fikk beskjed om å ta kontakt med legevakta. (Greit nok, gjekk helt greit å kjøre på legevakta på sykehuset selv)

 

Ambulanse 2; ringte ei natt med et astmasykt barn som var blått og bare gurglet i pusten. Såg at hun slet skikkelig og var helt slapp. Hun var 10mnd den gangen. Fikk beskjed om at de ikke kunne hjelpe siden hun ikke hadde feber. Temp. hennes var 36,3 den gangen.

 

Har ringt legevakten flere ganger med lignende problem å opplevd å ikke fått hjelp fordi hun ikke hadde feber. Vi er mektig glad for at hun faktisk lever i dag!

Etter mye masing på fastlege, og forsøk på å forklare hvordan ungen som ser frisk og kvikk ut under timen vi endelig fikk faktisk kunne være når hun plutselig ble dårlig.

Når det gjekk så langt som at hun ikke lenger greide å stå på bena og bare lå pasiv på sofaen (sett en 14-15-16mnd gammel baby gjøre det dag etter dag noen gang?) ble vi motvillig sendt over på sykehuset. Med et brev hvor det står "mor sier...... men jeg ser ikke".

Når vi endelig kom inn på barneavd her i Ålesund kunne legen se selv hvor og hva og vi ble sendt rett til Trondheim.

Tenk om de bare kunne hørt på oss foreldre tidligere!! Så mye smerte hun kunne vært skånet for.

[Gjest]

Jeg har forresten alltid gjort som jeg har blitt kurset flere ganger til å gjøre. Vært rolig, tydelig, sakt hvem jeg er og hva det gjelder.

Kanskje jeg har vært for rolig og behersket til at de har tatt det som et tegn på nød?

[MammanTilEmma❤]

2 ganger

 

ene gangen var jeg 25uker gravid med kraftige blødinger... ambulansen kom ganske fort.. men føltes som evigeheter mens jeg lå på sofan å skalv.

 

den andre gangen var det egentlig ikke noe poeng med..var for et par år siden.. etter fest da jeg var ganske full å hadde tadd med meg feil veske hjem.. å samboer var i militæret.. så jeg sto alene utenfor døren uten nøkkel å greide selvsagt å slå feil pinkode på tlf å fikk den sperret.. da rigte jeg nødtelefonen, men det var da ikke noe de kunne hjelpe meg med.. hehe:)

[Gjest Sauen har julekuler på]

Ja, 2 ganger.

 

En gang når jeg var på grøftefylla som ungdom, da en kamerat hadde drukket altfor mye sprit og fikk kramper og det kom skum ut av munnen på ham. De kom med en gang.

 

Ringte politiet en gang når min voldelige eks truet med å drepe seg selv og meg (sto med kniven klar). Jeg klarte å stikke av, men han kan etter. Tok fra meg telefonen og sa alt var greit, jeg tok telefonen tilbake og sa ting IKKE var greit, at han var suicidal, hadde mye psykiske problemer osv. Han gjorde ikke noe særlig med meg den kvelden da, men kuttet seg selv opp mye, truet meg flere ganger og drakk MYE. De kom etter 5-6 timer og kjørte ham på legevakten for å sy ham sammen igjen. Ikke fornøyd med behandlingen egentlig...

[Mamman87]

Jeg har ringt en gang og ble tatt på alvor med en gang. Da samtalen var over hadde de allerede sendt ambulanse.

[Pølsa]

Jeg har ringt etter ambulanse en gang, da min datter som da var 5 1/2 måned fikk et alvorlig krupp-anfall og hadde store pusteproblemer. Hun hadde i tillegg mye feber og dårlig allmenntilstand. Jeg ble så godt behandlet at jeg har nesten ikke ord - damen på amk-sentralen sendte ambulanse med en gang, og snakket med meg på telefonen helt til ambulansen kom (det tok ca. 7 minutter). Jeg var ikke helt rolig, gråt litt og var litt ute av meg, men hun jeg snakket med var bare så utrolig hjelpsom og beroligende! Når ambulansen kom, ble vi kjørt til sykehus, datteren fikk oksygen og adrenalin, og vi ble der hele dagen. Jeg blir enda litt rørt når jeg tenker på hvor utrolig snille, profesjonelle og hjelpsomme helsepersonellet var - både amk, ambulansepersonellet og sykepleiere og leger på sykehuset.

Jeg har også ringt etter ambulanse til mannen min en gang, han fikk et slags angstanfall og begynte å hyperventilere - lå bare på gulvet ute av stand til å ta vare på seg selv. Jeg hadde huset fullt av unger, så kunne ikke kjøre ham på sykehuset selv, men da kom også ambulansen nesten på et blunk, legen kom inn og tok seg god tid med mannen min.

Jeg har altså utelukkende gode erfaringer med nødnummer og helsevesen, så jeg har antagelig vært heldig. Dette er i Trondheim da - mulig det står dårligere til i Oslo.

[camilla^]

Jeg har ringt to ganger. Den første gangen ringte jeg da jeg så en 15åring (vil anta det hvertfall) som viftet med en pistol ute på gaten i oslo. Jeg sto i ett hotellvindu. De var litt stresset i den andre enden, men sa de var på vei siden de hadde fått flere telefoner om dette. Jeg syns igrunn jeg ble tatt på alvor og behandlet greit, kan skjønne de har mye å gjøre for jeg hørte det ringte hele tiden. Politiet kom noen minutter etter og ordnet opp, glad jeg ringte for de hadde ett lite basketak etterpå og hun klarte å knuse ett forettningsvindu mens politiet prøvde å få kontroll på hun.

 

Andre gang ble jeg påkjørt av en mann, og han virket høy og var veldig uhyggelig. Så jeg ringte politiet med engang, de var kjempe hyggelig og kom veldig raskt. For å si det sånn så ble det tatt blodprøver av han og tror det ble laget sak på han. Syns jeg ble tatt på alvor og de var veldig hyggelige i den andre enden. Jeg er glad jeg ringte så raskt som jeg gjorde, for jeg ble ganske stressa etterpå kan man si, selv om mamma var der og flere kjente som stoppet.

 

Har ringt politiet men ikke på nødtelefon t gager pga en nabo, de har vært veldig greie. Det har ikke vært noe akutt så har hatt full forståelse om de ikke hadde kommet med engang, men de har kommet ganske kjapt og ordnet opp. Men de er kjenninger av politiet for å si det slik, så de sier bare "det er det huset ja" når jeg har ringt. Har snakket med noen naboer og de også ringer politiet så fort det er noe, det hjelper ikke å banke på døren der.

[Himmel og hav]

Jeg har ringt tre ganger:

 

1. Da jeg lå på gulvet hjemme aleine i 4. etasje med et brukket bein. Jeg ble møtt med omsorgsfull hjelpsomhet, og ambulansen kom og hjalp meg.

 

De to andre gangene har jegringt politiet etter uvettig kjøring. En gang da noen tauet en bil i 90 på motorveien, og bilen bak lå og slingret fra side til side, og neppe hadde bremsekraft. Politimannen jeg snakket med sendte en patrulje ut med en gang og stoppet dem. Andre gangen var det en trailer som drev med vanvittige forbikjøringer, kjørte midt i veien, slik at alle andre måtte kaste seg ut på veiskuldrene osv. Det var en fryd å kjøre forbi han etter et par kilometer, for da sto han i veikanten med blålys rundt seg!

 

Jeg har alltid blitt behandlet svært godt.

 

Men jeg har forståelse for at AMK og politiet ikke har en enkel jobb. Jeg hadde en nabo som ringte etter ambulanse når ungene ramlet ut av sofaen, når hun kastet opp osv. Og etterhvert ble hun eitrende sint fordi de ikke rykket ut når hun ba om det. Hun overdramatiserte symptomer, og fikk tilslutt "kjeft" og streng beskjed om ikke å ringe igjen om det ikke sto om liv. Hun fortalte om alt dette selv og forventet vel at jeg skulle støtte henne, men det gikk liksom ikke inn at ambulanse ikke er en "legevakttaxi".

[Mamma`en til godgutten]

Ja jeg har måttet ringt etter hjelp noen ganger i jobb situasjon, møtte noen veldig imøtekommende personer i andre enden og de har kommet raskt etter jeg har ringt dem.

Jeg har vært rolig selv om jeg har vært redd noen ganger i disse situasjonene, har hatt fra overdose hvor det kunne gått veldig galt men pga rask hjelp gikk det bra.

 

 

[Makko med to små gutter]

Ja flere ganger.

- Et par ganger til politiet på jobb, det går vært helt greit.

- En gang til brannvesnet da de som hadde ringt sa de ikke ble trodd (viste seg i etterkant at de hysteriske jentene ikke greide å oppgi adresse!). Det tok 17sek til jeg fikk bekreftelse at "vi er på vei".

- En gang ringte jeg politet da jeg fant en mann liggende på en fotballbane søndagsmorgen kl 6, i 10 grader og styrtregn. Jeg turde rett og slett ikke gå å se om det var liv i han selv -Det gikk IKKE greit. Mannen begynte å krangle på hvor jeg var, "det er ikke noe som heter det... " fikk jeg flere ganger da jeg oppgav navnet plassen (det er ikke noe det er mulig å ta feil av engang), omformulerte meg, uten resultat, han gav seg når jeg oppgav eksakt adresse. Så fikk jeg beskjed om at dette måtte jeg selv. -Jeg fortalte mannen pent at i følge norsk lov har jeg KUN har meldeplikt, ikke en hjelpeplikt. Men neida. Jeg fikk tak i en annen hundelufter og fikk liv i mannen.

 

[Ophelia & Jr.]

Jeg har ringt en gang. En dame veltet på spark, blødde kraftig fra hodet og virket litt omtåket. Ringte 113 og forklarte hva som hadde skjedd og fikk til svar "Hva vil du vi skal gjøre med det?"

 

Har hørt flere lignende historier, så har ikke store tilliten til AMK-sentralen, nei.

[Mom2Two]

Makko: Det er faktisk straffbart å forlate en person som trenger hjelp, så du har ikke bare meldeplikt men også en hjelpeplikt.

 

Hva var det som var så skummelt med å sjekke at han var okay?

[Hikken]

Ja, ringte etter ambulanse en gang en kollega av meg ble slått ned på vei til taxi en gang (blind vold) og ble liggende bevisstløs med blod over atl. Var lettere hysterisk og ringte 113, og fikk beskjed om at "Jammen jenta mi, hør nå her. Han er sikkert full og orker ikke reise seg igjen".

 

[Gjest]

Ja.

Ble møtt av en hyggelig og bestemt dame som ba meg trekke pusten og roe meg ned flere ganger. Hun stilte spørsmål flere ganger og jeg opplevde at hun var profesjonell og ryddig. Da situasjonen va avklart for AMK sin del ble hun på linjen med meg til ambulansen kom, og hun skaffet også en psykiatrisk sykepleier som kom for å hjelpe meg og sønnen min til familien min kunne komme. Hun ringte også opp igjen etter en times tid og lurte på om jeg hadde fått den hjelpen jeg trengte.

[Koala *g07*]

Et par uker etter fødsel fikk jeg kraftige blødninger som ikke sluttet. Så rett og slett ut som vi hadde slakta dyr på badet. Samboeren ringte da etter ambulanse, og fikk tilsvar at det kunne de ikke sende ut, vi måtte komme oss til sykehuset selv. Det var skikkelig uggent, bodde i blokk, og det var snakk om svært kraftige blødninger. Bodde heldigvis ikke langt unna sykehuset. Ble tatt godt imot der, så ikke noe å klage på sånn sett, men hadde mista enormt mye blod, og hadde en allerede lav prosent, så ble innlagt med en gang.

 

Synes det til tider er skremmende å høre alle disse historiene, men ser også at det til tider burde kommet frem flere sider av historiene, blant annet i media siste tiden.

[Turid Laila]

Stemmer det som Mom2Two sier, man har faktisk hjelpeplikt i Norge. Har nettopp fullført førstehjelpskurs, og man har plikt til å hjelpe, så lenge det ikke er fare for eget liv.