Akkurat født og deppa....

[Lillevenn33]

Jeg fødte for 6 dager siden og etter å ha hatt noen dager med barselstårer føler jeg meg ganske deppa nå. Er ganske fortvilet. Jeg føler meg helt alene. Heldigvis har jeg massevis av kjærlighet for barnet mitt men jeg blir egentlig bare trist når jeg tenker på han og den verden han skal leve i. Jeg har en god man som er snill mot meg, men likevel ønsker jeg bare å reise tilbake til sykehuset og få omsorg og trygghet fra de jordmødrene der som var så snille med meg og hvor alle mødrene går rundt i samme situasjon, i en boble med babyen sin. Er det noen som kjenner seg igjen i dette? Føler meg virkelig alene her...

[vannmann_81]

Ta kontakt med helsestasjonen, så er jeg sikker på at det finnes hjelp å få.

Lykke til

[Mammas lille venn heter Liam]

Uff da...du burde ta kontakt med barselpoliklinikken eller helsestasjon for du har det virkelig ikke godt nå. Ta kontakt med dem før du går inn i en dyp depresjon.

 

Ønsker deg masse godt og lykke til.

 

Mange varme klemmer fra meg ;O)

[stasimor0603]

uff stakkar deg, kjenner meg igjen i det du forteller, er du 1. gangs, fikk selv lillegutten min for 4 uker siden og følte meg akkuratt som deg og det jeg kan si at det du føler er helt normalt, vi får krasj med hormoner i kroppen og selv fødsel er påkjenning for kroppen. siste uka begynte jeg å føle som meg igjen, det blir bedre det eneste det tar tid, og du kan altid ringe helsestasjon og du kan snakke med de om alt: tanker, følelser, usikkerhet. Uff stakkar føler veldig med deg,men det blir bare bedre og bedre, enn mer du blir kjent med babyen din enn bedre det blir

[Ladybird82]

Kanskje du har avtalt hjemmebesøk med jordmor? Vanlig at hun kommer ca 2 uker etter fødsel her jeg bor. Da hun var her etter sist fødsel fikk jeg info om barselgruppe, -det er kanskje det du trenger? Det fungerer jo litt sånn med damer i samme situasjon eller "boble".

[Lillevenn33]

Takk for svar alle sammen! Jeg har ingen avtale med helsestasjonen enda. Tenkte ikke på at jeg kunne bruke dem. Skal ringe dem i morgen. Det blir godt å snakke med noen som kan noe om dette ja. Det siste jeg vil er å havne i en fødselsdepresjon. Håper dette går over av seg selv, og at hormonene stabiliserer seg.

[Mamasan*i*januar]

Jeg vil absolutt ikke bagatellisere situasjonen din, og jeg tror du gjør kjempelurt i å ta opp dette med jordmor. Men samtidig vil jeg minne deg på at det du føler nok er veldig normalt og sannsynligvis gjelder veldig mange. Det er langt fra alle som føler den altoverskyggende morslykken fra første stund.

 

Gi deg selv tid til å bearbeide følelsene du har og prøv i alle fall ikke å bli mer lei deg av at du har det sånn eller at du tror det er veldig unormalt. Husk at det tar litt tid å innstille seg på en ny livssituasjon, og det er nok lett å føle seg alene som nybakt mor, siden bare du vet nøyaktig hva du har vært igjennom, fysisk og psykisk. Kanskje våkner du i morgen og ser alt annerledes?

 

Ta en dag av gangen, så kan det hende at du opplever at du er tøffere enn du hadde trodd. Og hvis ikke, så har nok jordmor og/eller lege erfaringer med dette og kan hjelpe deg på rett vei. Uansett: gratulerer som mamma og masse lykke til!!

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Jeg vet akkurat hvordan du føler deg. Hadde det på akkurat samme måte i barselperioden. Det er en periode jeg ikke savner i det hele tatt.

Jeg hadde også en flink mann og jeg elsket jenta mi så mye at jeg bare gråt. Jeg gråt for mye annet rart også. Savnet personalet på sykehuset så voldsomt mye også. Følte meg helt ensom i verden. Følte at jeg var den eneste som satt i en stol og ammet, mens verden gikk forbi meg. Noen ganger ville jeg bare tilbake til det gamle livet.

Jeg var trøtt og sliten, men sov ikke mye fordi jeg var "høy" på hormoner. Hodet var pakket med bomull og jeg følte meg litt fjern. Var også ganske irritabel.

Det hjalp litt å komme seg ut og være sosial. Jeg dro på cafe og traff venner og kjente eller jeg dro på besøk.

Etter 4 uker gav vi jenta litt nan, slik at jeg kunne få en 2 timers pause. Jeg var så sliten og deppa. Jeg dro på butikken og handlet. Spilte "god-musikk" i bilen. Var i bedre humør etterpå.

 

Det ble litt bedre etterhvert. MEn jeg synes det var et slit til hun ble ca. 2-2.5 mnd. Da begynte det så smått å bedre seg. Og nå er hun 3 mnd og jeg er SÅ lykkelig!!!! Jeg er så glad hver eneste dag fordi at jeg er så heldig til å være mamma til den vakre dattera mi!! Noen ganger tenker jeg at det hadde vært godt og bare tatt en impuls-shoppetur, eller besøkstur, uten å måtte pakke alt mulig pikk av barneutstyr og kle på på en unge som hater å bli påkledd. Men nei, nå kunne jeg ikke tenkt meg tilbake til det gamle livet.

 

Jeg tror nok det blir bedre for deg. Det er bare 6 dager siden fødsel og det du føler er helt normalt. Det går nok over. Men snakk med helsesøster om det. Be om avlastning hvis du føler for det.

Vi fikk besøk av svigers (de bodde langt unna akkurat da, før vi flyttet nærmere dem). De gjorde husarbeid, laget mat, bar og bysset. Alt jeg gjorde var å gi mat til baby. Det lettet humøret mitt betraktelig!!!.

Ikke sikket du har noen i nærheten som kan avlaste deg??

Mange føler sikkert et press om å fullamme. JEg ammer stort sett hele tiden, men er ikke redd for at ungen skal få i seg MME, så jeg kan få litt fri. Det å vite at ungen tok flaska, gjorde meg mer avslappet, slik at jeg visste at hvis jeg virkelig trengte en liten pause, så kunne far gi mat til baby.

 

Jeg sier det igjen: Dette går seg til! Du er absolutt ikke alene!!

Kroppen skal tilbake til seg selv etter måneder med hormoner, fysiske og psykiske forandringer, du har fått ett nytt liv på godt og vondt, men aller mest GODT!!! (det vil ihvertfall bli mest godt etterhvert).

Du har fått høre masse rosenrøde historier om det å få barn, sett for deg hvor artig det blir å ha en liten "dukke" som du skal kle på, dulle og dikke med. Også blir det ikke helt sånn i starten.

Klart det påvirker humør og sinn!!

 

Jeg tror og håper at om en stund, så er du også verdens lykkeligste mamma!

[Lillevenn33]

Takk for svar Jeg ringte helsestasjonen i dag og de skal komme på hjemmebesøk. Det er "godt" å vite at jeg ikke er den eneste som har (hatt) det sånn. Det blir fint å snakke med HS om dette. Ja, jeg får litt avlastning av familie og det er godt. Håper dette går seg til og at hormonene blir i balanse. Jeg tror dette må være 100% hormonelt, jeg pleier ikke å være sånn og alt i livet mitt er på plass ellers, har ingen grunn til å være deprimert. Ikke lett denne barselsperioden!

[Gjest]

Ikke god følelse å ha i en tid der "alle" forventer at man skal stråle av lykke.

Selv satt jeg og gråt i ca 2 uker etter førstemann var født. Var lei meg og følte at jeg på ett eller annet vis hadde sviktet....... Heldigvis gikk det over etter disse 2 ukene.

Nå som jeg skal i ilden igjen i februar, er jeg mer forberedt på at det kan skje. Sikkert lurt å ta kontakt med HS dersom det ikke går over etter relativt kort tid!!

 

Lykke til! DU ER IKKE ALENE