Er i nytt forhold, den ene uka elsker jeg han, den andre savner jeg...

[Anonym bruker]

min x....hvordan finne ut om jeg virkelig elsker denne nye??

[Anonym bruker]

Sånn har jeg det enda, etter 2 år med "nye typen". Vil gjerne vite hvordan det går over.. !

[Anonym bruker]

hjeg var sammen med min ex fra jeg var 16 til 21, vi bodde sammen fire av årene. Det var jeg som gjorde det slutt, og jeg angret leeenge. Eller, jeg hadde ikke riktige følelser for ham, det var nesten litt bror-søster-aktig, men jeg var jo så utrolig glad i ham, hadde sett for meg resten av livet med ham i 5 år. Han er verdens mest intelligente fyr, savner samtalene over avisa, den ironiske humoren vi hadde sammen, alle de felles interessene.

 

Møtte samboeren min en måned etter at det ble slutt, og ble velmest sammen med ham for å komme over exen. Nå er jeg så lykkelig for hvordan ting ble. De er helt ulike, og det jeg savner ved exen må jeg nok bare leve uten, men jeg ville aldri vært foruten alle de gode sidene til min nåvrende!

 

Jeg tenker fortsatt, etter nesten 6 år, på exen min. Ofte i situasjoner hvor noe spesielt minner meg om ham, elller jeg kommer på en spøk han ville tatt bedre enn sambo. Vet ikke om man noen sinne kommer HELT over en så stor kjærlighet, men med tiden blekner den nok.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

uff ja, er ikke lett...er så mye jeg savner som vi gjorde sammen med barna...alt fra middager, bade de om kvelden, hytteturer, skiturer..alt...og da lurer jeg fælt på hvilke følelser som er de "riktige" hvis du skjønner hva jeg mener...........

[Anonym bruker]

Noen som har noen gode "råd"??

[Anonym bruker]

dytter litt jeg..

[Anonym bruker]

Vanskelig å si hvilke følelser som er "riktige". Men jeg regner med at du har masse følelser for din nye kjæreste, og at selv når du savner exen elsker du fortsatt den nye også?

 

Jeg tror det handler om å ha bestemt seg. Det første halvåret etter mitt brudd vinglet jeg veldig, jeg visste at eksen ville tatt meg tilbake på sekundet, og var ærlig med begge to. Det var vanvittig tungt, kanskje spesielt for de to stakkarene.

 

Da jeg bestemte meg for å virkelig satse på den nye kjæresten min ble det mye enklere. Jeg fikk på¨en måte klargjort for meg selv at det var utelukket å gå tilbake, og at jeg måtte jobbe for å få det til å fungere med han nye.

 

Eksen min og jeg hadde veldig mange felles "urbane" interesser, vi dro i operaen, teateret, kino, satt timesvis med aviser på kaffebar. Han nye hadde aldri satt sin fot hverken på opera, teater eller kaffebar da vi ble sammen. Så da jeg hadde bestemt meg for å satse på ham begynte jeg å invitere han med meg på slikt. Ikke for å gjøre han likere eksen, om du skjønner, men for å få nye minner knyttet til de tingene jeg likte å gjøre med eksen. Nye liker fortsatt ikke teater, men blir gjerne med i operaen, selv om han sjelden skjønner bæret, og han sitter gjerne et par timer på kafe ;-)

 

Samtidig kan jeg nyte alle de tingene han har introdusert for meg, vi er aktive turgåere i nordmarka, reiser på hardangervidda i feriene og drar på fisketurer. Ting jeg aldri hadde gjort før.

 

Vet ikke hva jeg prøver å si jeg, annet enn at du må bestemme deg for om du virkelig vil satse på han nye, og så fremheve det du elsker ved ham, skape nye minner over både eks-liknende settinger og nye settinger.

 

Ano 19.13

[Anonym bruker]

Takk for svar! Når min nye kjæreste foreslår ting jeg gjorde med minx, savner jeg han og fellestiden med barna sykt mye....i dag har jeg faktisk bare grått..fordi jeg ikke er klar på følelsene mine...min nye elsker meg, og gjør alt for at dette forholdet skal fungere...med dine og mine barn synes jeg alt er så mye verre...tenker på at det er pappaen som burde vært til stede osv................blir gal av dette jeg....er fortsatt veldig glad i x, og merker at jeg blir litt"sjalu" når han møter nye jenter......tanken på aldri og gjøre alle tingne felles lenger, ferier osv skremmer meg............

[Anonym bruker]

annerledes når dere har felles barn ja, det ser jeg. Men det høres nesten ut som det er familiekonstellasjonen du savner mest, ikke selve exen? Det er mange følelser rundt et samlivsbrudd med barn involvert, dårlig samvittighet for eksempel, og savn etter å være en "ordentlig" familie.

 

Men om du var sammen med xen din lenge, og har vært sammen med han nye en krot periode må du gi det tid. Om det viser seg at han er mannen for deg vil dere jo bli familie! Barna har fortsatt pappaen sin, men når barna er hjemme hos dere er det du og din nye kjæreste og barna som er familie, som spiser frokost sammen, reiser på turer..

 

At du er glad i exen kommer vel kanskje ikek til å gå over, har gått over fem år for min del og jeg er fortsatt glad i ham og savner ham, men det er ikke så altoverskyggende lenger, jeg sitter nesten aldri og tenker på hvordan livet hadde vært nå om det ble oss den allikevel.

 

 

Ano fra tidligere i tråden :-)